Brystkappløp kostet både liv og barm

Få måneder etter at Japan hadde kapitulert i andre verdenskrig, ble det registrert en rekke uforklarlige tyverier fra landets havner. Fat med industrismøremiddel som blant annet ble brukt til flymotorer, forsvant­ fra pakkhusene.

Det viste seg snart å være lokale prostituerte som skulle ha smøremiddelet. Kvinnene livnærte seg på de amerikanske okkupasjonssoldatene, men mange av dem var temmelig flatbrystet fra naturens side og fikk ikke amerikanernes oppmerksomhet. De prostituerte betalte derfor for å få sprøytet smøremiddelet direkte inn i brystene med en kanyle for å gi dem mer fylde.

Navnet på det syntetiske smøremiddelet var silikon, og bruken som brystforstørrer var ingen suksess. Stoffet ble ikke værende i brystene, men spredte seg til andre deler av kroppen. Silikonet endte blant annet i lungene, der det kunne føre til betennelse og blodpropp, ikke sjelden med dødelig utfall.

Selv om silikonet fikk en svært uheldig start på markedet for brystforstørrelser, var det nettopp dette materialet som skulle bli det endelige målet for et halvt århundres høyst tvilsom jakt på et barmforstørrende materiale.

Bryster måtte amputeres

Ideen med å forstørre bryster ved å sprøyte inn et fremmed stoff, var ikke ny. Allerede i 1890-årene hadde blant andre den østerrikske legen Robert Gersuny gjort forsøk med å sprøyte flytende parafin direkte inn i brystene. Tidligere var det oljebaserte stoffet primært blitt brukt til å produsere lys og skokrem, og det hadde også vist seg å være egnet til smøring av sledemeier.

Men parafin hadde også den egenskapen at den under lett oppvarming ble flytende og dermed lett å sprøyte direkte inn i brystene. Når parafinen så ble avkjølt, fikk den igjen fast form. For mange kirurger virket den derfor som perfekt til formålet. Helt til pasientene begynte å komme tilbake.

En av dem var en amerikansk kvinne som i 1910 oppsøkte plastikkirurgen sin. Året før hadde hun fått et par nye bryster som hun var godt fornøyd med. Men nå var de blitt­ harde og misfargede. Der kirurgen­ hadde sprøytet inn parafin, var huden dessuten sprukket og det hadde begynt å tyte ut puss. Begge brystene måtte amputeres.

Kvinnen var faktisk blant de mer heldige, for snart begynte det også å komme rapporter om dødsfall etter brystforstørrelser med parafin. Jakten på det perfekte brystforstørrende materialet måtte derfor gjenopptas.