Hvor stammer septeret fra?

Septeret har i årtusener vært et symbol på makt og autoritet. De egyptiske faraoene bar blant annet en hyrdestav for å signalisere sin samlende makt. Og Bibelen forteller at også kongene av Persia hadde en stav som symbol på sin makt. I Hellas gikk prester og politiske og militære ledere også med stav.
Skikken spredte seg til etruskerne i Italia, der konger og yppersteprester bar staver og dekorerte septre. Da romerne erobret den italienske halvøya, overtok de septeret. Under den romerske republikken bar de to øverste embetsmennene, konsulene, et elfenbeinssepter. Seierrike romerske feltherrer, som fikk ærestittelen imperator, ble også utstyrt med et septer i form av en stav i elfenbein. Staven symboliserte feltherrens uinnskrenkede makt på slagmarken.
Da keisertiden avløste republik-ken, videreførte de romerske keiserne bruken av septeret. Keiserens septer var av elfenbein med en romersk ørn på toppen. Det fikk navnet sceptrum Augusti – Augustus-septer.
I middelalderen overtok europeiske konger og keisere bruken av septeret for at makten deres skulle bli forbundet med de romerske keisernes makt. Mange av Europas konger så seg som de romerske keisernes arvtakere, og ethvert romersk keisersymbol skapte derfor autoritet og legitimitet. Den romerske ørnen på septerets topp ble imidlertid byttet ut med et kristent kors.