Kongelige

  • Side 1 av 3Neste
  • Caligula, romersk keiser fra år 12–41 e.kr. Ny Carlsberg Glyptotek.

    8 spesielle herskere

    30.07.2010.

    Historien er full av eksentriske regenter og andre statsoverhoder. Her er 8 av de mer spesielle.

  • Britene ville ikke akseptere Wallis Simpson som dronning. Derfor måtte Edvard si fra seg tronen.

    Skandalekonge ville styrte Elizabeth

    19.02.2010.

    Hemmelig brevveksling avslører at hertugen av Windsor – Storbritannias tidligere konge – ville ta tronen fra dronning Elizabeth

  • Ludvig 6. led ingen nød, før appetitten og tørsten kostet ham livet.

    Økenavnet gikk over i historien

    16.12.2009.

    Overvekt, sinnssykdom, blodtørst eller bare en særpreget klesstil, har gitt mange av historiens monarker ærekrenkende økenavn.

  • Kinas første keiser jaktet på evig liv

    His nr. 17/2008 s. 46-53.

    Bare 13 år gammel ble kongssønnen Ying Zheng virvlet inn i et livsfarlig spill av krig og intriger. Takket være sitt mot og sine brennende ambisjoner beseiret han alle fiender og skapte et rike som fremdeles består. Dødsangsten drev ham til å skape et gigantisk gravmæle bevoktet av krigere i leire, men også ut i et dødelig misbruk av kvikksølv.

  • Napoleon hadde støttet USA i 1812?

    His nr. 14/2008 s. 30-33.

    På begynnelsen av 1800-tallet har den franske keiser Napoleon beseiret samtlige stormakter på det europeiske fastlandet. Nå er det bare Storbritannias mektige krigsflåte som står i veien for keiserens drøm om et franskdominert Europa. Napoleon vender blikket mot Nord-Amerika, der britene ligger i krig med amerikanske kolonister. Hvis Frankrike støtter amerikanerne, kan Storbritanna kanskje lokkes til å svekke sin flåte i Europa.

  • Henrik 8.s seks koner

    His nr. 10/2007 s. 72-73.

    Ifølge mytene var Englands Henrik 8. en despot med umettelig appetitt på kvinner – så umettelig at han fikk sin dronning halshogd for å kunne gifte seg med en ny. Men de historiske fakta tegner et mer nyansert bilde av kongen: Vel var han glad i kvinner, men han var også en trofast ektemann som nesten rakk å feire sølvbryllup med sin første kone. Han lot seg skille i håp om at en ny dronning kunne skjenke ham en sønn. På Henrik 8.s tid var et mannlig avkom helt avgjørende for at kongens slekt skulle kunne beholde kongemakten.

  • Skotter krever 400 år gammelt lik utlevert

    His nr. 9/2006 s. 64-65.

    Etterkommere etter den skotske jarlen av Bothwell ­krever nå liket av ham utlevert fra Danmark. Jarlen betalte dyrt for sitt ekteskap med skottenes dronning Maria Stuart. Etter å ha blitt tatt til fange i Bergen, havnet han i et fangehull i Danmark. Der satt han i ti år før han døde, syk og nedbrutt.

  • Victorias imperium

    His nr. 13/2008 s. 72-73.

    I løpet av dronning Victorias regjeringstid (1837-1901) ble Storbritannia det
    største imperiet verden
    har sett – og samtidig
    utviklet landet seg til
    verdens ledende politiske, økonomiske og militære makt. Ved Victorias død i 1901 hadde Storbritan­nia kolonier i alle verdens­deler. Man kunne derfor med
    rette si at “solen aldri
    gikk ned over det britiske imperiet”. Riket strakte seg over 31 millioner km2, en femtedel av jordens areal, og Victoria regjerte over rundt
    400 millioner under-
    såtter – en fjerdedel av verdens befolkning.

  • Mysteriet om krigerkongens død

    His nr. 12/2008 s. 56-61.

    I november 1718 ble Sveriges kong Karl 12. drept av et eneste skudd gjennom hodet. I
    300 år har drapet på krigerkongen vært en gåte, men nå har svenske forskere søkt om
    lov til å åpne kisten hans. De vil oppklare
    om kongen falt i kamp – eller ble drept på
    ordre fra sine aller nærmeste.

  • kong arthur samlet England

    His nr. 5/2007 s. 54-59.

    På 1100-tallet dyrket engelskmennene kong Arthur som en superstjerne. De avholdt Arthur-fester, skrev bøker om helten og førte til og med krig i hans navn.
    Det til tross for at Arthur sannsynligvis aldri har levd.

  • Solkongen holdt hoff på toalettet

    His nr. 5/2006 s. 22-25.

    Privatliv var den eneste luksusen det var smått med ved Solkongens hoff. Fra morgen til kveld var kongen omgitt av mennesker som alle hadde en rolle å spille i hoffets til tider langdryge daglige ritualer. For atspredelse og privatliv måtte han ty til sine mange elskerinner.

  • Kongens svigermor ble finansminister

    His nr. 9/2006 s. 36-39.

    Offisielt var det kong Kristian 2. som regjerte i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge, men i kulissene passet Sigbrit – en eldre, brutal kvinne – rikets finanser og kongens gjøremål. Hun var opprinnelig
    en vanlig kakeselger på markedet i Bergen, men som mor til kongens elskerinne, Dyveke, fant Sigbrit raskt veien til de høyeste kretsene.

  • Kongen er gal

    His nr. 7/2007 s. 60-63.

    Ludvig 2. av Bayern var Tysklands særeste konge. Han levde om natten, snakket minst mulig med sine ministre og unngikk folket. Det eneste han interesserte seg for var Wagner-operaer og slottsbygging. Etter 22 år ble han avsatt.

  • Tsaren brukte millioner på påskeegg

    His nr. 4/2006 s. 62-63.

    De to siste tsarene i Russland levde et liv i luksus. Det ypperste symbolet på rikdommen og sløseriet deres var påskeegg av gull og edelsteiner. Eggene kom på moten blant de rike, men tradisjonen tok brått slutt da revolusjonen feide over Russland.

  • De første milliardærene

    His nr. 2/2008 s. 72-73.

    I århundrer var jord ensbetydende med rikdom. Gjennom generasjoner samlet konger og godseiere seg store verdier, som så gikk i arv til deres sønner. Industrialiseringen på 1800-tallet gjorde det mulig å oppnå samme økonomiske status med et produkt eller en tjenesteytelse. Idérike menn kunne for eksempel åpne et jernverk eller en ferjerute, og tjene gigantiske formuer på få år. Industrialiseringen førte også til at byene vokste eksplosivt. Dermed oppsto det store, kjøpesterke markeder, særlig i “mulighetenes land”, USA.

  • Skandale ved hoffet!

    His nr. 1/2008 s. 44-47.

    Forakt, fengsling og til og med henrettelse. Prisen for å dele seng med Europas kronede hoder kunne være høy. Historien viser at de kongeliges elskere og elskerinner sjelden slapp uskadet fra de skandaløse forholdene.

  • Djengis Khan druknet Østen i blod

    His nr. 11/2008 s. 32-41.

    I år 1206 blir Djengis Khan hersker over alle mongolske stammer.
    På rekordtid skaper han en av verdenshistoriens sterkeste hærer og innleder
    en blodig erobringskrig basert på terror og folkemord. I løpet av bare 25 år erobrer steppekrigerne mer land enn romerne erobret på 400 år.

  • Aleksanders generaler delte riket

    His nr. 8/2007 s. 34-41.

    Etter Aleksander den stores død kastet den unge herskerens feltherrer seg ut i en årelang kamp om tittelen som hans arvtaker. Ut av den blodige borgerkrigen oppsto det tre riker, og herskerne av disse kom til å regjere det meste av den antikke verden i nesten 300 år. Som en konsekvens ble den greske kulturen utbredt så langt unna som India og Afghanistan.

  • Stalin - En tyrann blir til

    His nr. 4/2007 s. 18-25.

    Faren slo ham og på skolen lærte han å angi kompisene sine – Stalin fikk innblikk i diktatorens brutale metoder allerede som guttunge. Men oppveksten hans skulle holdes hemmelig. Stalins barndomskamerater risikerte å lide samme skjebne som de nesten 20 millioner menneskene han
    lot henrette.

  • Keiseren gjorde Frankrike mektig

    His nr. 5/2010 s. 42-45.

    Stormende fremgang på slagmarken og diplomatiske triumfer innledet Napoleons tid som keiser. Og etter bare tre år på tronen kontrollerte han
    det meste av Europa. Men verken krigslykken eller den private lykken
    skulle vare. Et feilslått felttog tvang til slutt den knuste keiseren i eksil.

  • Side 1 av 3Neste

Historie nr. 13 er ute

Nytt blad: Jakten på de siste naziforbryterne, rettsmedisinens fascinerende hitsorie, Kontiki-ekspedisjonen og romernes gullgruver.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Historie. Påmelding her

Gallup

Hvilken av det 20. århundrets ledere i krigstid hadde etter din oppfatning størst innflytelse?


Hva vet du om byer i Norden?

Byens domkirke har et berømt astronomisk ur, bygd omkring 1424.

Quiz og test: - Ta testen og finn det ut - kanskje blir du klokere...

Her er vinderne

Quiz og test: Se hvem som vant Histories VM-konkurranse.