Amerikanerne går til valg

Da amerikanerne for 200 år siden løsrev seg fra Storbritannia, var det vanskelig å tro at presidenten en dag skulle bli verdens mektigste person. USAs overhode hadde begrenset makt, små midler og en elendig embetsbolig. Utenlandske diplomater var absolutt ikke imponert.

Europeerne overså stort sett de første amerikanske presidentvalgene. Rundt år 1800 var USA en fjern småstat med lavt folketall, svak økonomi og et visst rykte for manglende manerer. Men for amerikanerne selv har valget alltid vært en stor nasjonal begivenhet.

I Washingtons fotspor

Frihetshelten George Washington skapte embetet, og med ham fulgte en enorm prestisje. Alle påfølgende presidenter er blitt målt ut fra om de er verdige til å gå i hans fotspor. Om de var i stand til å fylle rollen som moralske forbilder og samle folket bak seg. Da betydde det mindre at stillingen den gang ikke medførte særlig stor makt. Presidenten skulle bare iverksette den politikken som Kongressen hadde vedtatt.

Etter Washington har 43 menn bekledt embetet og på hver sin måte preget presidentrollen i USA. Andrew Jackson ga i 1830 folket retten til å velge presidenten, Abraham Lincoln forsvarte landet mot oppløsning i 1860-årene, og Harry Truman gjorde landet til en supermakt med interesser over hele verden.

Presidenten er i dag ikke bare en moralsk lederskikkelse, men også en person med innflytelse på vanlige menneskers hverdag. Derfor sitter USA i åndeløs spenning mens den langvarige valgprosessen utspiller seg hvert fjerde år. Og resten av verdens befolkning følger også med, for ingen har større betydning enn den som bor i Det hvite hus.

Forstå det amerikanske presidentvalget med Historie

I Historie nr. 15/2012 har vi et kjempetema om valget i USA, og vi setter deg i stand til å forstå bakgrunnen for og historien bak den enorme begivenheten.