Kongelige
- Side 1 av 3Neste
-
Heltekonge skjulte seg i myr
His nr. 15/2011 s. 36-41.
I Wessex feirer kong Alfred julen i fred og ro. Han vet ikke at vikingene har krysset grensen og er på vei for å erobre det siste angelsaksiske riket i England. Snart vil hedningenes høvding overta Alfreds plass ved julebordet, mens kongen selv må flykte gjennom vinternatten mot en usikker fremtid.
-
Ti gale regenter
02.09.2011.
Det er ikke alltid lett å lede et land eller et folk, og historien kan oppvise mange eksempler på regenter med besynderlig oppførsel.
-
Kongens hode funnet etter 200 år
26.04.2011.
Forskere har løst en mange hundre år gammel gåte og identifisert et hode som har tilhørt Henrik 4. av Frankrike.
-
Film: Marie Antoinette
13.04.2011.
Hollywood vs. historien: Den naive dronning Marie Antoinette vikles inn i intriger ved det franske hoffet.
-
Film: Kongens Tale
08.04.2011.
Hollywood kontra historien: Oscarvinneren Kongens Tale er en virkelighetstro beretning om det nære vennskapet mellom kong Georg 6. og hans talepedagog - men filmen plundrer med kronologien.
-
Ludvig den 16.s blod funnet
10.02.2011.
Forskere har tatt ny teknologi i bruk for å avgjøre om en kalebass fra 1793 inneholder blod fra den henrettede franske kongen Ludvig 16.
-
CÆSAR overvinner gallerne
His nr. 2/2011 s. 14-21.
Cæsars karriere hadde kjørt seg fast, og han var i bunnløs gjeld. Generalen trengte suksess. Med urokkelig selvtillit, enorme ambisjoner og overveldende handlekraft satte han seg fore å erobre Gallia, og han innledet åtte år med rå og hensynsløse felttog. Tre avgjørende slag sikret ham seieren, og banet vei til posten som Romerrikets enehersker.
-
SOLKONGEN
His nr. 1/2011 s. 28-37.
Den franske kongen holdt ukelange fester, forlystet seg med villige kvinner og bygde det overdådige slottet Versailles, som gjorde Frankrike til Europas kulturelle midtpunkt. På dødsleiet gjorde han opp status over sine 72 år ved makten. Etterfølgeren, Ludvig 15., fikk ett eneste råd med på veien: «Ikke gjør som meg!»
-
8 spesielle herskere
30.07.2010.
Historien er full av eksentriske regenter og andre statsoverhoder. Her er 8 av de mer spesielle.
-
Skandalekonge ville styrte Elizabeth
19.02.2010.
Hemmelig brevveksling avslører at hertugen av Windsor – Storbritannias tidligere konge – ville ta tronen fra dronning Elizabeth
-
Økenavnet gikk over i historien
16.12.2009.
Overvekt, sinnssykdom, blodtørst eller bare en særpreget klesstil, har gitt mange av historiens monarker ærekrenkende økenavn.
-
Paranoid despot grunnla Russland
His nr. 15/2009 s. 58-63.
Han slo de fryktede mongolske hordene, fikk temmet den maktsyke adelen og gjort Russland til en stormakt. Men Ivan 4.s blodige vanvidd var så stort at han endte med å miste alt og gå i kloster.
Jakten på en arving
His nr. 7/2009 s. 40-45.
Henrik er desperat etter å få en mannlig arving, og bryter med selveste paven da
han nekter kongen skilsmisse. Bruddet styrker Henrik og England, men prisen er høy;
72 000 innbyggere – bønder, prester, adelsmenn og dronninger – mister livet.-
Steppenes siste tyrann
His nr. 11/2009 s. 56-61.
I 30 år feier 1300-tallets grusomste hersker gjennom Asia. I en orgie av vold
og blod legger nomadehæren hans imperier øde og henretter millioner. Selv Europas konger skjelver av frykt når de hører tyrannens navn – Timur Lenk, Islams sverd. -
Skotter krever 400 år gammelt lik utlevert
His nr. 9/2006 s. 64-65.
Etterkommere etter den skotske jarlen av Bothwell krever nå liket av ham utlevert fra Danmark. Jarlen betalte dyrt for sitt ekteskap med skottenes dronning Maria Stuart. Etter å ha blitt tatt til fange i Bergen, havnet han i et fangehull i Danmark. Der satt han i ti år før han døde, syk og nedbrutt.
-
Mysteriet om krigerkongens død
His nr. 12/2008 s. 56-61.
I november 1718 ble Sveriges kong Karl 12. drept av et eneste skudd gjennom hodet. I
300 år har drapet på krigerkongen vært en gåte, men nå har svenske forskere søkt om
lov til å åpne kisten hans. De vil oppklare
om kongen falt i kamp – eller ble drept på
ordre fra sine aller nærmeste. -
Victorias imperium
His nr. 13/2008 s. 72-73.
I løpet av dronning Victorias regjeringstid (1837-1901) ble Storbritannia det
største imperiet verden
har sett – og samtidig
utviklet landet seg til
verdens ledende politiske, økonomiske og militære makt. Ved Victorias død i 1901 hadde Storbritannia kolonier i alle verdensdeler. Man kunne derfor med
rette si at “solen aldri
gikk ned over det britiske imperiet”. Riket strakte seg over 31 millioner km2, en femtedel av jordens areal, og Victoria regjerte over rundt
400 millioner under-
såtter – en fjerdedel av verdens befolkning. -
Napoleon hadde støttet USA i 1812?
His nr. 14/2008 s. 30-33.
På begynnelsen av 1800-tallet har den franske keiser Napoleon beseiret samtlige stormakter på det europeiske fastlandet. Nå er det bare Storbritannias mektige krigsflåte som står i veien for keiserens drøm om et franskdominert Europa. Napoleon vender blikket mot Nord-Amerika, der britene ligger i krig med amerikanske kolonister. Hvis Frankrike støtter amerikanerne, kan Storbritanna kanskje lokkes til å svekke sin flåte i Europa.
et brutalt liv
His nr. 7/2009 s. 34-37.
I tudortiden var sykdom og død en del av hverdagen. Mens den rike adelen var truet av feilernæring, mystiske sykdommer og helsefarlig mote, måtte vanlige folk slite seg halvt i hjel og kjempe mot blodige henrettelser og amputasjoner.
Tre unge konger delte Europa
His nr. 7/2009 s. 38-39.
De festet sammen, kjempet sammen og nedkjempet hverandre sammen.
Englands Henrik 8., Frans 1. av Frankrike og habsburgeren Karl 5. var vekselvis venner og dødsfiender mens de kjempet om makten over 1500-tallets Europa.- Side 1 av 3Neste
- Mest leste
- Siste
Hitlerjugend ble kanonføde
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Kjøp Historiens Vendepunkter
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Gallup
Quiz: Tre kjappe om fortidens sivilisasjoner
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Prøv Historiebladet
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Ta diktatortesten
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
