Under Kristian 4. (1596-1648) fikk København praktbygninger som kjennetegner en ekte hovedstad.

Guide: Kristian 4.s København

Arven etter Kristian 4. ses overalt i København. Byggverkene hans gjorde den danske hovedstaden til en europeisk metropol. Men som konge var han en katastrofe. Skriv ut København-guiden eller ta en interaktiv tur med Google Earth.


For utlendinger var København alt annet enn imponerende: Den dansk-norske hovedstaden manglet all den overdådige prakt som kjennetegnet søreuropeiske metropoler, og de 30 000 innbyggerne var stuet sammen på et inneklemt område. Det var overhodet ikke en hovedstad som kledde den ambisiøse Kristian 4.

I 1596 ble han kronet til konge over Danmark og Norge og bestemte seg straks for å gjøre København til en av Europas prektigste byer. Fra faren hadde han arvet en bugnende statskasse, og den fikk ikke anledning til å samle støv. Pompøse bygninger som Børsen, Rosenborg og Rundetårn skjøt opp, og hovedstaden ble utvidet til det dobbelte.

Kongen var så opptatt av å forvandle København at han personlig kontrollerte håndverkernes arbeid. På byggeplassene kunne han for eksempel finne på å kritisere murermesteren for at kalken klumpet seg i mørtelen.

Hadde Kristian 4. bare holdt seg til å bygge, ville han trolig gått over i historien som Danmark-Norges beste konge.

Kristian 4. satte stormakten over styr

Men ambisjonene hans strakk seg lenger enn som så. I 1625 overhørte han alle advarsler og trakk riket inn i 30-årskrigen – en uoversiktlig konflikt som skyldtes religiøse stridigheter.

Innblandingen var katastrofal for Kristian 4. Han led et smertelig nederlag og ble tvunget til å betale ti tønner gull i krigsskadeerstatning. For å gjøre vondt verre hadde de rivaliserende svenskene hellet med seg i krigen og benyttet anledningen til å angripe et svekket Danmark-Norge i 1643. To år senere måtte kongen se seg slått og avgi store landområder til Sverige.

Kristian 4. overtok en stormakt, men etterlot seg et land som hadde satt sin posisjon som stormakt over styr for alltid.

Klikk deg gjennom rundturen ved hjelp av lenkene nedenfor - eller skriv ut en PDF eller prøv Google Earth-versjonen via lenkene til høyre.

Astronom fikk kontor i en kirke

Det omtrent 35 meter høye tårnet har ingen trapper. Dermed var det mulig å kjøre opp til toppen med vogn.

1. Rundetårn

Adresse: Købmagergade 52A

For Kristian 4. handlet astronomi om mye mer enn stjernenes plassering. Som nesten alle tidens dannede mennesker var han overbevist om at stjernene hadde betydning for livet på jorden, og at astrologi og astronomi var to sider av samme sak. Det var en av grunnene til at kongen ville bygge et tårn der vitenskapsfolk kunne observere stjernehimmelen. Han håpet at de da ville kunne lage mer presise horoskoper.

Som leder for det kommende observatoriet ansatte kongen Christian Sørensen Longomontanus – elev av den legendariske Tycho Brahe, som grunnla den moderne astronomien. Longomontanus ville plassere tårnet langt utenfor København. Men kongen mente at et sentralt plassert tårn også kunne tjene et praktisk formål som kirketårn – og inngå i forsvaret av byen om det skulle bli nødvendig.

Byggingen av det nesten 35 meter høye Rundetårn ble fullført i 1642, mens den tilhørende Trinitatis kirke ble innviet i 1656. Tårnet har ikke trapper, men en snegleformet gang som fører helt til topps. Da kunne forstanderen uten anstrengelse transportere bøker og astronomiske instrumenter helt opp i tårnet i en vogn.

Neste stopp: Rosenborg, 750 meter

Slottet var et elskovsrede

1. Rosenborg

Adresse: Øster Voldgade 4A

«Hjertens allerkjæreste hjerte (...) hjertens allerkjæreste mus». Kristian 4. var oppover ørene forelsket, og gjorde ikke noe for å skjule sine følelser i kjærlighetsbrevet han skrev i 1615 til den bare 17 år gamle Kirsten Munk, datter av Danmarks stattholder i Norge, Ludvig Munk. De ble gift samme år, og bosatte seg på Rosenborg slott.

Det første spadestikket var tatt i 1606, men først i 1624 ga kongen Rosenborg navn. Historikerne mener at Kristian 4. valgte navnet for å fortelle at slottet var et kjærlighetsrede.

Kristian 4. oppholdt seg på Rosenborg så ofte han kunne. Slottet var innredet med alskens luksus, som blant annet badeværelser med rennende vann og toaletter – såkalte «hemmeligheter» med avløp som ledet vannet direkte ned i slottets vollgrav.

Kristian 4. brukte Rosenborgs riddersal til dans, mens senere konger benyttet rommet som audienssal.

Kaminene i stuene holdt ikke bare kulden på avstand, de bidro også til en konstant «parfymert» duft i gangene, ettersom Kristian 4. insisterte på å bruke velluktende ved. Til sønnens bryllup i 1634 importerte han for eksempel store mengder kostbart appelsintre for å skape den rette duften.

I dag kan turister se kongehusets kronjuveler i kjelleren.

Neste stopp: Nyboder, 900 meter

Verdens første sosialboliger

Marinens folk var uunnværlige for kongen. Derfor bygde han nye og bedre boliger til dem.

3. Nyboder

Adresse: Krokodillegade

Marinen utgjorde ryggraden i forsvaret, noe Kristian 4. visste å forvalte. Han gjorde alt for å sikre sjøfolkene best mulige forhold, og bedre boliger var et opplagt sted å begynne.

Københavnerne bodde nemlig i falleferdige hus, og byen var både skitten og lite tiltalende. I et kongelig skriv sparte ikke Kristian 4. på kruttet når han beskrev forholdene i indre København:
«Her fins mye uorden med skitne og urene gater (...) årsaken er at borgerne kaster (...) skitt og søppel fra gårdene sine og lar det ligge på gater og streder».

Dette slapp marinens menige og familiene deres fra og med 1631. Da ble det etablert et nytt boligområde, som det plutselig ble plass til da Kristian 4. utvidet København mot øst. Strøket ble etter hvert kjent som Nyboder. Husene var passende nok malt i rødt og hvitt, som det danske flagget. Og standarden på de rundt 200 boligene var mye høyere enn det vanlige folk var vant med.

Med tiden forfalt husene, og mange eiendomsspekulanter har opp gjennom årene forsøkt å jevne strøket med jorden. Selv en marineminister støttet opp om det ønsket, og uttalte at Nyboder var «blottet for hyggens og hygienens mest elementære krav».

I dag er husene renovert, og har status som et av verdens eldste sosiale boligprosjekter. Ansatte i marinen har stadig fortrinnsrett til boligene, som nå er malt i en karakteristisk okergul farge.

Neste stopp: Kastellet, 1 kilometer

Vollene ga vern mot svenskene

Kastellet fungerte som den absolutt siste forsvarsbastion.

4. Kastellet

Adresse: Kastellet 1

Sverige var Kristian 4.s evige hodepine. NaboIandet utfordret konstant Danmark-Norges posisjon som Nordens absolutte stormakt, og kongen måtte hele tiden tenke på rikets forsvar. Et ledd i arbeidet med å forsvare København mot svenskene var byggingen av Kastellet, som ble påbegynt i 1626.

Kastellet var den absolutt siste forsvarsbastionen hvis fienden skulle angripe København: Det lå ved Øresund slik at kongen og andre høytstående personer i et nødstilfelle kunne bli evakuert direkte fra Kastellet.

Fra 1658 til 1660 beleiret svenskene København, og Kastellet var en sentral del av byens forsvar.

Kristian 4. drømte opprinnelig om å bygge et lite slott på stedet, der han og kongefamilien kunne være trygge ved et eventuelt angrep på byen. Men planene ble fort skrinlagt fordi statskassen var tom. Han fikk heller ikke gleden av å se det endelige resultatet før sin død. I stedet sørget sønnen, Fredrik 3., for at festningen ble ferdigstilt.

I dag er Kastellet en av Nord-Europas best bevarte festninger, og det danske forsvaret holder fortsatt til i bygningene. Det var årsaken til at Kastellet var blant de første målene Nazi-Tyskland kastet seg over da Danmark ble invadert og okkupert under andre verdenskrig.

Neste stopp: Holmens kirke, 1,9 kilometer

Sjømenn ba til Gud i gammel smie

Holmens kirke fikk bare et spir, fordi et tårn ville skygge for Kristian 4.s utsikt fra slottet.

5. Holmens Kirke

Adresse: Holmens Kanal 21

Kristian 4. gjorde alt for å skjemme bort marinen, og i 1619 fikk den til og med sin egen kirke: Holmens kirke. Bygningen hadde opprinnelig vært brukt som ankersmie for et av marinens verft som lå i nærheten, men den kunne passe til å bli ombygd til kirke, mente Kristian 4.

I løpet av et par år måtte han likevel innse at ankersmien var for liten, og det ble satt i gang en utbygging. I 1641 sto kirken ferdig i nederlandsk renessansestil – tidens mest brukte stilart.

Kongen nektet imidlertid å utstyre kirken med tårn. Det ville nemlig spolere utsikten hans fra Københavns slott. I stedet fikk Holmens kirke bare et spir.

Dronning Margrethe 2. og prins Henrik ble viet i kirken i 1967.

Bygningen slapp unna de store bybrannene som herjet København på 1700-tallet. Derfor er mye av interiøret fra 1600-tallet fremdeles intakt – inkludert prekestolen og altertavlen fra 1691.

Neste stopp: Børsen, 250 meter

København skulle bli en metropol

Dragespiret fra 1625 gjør Børsen til et berømt landemerke.

6. Børsen

Adresse: Slotsholmsgade

Dersom det var opp til Kristian 4., skulle København bli kjent som Portus Celeberrimus Daniæ – Danmarks berømte havn. Et ledd i den planen var byggingen av en varebørs i 1624. Kongen tilla nemlig handelen stor betydning, og mente at Børsen ville gi København en posisjon som en av Europas metropoler.

Børsen lå på Slotsholmen – maktens sentrum i Danmark-Norge.

Men Børsen ble en skuffelse. Bygningen var altfor moderne for konservative københavnske kjøpmenn, og det ble vanskelig for Kristian 4. å få leid ut boder og lager. Til slutt var han nødt til å selge underskuddsforetaket fordi han hadde havnet i pengenød etter nok et mislykket krigseventyr. I 1647 kjøpte en mektig kjøpmann bygningen for 50 000 riksdaler. Det tilsvarer omtrent 50 millioner kroner i dagens valuta.

I dag er bygningen i privat eie og derfor ikke åpen for turister til faste tider.

Neste stopp: Tøjhuset, 350 meter

Militært supermarked var verdens største

Havnebassenget i Tøjhuset eksisterer ikke lenger. Det er for lengst fylt igjen.

7. Tøjhuset

Adresse: Tøjhusgade 3

På en reise i 1597 hadde Kristian 4. sett Nord-Europas største militærdepot i Dresden, og bestemt at København skulle ha et tilsvarende – bare større. Året etter begynte arbeidet med Tøjhuset, som med et areal på vel 3700 m² ikke bare var det største anlegget i København, men sannsynligvis det mektigste i sitt slag i verden.

Bare Arsenalet i Venezia kunne måle seg med Tøjhuset, som oppbevarte alt utstyret en hær på 60 000 mann hadde behov for – fra musketter til kanoner og harnisker. Midt i anlegget lå et fire meter dypt havnebasseng. Her kunne krigsskipene enkelt legge til og bli utrustet.

I Tøjhuset er det i dag et militærmuseum. Blant de utstilte gjenstandene er et rytterharnisk som trolig har tilhørt Kristian 4.s sønn.

Tøjhuset var Kristian 4.s stolthet, men i 1647 måtte han se alt sammen forsvinne foran øynene sine. En dag i februar satt Jan Jansens sønn nemlig i Tøjhuset og fylte krutt på bomber.

Gutten kjente åpenbart ikke til sikkerhetsreglene, for han hadde valgt å utføre arbeidet like ved en kakkelovn. Kort tid etter hadde bygningen brent ned til grunnen, og Europas mektigste våpenkammer var historie.

Bare en del av Tøjhuset ble gjenreist. Det blir stadig oppbevart våpen i bygningen, ettersom det i dag er museet for dansk militærhistorie som holder til der.

Neste stopp: Christianshavn, 1,1 kilometer

Kristian 4. bygde Nordens Amsterdam

Arkitekturen i Christianshavn er til forveksling lik Amsterdams.

8. Christianshavn

Adresse: Overgaden oven Vandet

Danskene hadde ikke peiling på handel, mente Kristian 4. Han gjorde derfor alt for å lokke de, etter hans mening, driftigere nederlenderne til landet.

Overfor København, på øya Amager, grunnla han i 1618 en ny by i nederlandsk stil – med kanaler og smale hus – og kalte den Christianshavn. Byen, som i dag ligger midt i København, var tenkt som en mønsterby som skulle vise københavnerne hvordan nederlenderne gjorde ting. Og om nødvendig kunne Christianshavn også utgjøre hovedstadens fremskutte forsvarsbastion.

Snart måtte Kristian 4. innse at drømmen om en driftig mønsterby var et langt lerret å bleke. Øya Amager lokket ikke, og det tok lang tid før det ble bygd på alle tomtene. Det var ikke før i 1980-årene at Christianshavn omsider ble en av Københavns mest attraktive bydeler. I dag koster det flere millioner kroner å skaffe seg en leilighet i det populære strøket.

Ekstratur: Kongens elskede fristed

I Frederiksborg slott er det i dag et kunstmuseum.

For Kristian 4. hadde Frederiksborg slott bare én feil. Det lå i Hillerød, langt fra København.

Kongen bygde slottet i årene 1600-1620, og sørget for at det ble fylt med eksklusive detaljer. I Riddersalen brukte 26 billedhoggere sju år på å fullføre takdekoren, som i likhet med audienssalen tar pusten fra de besøkende. Begge rommene hadde da også det uttrykte formål å imponere utenlandske gjester.

Kanskje du er interessert i