Victoria ble kronet til dronning som 18-åring, og satt på tronen i 63 år.

Guide: Viktoriatidens London

På 1800-tallet var London verdens sentrum der britenes dronning Victoria styrte et enormt imperium. En stor del av severdighetene millionbyen er kjent for i dag, ble til i hennes regjeringstid. Skriv ut og les guiden eller se den på Google Earth.


Med rundt seks millioner innbyggere hadde London mot slutten av 1800-tallet vokst til den største byen i menneskehetens historie. ­Imperiets regent – ­dronning Victoria – brukte millioner av pund på byggeprosjekter som skulle vise Storbritannias makt og velde, og blant britene var den generelle holdningen at metropolen deres var på høyde med – eller til og med overgikk – antikkens Roma. Et populært ordspråk sa at «den som er lei av London, er lei av livet».

Men britene visste også at en annen virkelighet lurte bak den vakre fasaden. «Ingen andre steder finner man overflod og fattigdom og luksus og lidelse så tett på hverandre som i London», skrev en av byens innbyggere om den sosiale situasjonen i byen på 1800-tallet.

Rik og fattig

Londons befolkning var mer enn seksdoblet siden begynnelsen av 1800-tallet, og de fattige var stuet sammen under usle forhold. Sykdom og kriminalitet herjet de overfylte slumkvarterene, der Jack the Ripper og andre mørkemenn spredte redsel nattestid.

Byens rikeste måtte også venne seg til de nye forholdene. Penere strøk med store, hvitmalte boliger skjøt opp vest i byen – langt unna slummens støy og skitt. Her kunne overklassen spasere i Kensington Gardens om dagen og gå på konsert i Royal Albert Hall om kvelden.

Victorias død i 1901 varslet slutten på det britiske imperiets storhetstid. Langsomt – bit for bit – ­mistet britene koloniene. Men de overdådige bygningene fra viktoriatiden står fremdeles og ­­vitner om årene da millionbyen London var verdens sentrum.

Innholdet fortsetter etter annonsen

Landemerke knyttet byen sammen

Over 400 mann arbeidet i åtte år med å bygge Tower Bridge, som sto ferdig i 1894.

1. Tower Bridge

Tower Bridge Road, London SE1 2UP
www.towerbridge.org.uk

Mot slutten av 1800-tallet var broene over Themsen en irriterende flaskehals for Londons raskt voksende befolkning. Noe måtte gjøres, og bystyret nedsatte en komité som skulle stå for utformingen av en ny og spektakulær bro.

Etter åtte års bitre diskusjoner valgte byarkitekten sitt eget forslag: en kombinert henge- og klaffebro, der en gangbro mellom to mektige tårn sikret fotgjengere fri bane, selv når broklaffene var oppe.

De originale maskinene fra broens motorrom kan ses på Tower Bridge-museet.

Den nye broen åpnet i 1894, og var inspirert av en skotsk middelalderborg. Men bak fasaden var den et ­teknisk vidunder. Hver broklaff veier 1200 tonn, og et sinnrikt system med to kraftige dampmaskiner og seks enorme stempler kunne ­åpne klaffene på bare ett minutt.

Ikke alle byens borgere var begeistret for den særpregede broen, men skipstrafikken var stor. De første årene ble Tower Bridge åpnet mer enn 6000 ganger i året. I dag skjer det rundt tusen ganger i året.

Neste stopp: Whitechapel, 1500 meter.

Jack the Rippers nabolag

I viktoriatiden var bydelen Whitechapel befolket av et sammensurium av fattige, syke og kriminelle.

2. Whitechapel

Brushfield Street, London E1 6EW

16. juli 1901 trykte avisen Daily Mail en artikkel om Dorset Street i bydelen Whitechapel. Gaten ble kalt «den verste gaten i London» og hjemsted for «alt som er ondt». De som bodde her, ble beskrevet som tyver og mordere.

I 1888 spredte Jack the Ripper frykt i Whitechapel med drapene på minst fem prostituerte.

Artikkelen vakte betydelig oppsikt, men den oppsummerte i stor grad hvordan londonerne oppfattet bydelen Whitechapel. I viktoriatiden hadde det en gang så idylliske området utviklet seg til en verden preget av fattigdom, overbefolkning, forurensning og kriminalitet.

Bydelens dårlige rykte ble enda verre i slutten av 1880-årene, da seriemorderen Jack the Ripper herjet i området. I Whitechapels mørke smug og bakgårder fant Jack the Ripper sine ofre blant de utallige prostituerte. Med kirurgisk presisjon lemlestet og parterte han minst fem kvinner før han forsvant i natten. Londons befolkning var skrekkslagen. Tross et utall teorier er Jack the Rippers identitet aldri blitt avslørt.

Det er ikke mye igjen av den gamle Dorset Street. Deler av gaten er gjort om til et parkeringshus.

Siden dronning Victorias tid har Whitechapel blitt renovert flere ganger, og mange av de gamle gatene er nå forsvunnet. Bydelen er i dag i ferd med å bli et hipt, multikulturelt strøk bebodd av blant annet kunstnere.

Neste stopp: Simpson's Tavern, 1200 meter.

Spis som i gamle dager

Simpson's Tavern ligger mellom moderne bygninger midt i Londons finansdistrikt.

3. Simpson's Tavern

Ball Court, 38½ Cornhill, London EC3V 9DR
www.simpsonstavern.co.uk

I et trangt smug i hjertet av London ligger Simpson's Tavern. Spisestedet ­åpnet i 1757, men dagens inngangsparti og innredning stammer fra midten av 1800-tallet, da stedet var et av byens utallige «chophouses» – billige spise­steder. I Simpson's Tavern kan gjestene få seg et måltid, servert slik det var vanlig i ­viktoriatiden.

På den tiden satt gjestene på lange trebenker i små båser, og britene visste å sette pris på retter fra det rustikke kjøkken. På menyen i dag står derfor blant annet «cottage pie» og «cold York ham».

Neste stopp: Trafalgar Square, 3200 meter.

Plass hyller ærerik seier

Trafalgar Square blir i dag blant annet brukt til demonstrasjoner og til feiring av Englands sportslige triumfer.

4. Trafalgar Square

Trafalgar Square, London WC2N 5DN

Midt på Trafalgar Square troner admiral Nelson som et symbol på viktoriatidens mektige Storbritannia. På en 51 meter høy søyle skuer han i kjent positur ut over plassen, som er oppkalt etter hans legendariske seier over franskmennene utenfor Kapp Trafalgar i 1805. Under Nelsons faste blikk haster fastboende og turister forbi, eller setter seg ned og tar en pause.

Plassen skulle ha vært oppkalt etter kong Vilhelm 4. (1765-1837), men da den sto ferdig i 1845, måtte han vike for Storbritannias ­største sjøhelt. Til gjengjeld fikk Vilhelm 4. det nordvestlige hjørne av plassen til rådighet. Området ble stående tomt i mange år fordi kongen ikke etterlot seg nok penger til å finansiere en statue.

På slutten av 1800-tallet var plassen åpen for trafikk.

Først i 2001 ble det bestemt at Vilhelm 4.s hjørne skulle utsmykkes med skiftende moderne kunstverk. På Trafalgar Square ligger også The National Gallery, som tilbyr gratis adgang til museets store kunstsamling.

Neste stopp: Westminster Palace, 750 meter.

Skattereform la parlamentet i ruiner

Klokken i Houses of Parliament – populært kalt Big Ben – slo sitt første slag 31. mai 1859.

5. Westminster Palace

Bridge St, City of Westminster, SW1A 2PW
www.parliament.uk

Den imponerende parlamentsbygningen ved bredden av Themsen er resultat av ­en skattereform i 1834. Etter reformen skulle en del av arkivene destrueres i en ovn som ble overopphetet og førte til en brann i den gamle parlaments­bygningen. En arkitektkonkurranse utløste en strid mellom tilhengere av henholdsvis nyromansk og nygotisk byggestil. Forkjemperne for nygotikken vant, og dermed kunne byggingen av det nye Westminster Palace begynne.

Bygningen rommer Overhuset, Underhuset, rundt 1100 kontorer, hundre trapper og 4,8 kilometer ganger. Offentligheten har begrenset adgang til Westminster Palace. Utenlandske besøkende kan komme inn i parlamentet på hverdager i august og september.

Neste stopp: Belgrave Square, 2100 meter.

Verdens dyreste adresse lå i London

6. Belgrave Square

Belgrave Square, London SW1X

Husene i området Belgravia sentralt i London ble bygd på begynnelsen av 1800-tallet. De vakre bygningene skulle huse Londons overklasse, som ville ha større avstand til millionbyens enorme underklasse. Det luksuriøse området var – den gang som i dag – en av verdens absolutt dyreste adresser.

De gamle bygningene i området er blitt renovert, og huser i dag moderne boliger og butikker.

Neste stopp: Royal Albert Hall, 2000 meter.

Kulturbygg hyllet avdød prins

Med sin særegne arkitektur er Royal Albert Hall blitt en ikonisk bygning.

7. Royal Albert Hall

Kensington Gore, London SW7 2AP
www.royalalberthall.com

I Vest-Londons vakre museumsområde ligger Royal Albert Hall. Den imponerende konsertsalen sto ferdig i 1871, og ble oppkalt etter dronning Victorias mann, prins Albert, som var død ti år tidligere. Helt til hun døde i 1901 sørget Victoria over sin Albert, og hun ga utallige monumenter og bygninger navn etter ham.

Royal Albert Hall danner rammen rundt mer enn 350 arrangementer i året – blant dem BBCs tradisjonsrike promenadekonserter. Salen har mer enn 7000 seter. Bygningens karakteristiske sand- og mursteins­fasade er prydet av en 250 meter lang frise som representerer «kunstens og vitenskapens triumf».

Victoria elsket sin Albert høyt. Hun var knust da han døde, og gikk siden bare kledd i svart.

Siden åpningen har det vært mer enn 50 000 arrangementer i bygget. Det sies gjerne litt på spøk at en kunstner først fortjener folkets respekt når han eller hun har opptrådt i Royal Albert Hall.

Neste stopp: Kensington Gardens, 100 meter.

Victorias hage ble offentlig park

Her kunne borgerskapets barn leke trygt, adskilt fra pøbelen i Hyde Park.

8. Kensington Gardens

London W2 2UH

Kensington Gardens er en av Londons grønne lunger. Den 1,1 km² store parken ligger i forlengelsen av Hyde Park, og det er ikke lett – særlig ikke for turister – å vite hvor den ene av de to parkene slutter og den andre begynner.

Kensington Gardens ble anlagt i 1728-1738 som privat hage for kong Georg 2. og dronning Karoline, som residerte i Kensington Palace. Parken ble gjerdet inn, og var til langt ut på 1800-tallet utilgjengelig for alle andre enn de kongelige og deres gjester. Etter hvert ble den åpnet for allmennheten – imidlertid bare «de som var respektabelt kledd».

Hagens fem meter høye statue av prins Albert er belagt med bladgull.

I parken kan man se Albert Memorial, som dronning Victoria fikk reist til minne om sin elskede mann, prins Albert. Vakkert eller ei – monumentet er fremdeles verdt et besøk.

Neste stopp: Paddington Station, 1850 meter.

En gigant i metall

Dagens stasjon sto ferdig i 1854, men allerede fra 1838 var området endestasjon for tog blant annet fra Wales.

Paddington Station

Praed Street, Paddington, W2 1HQ

«Jeg vil konstruere en stasjon etter mitt eget hode». Det skrev viktoriatidens fremste ingeniør, Isambard Brunel, til sin venn Matthew Digby Wyatt. Han tilføyde nonsjalant at han ikke hadde tid til detaljer og ornamenter, og derfor ville bygge «en gigant i metall».

Paddington er nylig blitt renovert, og fremstår nå som en moderne tog- og undergrunnstasjon.

Ved innvielsen av Paddington Station i 1854 presenterte Brunel de overdekte perrongene som stasjonen er berømt for. I dag passerer ­over 30 millioner reisende årlig under det imponerende 210 meter lange glasstaket, som hviler på tre 31 meter brede metallhvelvinger.

Ingeniøren Isambard Brunel bygde alt fra broer og jernbanestasjoner til verdens største dampskip.

Paddington er også endestasjon for verdens første undergrunnsbane: «Metropolitan Railway». Den sto ferdig i 1863, og var en stor arkitektonisk bragd, med spor i tre etasjer. Allerede fra innvielsen hadde banen mer enn 25 000 reisende daglig.

Ekstraturer!

Crossness Pumping Station

Crossness Pumping Station

www.crossness.org.uk

I årene 1859-65 ble Londons kloakksystem oppgradert og utstyrt med flere pumpestasjoner. De er siden gått ut av bruk, men i Crossness kan nysgjerrige oppleve en av de gigantiske motorene som ledet vekk byens spillvann.

Besøk et viktoriansk hjem

www.geffrye-museum.org.uk

Geffrye-museet i det nordlige London inviterer blant annet til besøk i et typisk viktoriansk hjem.

I viktorianske hjem fantes ofte samlinger av alt fra kunst og konkylier til porselen og askebegre.

Viktorianerne var moteløver og samlere, og 1800-tallets hjem minnet på mange måter om små, overfylte museer. Alt som var nytt og spennende ble kjøpt og vist frem i de mørke stuene, der små skjødehunder – rasene varierte med motene – holdt de rike viktorianske kvinnene med selskap.

Kanskje du er interessert i

Innholdet fortsetter etter annonsen

Innholdet fortsetter etter annonsen