I Det ville vesten og de amerikanske sørstatene nektet en del borgere å vente på rettsvesenet.

© Ullstein Bild

Ni menns ettermæler ble til ord

Hver dag bruker vi ord som opprinnelig var noens navn. Noen av personene språket har udødeliggjort, ville nok heller foretrukket å forsvinne ut av historien.

7. februar 2018 av Eesben Mønster-Kjær

Irer ble til voldsmenn

1894: Irske innvandrere strømmet til England for å arbeide i fabrikkene, men noen av dem endte i stedet i kriminalitet.

London ble hjemsøkt av en ungdomsbande som kalte seg Hooligan Boys etter et vanlig irsk etternavn, og snart skrev pressen om «hooliganisme».

Importør ble til giftstoff

1560: Jean Nicot skapte en ny farsott da han sendte et parti snus fra Portugal til den franske dronningen Katarina av Medici. 

Hun ble en ivrig snuser, og befalte at tobakk skulle kalles «dronningurt», men på folkemunne ble det hetende «Nikotina». 

I 1828 oppdaget forskere at planten inneholdt et giftig stoff. Det fikk navnet nikotin.

Boycott ble regnet som en hard negl, men han ble kjent for å ha tapt mot en flokk streikende bønder.

© Polfoto/Corbis

Godsforvalter ble møtt med blokade

Da engelske Charles Boycott kastet irske gjeldsofre ut av hjemmene sine, gikk hele distriktet til aksjon. Ingen ville jobbe mer for ham.

1880: Eksoffiseren Boycott hadde den tøffe jobben med å forvalte en rik anglo-irsk godseiers jord i Irland, som den gangen ble styrt fra London. 

En av pliktene hans var å kaste bønder ut fra gårdene sine hvis de ikke betalte jordleien i tide.

Men da elleve familier mistet hjemmene sine etter en dårlig høst, reiste hele nabolaget seg mot jordeieren og håndlangeren hans.

Smeden, postbudet og vaskekonen nektet å utføre oppgaver for Boycott, han kunne ikke lenger handle i nærmeste by, og bøndene nedla kollektivt arbeidet. Femti blokadebrytere utenfra hjalp ham med å få avlingene i hus, men de måtte beskyttes av tusen politifolk og soldater. 

Da Boycott kort etter ga opp og forlot Irland, foregikk avreisen i en av hærens ambulanser. Han ble nemlig også boikottet, som det allerede het, av den lokale vognmannen.

I 1888 seilte Boycott inn i engelskspråklige ordbøker. Selv kalte han seg Cunningham når han ikke ville gjenkjennes. 

Han ville ikke være kjent som mannen som hadde føyd akkurat det ordet til det engelske språket.

Lord ble til mat

1765: Jarlen av Sandwich var en uforbederlig kortspiller, og nektet å legge ned kortene for å spise. 

I stedet forlangte han å få skinke servert mellom to brød-skiver, slik at han kunne innta måltidet med én hånd. Dermed havnet en ny rett på bordet.

Fransk minister ble en skygge av seg selv

1759: Statsbankerotten truet, og finansminister Étienne de Silhouette tok en drastisk beslutning: Nå måtte adelen, som var fritatt for skatt, også bidra til statskassen.

Luksusprodukter ble pålagt skyhøye avgifter og jord ble brannskattet. Dermed måtte overklassen droppe dyre fornøyelser – som for eksempel portrettmalerier. 

I stedet ble det mote å la seg avbilde i profiler klipt i papir. Vittige sjeler ga snart den billige erstatningen for ekte portretter navnet «silhuetter».

Slagferdige forfattere

De levde i forskjellige århundrer, men hadde begge sansen for å blande sex og dominans. Og så elsket de begge å fortelle om det.

1768: En anklage om voldtekt og vold mot en fransk prostituert ble den første av mange skandaler i marki de Sades hemningsløse liv.

Adelsmannen hadde en umettelig appetitt på sex, og for ham var slag og ydmykelser en uadskillelig del av nytelsen. 

Men det som for alvor fikk Frankrike til å se rødt, var hans trang til å skrive om sine erotiske fantasier. Markien tilbrakte det meste av livet i fengsler og på psykiatriske institusjoner.

I 1886 kalte den østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing «sykdommen» for sadisme.

1869: Leopold von Sacher-Masoch gikk til det usedvanlige skritt å inngå en kontrakt med sin elskerinne: De neste seks månedene skulle hun gå i pels så ofte som mulig, særlig når hun var i dårlig humør. 

Til gjengjeld påtok han seg å være hennes slave og kalle seg Gregor – et navn folk i Østerrike-Ungarn forbandt med tjenere.

I boken «Venus i pels» la Sacher- Masoch ut om sin trang til underkastelse – en lyst Krafft-Ebing i 1886 diagnostiserte som «masochisme».  

Marki de Sade levde for å dominere og dele ut piskeslag (t.v.). Pelskledde herskerinner var Sacher-Masochs fantasi (t.h.).  

Brite ble jakke

1853: Lord Cardigan frøs inderlig den første vinteren under Krimkrigen, og derfor begynte han å gå med ulltrøye under uniformsjakken. 

Den populære ryttergeneralens klesvalg dannet snart mote hjemme i Storbritannia, der strik­kevesten senere fikk ermer.

Dommer fant opp loven selv

1780: Den amerikanske uavhengighetskrigen var ikke bare patriotenes kamp mot de britiske koloniherrene. 

Krigen var også et internt oppgjør med kongetro amerikanere. Det forsto dommer Charles Lynch i Virginia, og han bestemte seg for å slå hardt ned på britenes lokale sympatisører.

Lynch dro rundt med en gruppe militsfolk og arresterte mistenkte, som han så dømte på stedet. Hvis de eksisterende lovene ikke var håndfaste nok etter hans smak, fant han på nye. 

De heldige slapp unna med å bli tvunget til å sverge troskap til den amerikanske kongressen. Andre fikk eiendelene sine konfiskert, ble tvunget til soldattjeneste eller dømt til piskeslag.

Lynch kalte selv justisen sin for «Lynch-lover», og på folkemunne ble det et annet ord for selvtekt. Henging var ikke en del av strafferammen hans. 

Det var først på 1800-tallet at «lynsjing» fikk betydningen «døden i enden av et tau». 

En amerikansk undersøkelse har vist at nesten 5000 mistenkte ble hengt opp uten dom i årene 1882-1968.

Kanskje du er interessert i