Historisk guide: Medicienes Firenze

Historie tar deg med på en historisk reise til Medicienes Firenze. Følg reisen på Google Earth eller skriv ut guiden og ta den med.

16. desember 2009 av Sebastian Relster


Historikerne vet ikke om Medici-familien opprinnelig var medisinere, slik slektsnavnet antyder, ei heller om de seks «kulene» i familiens våpenskjold symboliserer piller. De kan til gjengjeld slå fast at det fins flere av familiens våpenskjold på Firenzes husmurer enn det fins av byens eget våpen. Det gir en viss pekepinn på hvor stor betydning Mediciene hadde for Firenze.

Den første Medici som skrev seg inn i historiebøkene, var Giovanni di Bicci de' Medici, som grunnla familiens bank­virksomhet. Hans sønn, Cosimo, utvidet forretningene og fikk fotfeste i Firenze, blant annet ved sine rause pengebidrag til kirken og kunstnere som Donatello og Brunelle-schi. Cosimo var helt innforstått med at byens mektige adelsfamilier ville forsøke å bekjempe «de gemene oppkomlingene», og han prøvde å leve etter mottoet: «den som lever skjult, lever godt». Men som en av tidens rikeste og mest mektige privatpersoner, ble han dratt inn i Firenzes politiske embeter – og brakte dermed også familien inn i et livsfarlig spill om makten. Det samme spillet kostet nesten Cosimos barnebarn Lorenzo livet under et attentatforsøk. Men han overlevde og sikret seg tilnavnet «den prektige» ved rundhåndet å støtte kunstnere som da Vinci, Michelangelo og Botticelli.

Til sammen utgjorde Cosimo og Lorenzo renessansen kanskje viktigste fødselshjelpere. Uten dem og de neste Medicienes glupske appetitt på makt og rikdom, verdenskunst og store palasser, ville Firenze trolig aldri ha blitt nettopp det – Firenze.

Start turen her:


1. Gudfar i munkecelle

San Marco var en af mange kirker, som Medicierne bekostedede renoveringen af.

Klosteret San Marco

Adresse: Piazza San Marco 1

Dypt inne i klosteret San Marco kan besøkende i dag finne en hvitskurt munkecelle. For nesten 600 år siden huset den beskjedne cellen fra tid til annen Medici-familiens styrtrike overhode og Firenzes gudfar, Cosimo, senere kalt den eldre. Cosimo var avhengig av sterke allierte i maktkampen om Firenze. Han hadde blant annet finansiert renoveringen av det forfalne San Marco-klosteret for å sikre den gode tonen med sin tids mest mektige aktør, kirken. Men han sørget også for å få satt sitt eget preg på prosjektet. Foruten sitt private meditasjonsrom utstyrte Cosimo klosteret med et bibliotek som i tråd med renessansens ånd ofret hylleplass til antikkens store tenkere. ­Cosimo gjorde i tillegg biblioteket offentlig tilgjengelig, og det var helt uvanlig på den tiden.

San Marco var også utgangspunktet for store religiøse opptog som Mediciene betalte for.

Neste stopp Palazzo Medici Riccardi, 200 m

San Marco var et av mange hellige bygg Mediciene betalte renoveringen av.

2. Ansikt til ansikt med Mediciene

En fresko i husets kapell viser Cosimo og sønnen Piero.

Palazzo Medici Riccardi

Adresse: Via Camillo Cavour 1

Historien forteller at ­Cosimo den eldre avviste det første utkastet til familiens første palass i ­Firenze. For prangende, mente den sky bankmannen.

I stedet fikk arkitekten Michelozzo i 1444 oppgaven med å gi Mediciene husly. Bygningen står fortsatt, og i huskapellet kan besøkende få et glimt av de tidligere beboerne. På kapellets freskoer opptrer nemlig flere Medicier i følget til de tre vise menns inntog i Betlehem.

Medicienes første palass var en uanselig gråbrun ­bygning.

Neste stopp San Lorenzo-kirken, 700 m

3. Skjeletter i skapet

Forskerne jakter på svar på Medicienes gåter i San Lorenzo-kirkens krypt.

San Lorenzo-kirken

Adresse: Piazza San Lorenzo

Gravfreden er brutt i San Lorenzo­kirkens halvmørke krypt. Her ligger over 50 medlemmer av Medici-slekten begravd, og italienske forskere prøver å avdekke noen av deres hemmeligheter. Funnet av høye arsenikkonsentrasjoner i storhertugen Francesco 1.s skjegg kan tyde på at han ble offer for broren Ferdinando 1.s ambisjoner. Andre analyser kan kaste lys over eventuelle ekteskapelige sidesprang i slektens historie.

Neste stopp Firenzes domkirke, 300 m

4. Drap i domkirken

Lorenzo unnslapp attentatmennene, men broren døde av 19 knivstikk.

Domkirken i Firenze

Adresse: Piazza del Duomo 17

Firenzes dominerende sentrum er Duomoen, den gigantiske domkirken. Den er en av de få markante bygningene i byen som Mediciene ikke har finansiert oppføringen av. Men den har likevel spilt en avgjørende rolle i familiens historie. Det var nemlig her leiemordere utsendt av de mektige Pazzi- og Salviati-familiene overfalt Lorenzo den prektige og broren Giuliano under påskemessen 26. april 1478.

Pazzi-familiens leder sto bak attentatet.

Lorenzo ble bare lettere såret og greide å komme seg i sikkerhet i kirkens sakristi, men broren hans blødde i hjel av de 19 dype knivstikkene han ble påført. Historikerne kjenner ikke hele omfanget av konspirasjonen, men Pazzi- og Salviati-familiene skal i alle fall ha hatt pavens velsignelse. Han skal angivelig ha sagt: «Jeg støtter den så lenge ingen blir drept».

I de neste dagene var Firenze i en unntakstilstand. Det eneste som kunne høres, var Medici-soldatenes støvletramp og skrikene fra de som ble pågrepet og sendt videre til avhør i torturkamrene. Klappjakten på morderne var rask og effektiv, og etter kort tid var Pazzi-familiens storhetstid i Firenze ugjenkallelig slutt – Medicienes tidligere så mektige motstander var knust, og familiens grep om byen var sterkere enn noen gang.

Neste stopp Palazzo ­Bargello, 400 m

5. Fiender hengt fra vinduet

Først rådhus, så fengsel. I dag er Palazzo Bargello nasjonalmuseum.

Palazzo Bargello

Adresse: Via del Proconsolo 4

Etter det mislykkede attentatet i domkirken bredte lynsjestemningen seg i byen. De medskyldige ble oppsport og ført til byens daværende rådhus – bygningen som i dag kjennes som Palazzo Bargello. Her ble de uten videre hengt ut av vinduene på bygningen.

Leonardo da Vinci foreviget en av Pazzi-konspiratørenes makabre endelikt.

På 1500-tallet flyttet Firenzes byråd – Signoria – og bygningen ble i stedet hovedkvarter for byens vaktkorps med dertil hørende fangeceller, torturkamre og offentlig henrettelsesplass.
Bygningen har fortsatt navn etter ­korpsets øverstkommanderende, «Il Bargello», men fangene har for lengst veket plassen, og i dag er bygningen nasjonalmuseum og hjem for noen av Firenzes mange kunstskatter.

Neste stopp Palazzo Vecchio, 200 m

6. Munk fordrev Medicier fra byen

Palazzo Vecchio fungerer i dag som Firenzes rådhus.

Palazzo Vecchio

Adresse: Piazza della Signoria

8. mai 1498 satt dominikanermunken Girolamo Savonarola fanget i tårnet på Palazzo Vecchio. Etter flere ukers tortur, der bødlene bare hadde skånet skrivearmen hans, hadde munken skrevet under på tilståelsen om at han var en kjetter som med falske profetier hadde forledet Firenzes borgere til en gudeløs lære.

Savonarola hadde i årene før fengslingen tordnet mot Lorenzo den prektiges utsvevende liv og støtte av «dekadente» kunstarter. Og da Lorenzo døde, ble sønnen Piero 2. munkens nye mål. Piero og hans familie ble fordrevet, og med hjelp fra den franske kong Karl 8. overtok Savonarola kontrollen med byen i 1494.

Firenze ble nå styrt etter strenge moralske prinsipper, der malerier, spillkort, bøker og luksusgjenstander ble konfiskert og brent offentlig. Etter noen år fikk Firenzes borgere – og paven – imidlertid nok. 23. mai ble munken og to av hans ordensbrødre hengt og kroppene deres brent på plassen foran rådhuset.

Savonarola fikk kastet Mediciene på dør og innført «Guds styre» i Firenze. Men borgerne ble snart lei av det kyske regimet, og han endte på bålet foran Palazzo Vecchio.

Neste stopp Uffiziene, 100 m

7. Gamle kontorer huser verdenskunst

Medicienes kunstsamling i Uffiziene ble offentlig tilgjengelig allerede i 1765.

Uffiziene

Adresse: Galleria degli Uffizi

I 1527 ble Mediciene nok en gang fordrevet fra Firenze og byen utropt til republikk. Men familien hadde mektige forbindelser, og i 1537 innsatte den romersk-katolske keiseren Cosimo 1. de' ­Medici som Firenzes hersker.

Cosimo kom fra en ubemidlet grein av Medicienes stamtre. Han var sønn av en uredd leiesoldat, og arven fornektet seg ikke. Cosimo knuste først alle som stilte spørsmål ved hans krav til makten. Så tok han for seg erkefiendene fra bystaten Siena så ettertrykkelig at han i 1569 kunne kalle seg storhertug av Toscana.

Som storhertug fikk Cosimo 1. behov for et administrativt sentrum og satte derfor arkitekten Vasari til å oppføre det enorme hesteskoformede bygningskomplekset, kalt uffizi – «kontorene».

Vasari satte av plass til at en del av Medicienes kunstskatter kunne beundres av besøkende. Og det kan de fortsatt i dag. Uffiziene er synonymt med en av verdens mest berømte samlinger av italiensk og europeisk malerkunst.

Neste stopp Ponte Vecchio, 300 m

8. Cosimo gikk «tørrskodd» over hopen

Cosimo 1. fikk bygd på en etasje og fordrevet de illeluktende slakterne fra Ponte Vecchio, den gamle broen.

Ponte Vecchio

Adresse: Ponte Vecchio

Ponte Vecchio betyr «den gamle broen», og med en dåpsattest fra 1345 er broen over elva Arno faktisk et av Firenzes eldste – og mest berømte – byggverk.

Opprinnelig var det slakterne som sto på broen i bodene sine, men den stramme stanken av halvfordervet kjøtt, størknet blod og garvede huder ble for mye for Cosimo 1. I 1565 forbød han slakterbodene og fikk innført at bare gullsmeder fikk holde hus på broen, en regel som fortsatt gjelder.

Det skjedde samtidig med at han fikk sin arkitekt, Vasari, til å oppføre en lang, overbygd hemmelig gang der Medici-medlemmene kunne ta seg ubemerket fra palassene sine på sørsiden av elva til Palazzo Vecchio.

Korridoren utgjør en ekstra etasje over Ponte Vecchios boder. Selv om Cosimo var den mektige hertugen av Toscana, gjaldt fortsatt den private eiendomsretten i Firenze. Så da eieren av broens sørlige tårn nektet å rive det, måtte arbeiderne legge gangen rundt tårnet.

Medicienes private gang måtte bygges rundt et tårn.

Neste stopp Palazzo Pitti, 500 m

9. Den siste Medici

Cosimo 1.s storslåtte palass er i dag et gigantisk museum.

Palazzo Pitti

Adresse: Via Piazza de’ Pitti 1

I 1737 døde den siste mannlige Medicien, ifølge krønikerne grotesk overvektig, blind etter årelang drikking, senil – og fremfor alt barnløs. Gian Gastone ble den siste Medici-herskeren som bodde i det enorme Pitti-palasset, der slekten hadde holdt til siden Cosimo 1.

Mediciene hadde gradvis mistet politisk innflytelse siden deres andre storhetstid på slutten av 1500-tallet. Og med Gian Gastones død ble det satt et endelig punktum for slektens dominans i Firenze. Fyrstehuset Lorraine overtok nå både storhertugdømmet og Pitti-palasset.

Før den tid hadde Gians søster, Anna Maria Luisa de' Medici, donert samtlige av Medicienes kunstskatter til Firenze under betingelse av at de ble i byen. Gaven hennes har gjort det mulig for alle å nyte Medicienes unike skatter, blant annet i Pitti-palasset, som i dag er Firenzes største kunst­museum.

Maria Luisa de' Medici donerte i 1737 Medicienes kunstskatter til Firenze by.

Kanskje du er interessert i