Slik lærte vi å tolke været

Været har alltid spilt en stor rolle for blant annet landbruk, skipsfart og fiske. Derfor har mennesket i årtusener hatt et intenst ønske om å kunne forutsi værgudenes neste trekk.

I begynnelsen bygde forutsigelsene bare på observasjoner og tilfeldige målinger, men på 1700-tallet utviklet vitenskapsfolk instrumentene som la grunnlaget for at den moderne meteorologien kunne bli en reell vitenskap. Dermed kunne forskere forstå de faktorene som bestemmer værets utvikling, og lage nyttige værmeldinger, som for eksempel stormvarsler.

Aristoteles var vår ubestridte værmann i to årtusener.

340 f.Kr.: Antikkens skrifter gjaldt i 2000 år

I Europa var stort sett all kunnskap om været i 2000 år basert på verket «Meteorologika», skrevet av den greske filosofen Aristoteles rundt år 340 f.Kr., og senere skrifter utgitt av hans elev Theophrastus. Avgjørende ny kunnskap kom først på 1600- og 1700-tallet, da nye instrumenter til måling av for eksempel vind og temperatur ble oppfunnet.