I flere tiår turnerte en mekanisk sjakkspillende tyrker rundt i Europa og USA. Han spilte imponerende godt og kunne slå de fleste motstandere så lett som bare det – blant dem fremtredende personer som Napoleon og Benjamin Franklin. Sjakkspilleren ble konstruert i 1770 av Wolfgang von Kempelen og kunne bevege hode og øyne mens den venstre armen flyttet rundt på sjakkbrikkene.
Hvis motstanderen foretok et ulovlig trekk, stilte tyrkeren brikken pent tilbake. Men hvis det gjentok seg, kunne sjakkspilleren godt finne på å rydde brettet. Ingen av datidens kloke hoder trodde imidlertid på at automaten faktisk kunne spille sjakk.
Men det var ikke lett å gjennomskue hvilket triks som ble brukt. For før sjakkpartiet ble satt i gang, ble kabinettet åpnet slik at tilskuerne fikk fritt innsyn til sylindrene og tannhjulene. Enten var tyrkeren fjernstyrt via magneter, eller så dirigerte et menneske sjakkspilleren, mente kritikerne. Hemmeligheten ble først avslørt i 1834, da sjakkspilleren som styrte tyrkeren ble intervjuet av et tidsskrift. Han fortalte at han hadde sittet inne i kabinettet og at han på snedig vis ble holdt skjult når luken ble åpnet.
Kasparov
Først over 200 år etter Wolfgang von Kempelens oppfinnelse skjedde det utenkelige: Et menneske tapte for en maskin i sjakk. I 1997 slo datamaskinen Deep Blue verdensmesteren Garry Kasparov. Russeren tapte det siste partiet etter bare 19 trekk.
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.