Renessansen
Slik lærte vi å tolke været
Fra observasjoner til datamodeller: Mennesket har alltid vært helt avhengig av været, og behovet for å forutsi værgudenes neste trekk har eksistert til alle tider.
- Side 1 av 7 Neste
Været har alltid spilt en stor rolle for blant annet landbruk, skipsfart og fiske. Derfor har mennesket i årtusener hatt et intenst ønske om å kunne forutsi værgudenes neste trekk.
I begynnelsen bygde forutsigelsene bare på observasjoner og tilfeldige målinger, men på 1700-tallet utviklet vitenskapsfolk instrumentene som la grunnlaget for at den moderne meteorologien kunne bli en reell vitenskap. Dermed kunne forskere forstå de faktorene som bestemmer værets utvikling, og lage nyttige værmeldinger, som for eksempel stormvarsler.
Aristoteles var vår ubestridte værmann i to årtusener.
340 f.Kr.: Antikkens skrifter gjaldt i 2000 år
I Europa var stort sett all kunnskap om været i 2000 år basert på verket «Meteorologika», skrevet av den greske filosofen Aristoteles rundt år 340 f.Kr., og senere skrifter utgitt av hans elev Theophrastus. Avgjørende ny kunnskap kom først på 1600- og 1700-tallet, da nye instrumenter til måling av for eksempel vind og temperatur ble oppfunnet.
- Side 1: Slik lærte vi å tolke været
- Side 2: 1643-1738: Måling av lufttrykk
- Side 3: 1783: Ballongferd viste værgudenes luner
- Side 4: 1806-1849: Utveksling av værdata
- Side 5: 1922: 64 000 meteorologer under ett tak
- Side 6: 1927-1955: Radiosonden var et stort fremskritt
- Side 7: Fra 1950-årene: Værfolk og datamaskiner gikk hånd i hånd
Få din egen værstasjon
Nå kan du motta en ZeniQ værstasjon når du bestiller abonnement på Historie.
Seks numre av Historie, en valgfri velkomstpakke (bl.a. værstasjonen) samt en kraftig LED-lommelykt for kr 179,50 + porto.
Relaterte artikler:
- Forsker vil gjenopplive neandertaleren
- DNA-analyse avslører restene av nazileders kone
- Har paven anerkjent Galileis teorier?
- Kina ble bygd av bambus
- Hva var den lille istiden?
- Interaktiv tegning: Spitfire
- Slurv var det som ga oss penicillinet.
- Når ble tidssonene innført?
- Frankenstein betydde livsfarlig arbeid
- Forskere kartlegger Europas Atlantis
- Mest leste
- Siste
Nytt Historie: Lawrence of Arabia
Nytt blad: I årets tiende utgave av HISTORIE får du historien om Lawrence of Arabia. Vi ser dessuten på tyveriet av Mona Lisa og nøster opp gåten om neandertaleren.
Bli abonnent - få valgfri velkomstpakke
Abonnement: Bestill seks numre av HISTORIE og få valgfri velkomstpakke + lommelykt for kr 179,50 + 39,50 i porto.
To numre av Historie + Nanojakke: Bare kr 39,50.
Abonnement: Hold varmen - og les deg til kunnskap. Spar kr 719,30.
Historiens vendepunkter
Historie: Få et topp tilbud på den populære bokserien om historiens vendepunkter.
Hva betyr plusset?
Historie: Plusset på Histories hjemmeside peker på et særlig verdifullt innhold for deg.
