Nero står for ettertiden som en av Romas mest brutale keisere.

Historisk guide: Keiser Neros Roma

Nero var så forhatt at motstanderne hans forsøkte å slette alle spor etter ham da han døde. De storslåtte byggverkene hans ble revet, og statuer av ham ødelagt. Men den beryktede herskerens fingeravtrykk kan fremdeles ses flere steder i Roma.


«Selv om hans tankeløse, ekstravagante, griske og grusomme handlinger i begynnelsen foregikk skjult og sporadisk – og ble tilskrevet ungdommelig tåpelighet – kunne ingen være i tvil om at de skyldtes brister i hans karakter».

Keiser som 17-årig

Slik innledet den romerske historikeren Suetonius sin lange oppramsing av keiser Neros mange ugjerninger – som spenner fra løgnaktighet og voldtekt til incest og drap. I sin 14 år lange regjeringstid sto Nero i spissen for et ødselt og brutalt styre som romerne ikke hadde opplevd maken til tidligere. Og nesten 2000 år etter hans død huskes keiseren fremdeles som Romas mest nådeløse og ekstravagante hersker.

Den 17 år gamle Nero inntok tronen i år 54 e.Kr., som den yngste romerske keiser noensinne. Alt var fred og idyll. Den unge lederen var omgitt av dyktige rådgivere, og nøt folkets respekt. Men i takt med at han fikk smaken på maktens sødme, tok de blodtørstige sidene av hans karakter over. Snart rensket Nero systematisk ut politiske motstandere, og enhver rival til tronen – selv hans egen mor, kone og halvbror – ble snikmyrdet på keiserens ordre.

Ifølge Suetonius utviklet Nero seg til en sadist som drepte tilfeldige ofre, veltet seg i bisarre sexutskeielser, og holdt fester som fikk romerne til å måpe. Pengene ble sikret gjennom kraftig beskatning og jord konfiskert fra overklassen.

En stor del av midlene brukte den paranoide herskeren på å oppføre enorme bygninger og monumenter til sin egen ære. Spesielt imponerende var det gigantiske palasset Domus Aurea, der Nero fikk reist en 35 meter høy, gyllen statue av seg selv.

Etter hvert la keiseren seg ut med sine egne generaler og embetsmenn, og opprør truet overalt i det mektige riket. Selv pretorianergarden – Neros egne livvakter – støttet åpenlyst et opprør. I panikk flyktet Nero ut av Roma og gjemte seg på et landsted. Da motstanderne erklærte ham fredløs, så Nero selvmord som eneste utvei. Før sin død uttalte han de berømte ordene: «Hvilken kunstner mister ikke verden i meg!»

Følg ruten ved at klikke på lenkene nedenfor

1. Domus aurea: Neros gylne hus

Domus Aurea var et av historiens største palasser med sine 300 rom. Tak og vegger var pyntet med blant annet edelsteiner, elfenbein og fargerike fresker.

Neros gylne hus

Adresse: Viale della Domus Aurea

«Nå kan jeg endelig bo i et hus som er et menneske verdig», utbrøt Nero da den nye boligen hans sto ferdig i år 68. Domus Aurea hadde over 300 overdådig utsmykkede rom, og var dekorert med kostbart bladgull. Palassets nøyaktige størrelse er usikker, men arkeologer mener at det dekket et område som tilsvarer rundt 200 fotballbaner. «Forhallen var så høy at en kolossal statue av ham selv på 120 fot (35 meter, red.) fikk plass der (...) samt en kunstig innsjø så stor som et hav», skrev historikeren Suetonius.

Nero bodde i Domus Aurea under et år, før etterfølgerne hans la palasset i ruiner og bygde nytt oppå dem.

I dag kan rommene fra en av fløyene ses 100 meter nordøst for Colosseum. De inneholder blant annet fresker som gir et inntrykk av palassets storhetstid.

Ruinene kan tidvis være avsperret, fordi arkeologer fortsatt arbeider med å redde de enestående veggmaleriene fra fuktskader og jordras.

Neste stopp Circus Maximus 900 m

2. Circus Maximus

Løp med stridsvogner var svært farlige, og endte ikke sjelden med dødsfall.

350 000 så hesteveddeløp

På et grønt område sør for Forum Romanum går romerne tur, jogger eller har piknik. For 2000 år siden kunne man på samme sted høre hestevrinsk, jublende tilskuere og dødsskrik.

I sin storhetstid var hippodromen Circus Maximus 600 meter lang og 200 meter bred. Det enorme underholdningskomplekset hadde plass til 350 000 tilskuere, som kunne more seg med blant annet gladiatorkamper, festlige parader og offentlige henrettelser av Romas kristne. Særlig de populære hesteveddeløpene trakk mange romere, og iblant hoppet keiser Nero selv opp på en stridsvogn og kjørte med. Blant annet kan ruinene av de gamle «startboksene» ennå ses.

I dag brukes området ofte til arrangementer som festivaler og konserter.

Veddeløpsbanens midtlinje er ennå synlig på gressteppet.

Neste stopp Den tarpeiske klippe 400 meter

3. Den tarpeiske klippe

De mest forhatte forbryterne ble kastet ut fra Den tarpeiske klippe.

Adresse: Via di Monte Caprino & Via del Tempio di Giove

Forræderne ble dyttet i døden

For en romer fantes det ikke en mer ydmykende og skamfull død enn å bli kastet ut fra Den tarpeiske klippe ved sørspissen av Kapi-tolhøyden. Henrettelsesformen var derfor stort sett forbeholdt Romerrikets mest forhatte mordere og forrædere. Men fysisk og mentalt handikappede romere ble også kastet ut fra den bratte klippen, fordi de ble sett på som forbannet av gudene.

Henrettelse ved fall var særlig utbredt i republikkens tid frem til år 31 f.Kr., men også keiserne kastet uønskede personer i døden. Sextus Marius, den rikeste mannen i provinsen Hispania, ble kastet fra klippen etter incestanklager, fordi keiser Tiberius, en slektning av Nero, ville konfiskere de verdifulle gruvene hans.

Klippen er nå utstyrt med trapper og benker slik at besøkende kan nyte utsikten over Roma.

Neste stopp Pompeius' teater 800 meter

4. Pompeius' teater

Det store teaterets møtesal kan ses ved Via Florida.

Adresse: Largo di Torre Argentina

Nero sang for folket

Nero betraktet seg selv som en gudbenådet kunstner, og opptrådte med poesi og lyrespill – til stor forargelse for Romas overklasse. Han fremviste sine evner blant annet i Pompeius' teater, hvis ruiner kan oppleves flere steder rundt Campo de' Fiori-plassen. Blant annet kan deler av teaterets møtesal og latriner ses ved Via Florida. Mange nyere bygninger er bygd oppå det gamle teateret, og i flere kafeer og restauranter i området kan gjestene spise omgitt av teaterruiner.

Neste stopp Mamertinerfengselet 750 meter

5. Mamertinerfengselet

Et alter pryder i dag rommet der Peter ble holdt innesperret.

Adresse: Clivo Argentario 1

Apostelen Peter fengslet av keiseren

Midt i det 1. århundre begynte de første kristne å dukke opp i Roma. Blant dem var apostelen Peter, som ivrig forkynte Jesu budskap.

Romerne var vant til et virvar av sekter og religioner, og betraktet de kristne som bare en av mange menigheter. Men da det brøt ut en stor brann i år 64 e.Kr., snudde stemningen. Av frykt for selv å få skylden for brannen utpekte keiser Nero de kristne som skyldige. Og snart ble Jesus-tilbederne brent levende eller kastet til ville dyr i Romas amfiteatre.

Ifølge overleveringen beordret Nero apostelen Peter arrestert og innesperret i det såkalte Mamertinerfengselet – en mørk, fuktig fangekjeller i en gammel sisterne. Rommet, der besøkende i dag kan se et alter, ble brukt til henrettelser. Likene ble kastet i kloakken.

En historie forteller at Peter fikk en kilde til å springe i fangekjelleren. Med den døpte han de to fangevokterne sine, før han selv ble korsfestet.

Peters fengsel befinner seg nå under San Giuseppe dei Falegnami-kirken nær Forum Romanum. Det er gratis adgang, men det forventes at besøkende legger noen mynter på kirkens innsamlingsbøsse.

Neste stopp Curia 100 meter

6. Curia

Neros reformer skapte så mye raseri at en gruppe senatorer ville styrte ham.

Adresse: Largo Romolo e Remo

Senatorer ville myrde Nero

I løpet av sin regjeringstid ble Nero stadig mer upopulær i Romas senat. Offisielt delte de to partene den politiske makten, men i praksis bestemte keiseren alt. Makten brukte han til blant annet å trumfe gjennom skatt- og jordreformer, som særlig rammet rike senatorer hardt.

I år 65 bestemte en gruppe senatorer seg for å myrde Nero og innsette en ny keiser. Men planen ble avslørt av en forræder, og 19 senatorer ble dømt til døden.

Curia på Forum Romanum var et av senatorenes samlingssteder. Bygningen har blitt renovert flere ganger, og er en av få bygninger fra romertiden som i dag ikke ligger i ruiner. Senatsbygningen blir ofte brukt til utstillinger av blant annet statuer fra antikken.

Neste stopp Rostra 50 meter

Curia står fremdeles slik den gjorde for 2000 år siden.

7. Rostra

Rostraen har fått navn etter skipsstavnene som den opprinnelig var pyntet med. Hullene etter dem er fremdeles synlige på plattformen.

Adresse: Largo Romolo e Remo

Det var særlig politikerne som brukte rostraen – blant annet meddelte senatorene folket om møtene i Curia som lå like ved.

Her lot Nero seg tilbe

Kledd i gullvevde klær inntok Nero tronen på den opphøyde plattformen – rostraen. Rundt den hadde romerne samlet seg for å overvære keiserens maktdemonstrasjon. Soldater førte kong Tiridates 1. av Armenia frem mellom de utallige tilskuerne.

«Jeg vil være det du beordrer meg til å være, for du velger min skjebne», uttalte den detroniserte regenten mens han knelte for keiseren.

Ydmykelsen av Tiridates i år 66 var kulminasjonen på Neros krig mot parterne, som truet Romas østlige grenser. Tre år tidligere hadde keiseren sikret en fredsavtale som forutsatte at han skulle godkjenne Armenias konge, og for å få kronen sin måtte kongen reise til Roma og hylle Nero.

Kroningen av Tiridates foregikk på rostraen på Forum Romanum. Herfra hadde Romas makthavere i århundrer henvendt seg til folket.

Den nåværende rostraen har vært renovert flere ganger, men gir stadig en fornemmelse av fortidens storhet.

Neste stopp Museo Nazionale Romano 1900 meter

8. Museo nazionale romano

Museumsgjester kan blant annet oppleve fargerike mosaikker og veggmalerier fra Romas villaer.

Adresse: Palazzo Massimo, Largo di Villa Peretti 1

Se statuene fra Neros sommerhus

Det italienske nasjonalmuseet har flere avdelinger i Roma, og er et av verdens ledende innenfor klassisk kunst. Avdelingen like ved sentralstasjonen Termini har utallige statuer fra Romas fortid – blant dem to skulpturer fra Neros sommerpalass i byen Antium, 55 kilometer fra Roma. Palasset var overdådig utsmykket i Neros typiske storslåtte stil, og hadde hele 800 meter havnefront.

En av statuene fra Neros palass forestiller den sovende Ariadne fra gresk mytologi.

I museets store kjeller fins enda flere verdifulle gjenstander, og en unik samling mynter fra Italias fortid. Blant sjeldenhetene fra antikken fins mynter slått av keiser Nero.

Også museets samling av hele veggmalerier fra villaer utgravd i Roma er absolutt verdt et besøk.

Neste stopp Neros akvedukt 2000 meter.

9. Neros akvedukt

Ruinene av Neros akvedukt kan ses flere steder i Roma – som her ved Via Statilia.

Adresse: Via Statilia & Via di Santa Croce in Gerusalemme

Akvedukt forsynte palasset med vann

Store palass trenger vann – mye vann. For å forsyne det enorme Domus Aurea med drikke- og badevann bygde Nero ut akvedukten Aqua Claudia med nok en «vannledning» nær Porta Maggiore. Senere forlenget keiser Domitian akvedukten ytterligere, slik at den også forsynte de keiserlige boligene på Palatinerhøyden.

Rester av Neros akvedukt kan i dag ses her og der på strekningen fra Porta Maggiore til Palatinerhøyden. De enorme buene fra akvedukten er flere steder bygd inn i nyere bygninger, slik at de glir inn i bybildet. Noen av de best bevarte delene av Neros akvedukt fins ved Via Statilia og i Villa Wolkonskys hage i nærheten. For å besøke sistnevnte trengs en spesiell tillatelse.

Sto keiser Nero bak bybrannen i Roma?

Brannen startet på østsiden av Circus Maximus' og spredte seg raskt til ti av Romas distrikter.

Oldtidshistorikere er uenige om keiser Neros rolle i den omfattende brannen som herjet Roma i år 64.


I juli år 64 brøt det ut en voldsom brann like ved Circus Maximus. Flammene åt seg raskt frem gjennom Romas trehusbebyggelse, og ble først kvalt flere dager senere. Da var tre av byens 14 distrikter fortært av ilden, mens sju andre var delvis ødelagt.

Ifølge ryktene hadde keiser Nero tent på brannen for å lage plass til sitt drømmepalass Domus Aurea. Ryktene ble bekreftet av historikerne Dion Kassios og Suetonius, som begge utpekte Nero som gjerningsmannen. Ifølge de to fremførte Nero en sang om Trojas fall, mens Roma ble til kull foran øynene på ham.

Tacitus skriver derimot at keiseren befant seg i byen Antium da brannen brøt ut. Nyheten om katastrofen fikk Nero til å dra til Roma, der han iverksatte en redningsaksjon. Etter brannen ga keiseren husrom til de nødlidende i palassene sine, og sørget for mat mens arkitektene hans ga seg i kast med en ny byplan. For eksempel ble hus nå bygd i stein, mens veiene ble bredere. Likevel vendte romerne seg mot Nero fordi de trengte en syndebukk, bemerker Tacitus.

Moderne historikere heller mest til Tacitus' versjon av begivenhetene. De peker blant annet på at både Suetonius og Dion Kassios var kjent for sin motvilje mot Nero. Dessuten virker det ulogisk at keiseren skulle ha interesse av å tenne på en stor brann bare en kilometer fra sitt daværende palass, som han var svært begeistret for.

Kanskje du er interessert i