Slik lærte vi å tolke været

Fra observasjoner til datamodeller: Mennesket har alltid vært helt avhengig av været, og behovet for å forutsi værgudenes neste trekk har eksistert til alle tider.

Været har alltid spilt en stor rolle for blant annet landbruk, skipsfart og fiske. Derfor har mennesket i årtusener hatt et intenst ønske om å kunne forutsi værgudenes neste trekk.

I begynnelsen bygde forutsigelsene bare på observasjoner og tilfeldige målinger, men på 1700-tallet utviklet vitenskapsfolk instrumentene som la grunnlaget for at den moderne meteorologien kunne bli en reell vitenskap. Dermed kunne forskere forstå de faktorene som bestemmer værets utvikling, og lage nyttige værmeldinger, som for eksempel stormvarsler.

Aristoteles var vår ubestridte værmann i to årtusener.

.

340 f.Kr.: Antikkens skrifter gjaldt i 2000 år

I Europa var stort sett all kunnskap om været i 2000 år basert på verket «Meteorologika», skrevet av den greske filosofen Aristoteles rundt år 340 f.Kr., og senere skrifter utgitt av hans elev Theophrastus. Avgjørende ny kunnskap kom først på 1600- og 1700-tallet, da nye instrumenter til måling av for eksempel vind og temperatur ble oppfunnet.

Få et sett Bluetooth-hodetelefoner

Abonnér: Bestill to nummer av HISTORIE og få med et par lekre trådløse hodetelefoner. I alt bare kr 39,50 + porto og eksp.

Beduinkrigernes blitzkrig

Nytt blad: Les historien om en liten hær av beduinkrigere som i år 632 erobret enorme landområder.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev hver uke fra Historie.

Meld deg på og motta:

  • De beste artiklene
  • De eldre, ennå aktuelle nyhetene
  • Ukens quiz

Gallup

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications