Økenavnet gikk over i historien

Overvekt, sinnssykdom, blodtørst eller bare en særpreget klesstil, har gitt mange av historiens monarker ærekrenkende økenavn. Ingen turde si dem høyt i regentens påhør. Andre fikk et kledelig tilnavn for å hylle regentens store bragder og edle karakter.

Ludvig 6. led ingen nød, før appetitten og tørsten kostet ham livet.
Jupiter Images
Ludvig 6. led ingen nød, før appetitten og tørsten kostet ham livet.

Ludvig 6. av Frankrike: Ludvig den tykke

1108-1137

«Le Gros», den tykke, endte sine dager i et smertefullt anfall av blodig diaré mens han lå på dødsleiet i slottet Béthisy-Saint-Pierre i det nordlige Frankrike. Lidelsen var angivelig forårsaket av hans overdrevne inntak av vin og fet mat, som ikke bare ga ham en omfangsrik figur, men også økenavnet «den tykke».

Ludvig 6. var ellers en av Frankrikes første sterke konger, og brukte de fleste av sine 29 år på tronen på å stabilisere kongemakten. Han kjempet konstant mot egenrådige og korrupte adelsmenn, og gikk i krig mot normanniske konger fra England, blant annet Henrik 1. (Vilhelm Erobrerens sønn). Ludvig ville ha tak i besittelsene deres i Normandie­.

Bestrebelsene hans bar frukter, og var avgjørende i sentraliseringen av makten­ i de følgende århundrene­.

Keiser Caligula: Lille soldatstøvel

37-41 e.Kr.

Keiser Caligula fikk navnet av farens legionærer.

Den romerske generalen Germanicus tok den vesle sønnen sin med til Germanias blodige slagmarker. Han mente at det harde legionærlivet ville være den rette ballasten­ for sønnen med navnet Gaius­ Julius Caesar Augustus Germanicus. Farens soldater ga gutten kjælenavnet Caligula, som betyr «lille soldatstøvel», og det ble hengende ved ham resten­ av livet – også da han i årene­ 37-41 e.Kr. var keiser av Roma.

Khusrou 1. av Persia: den udødelige

531-579 e.Kr.

Khusrous arv levde lenge etter hans død.

Persias konge bygde en perlerad av byer, palasser, broer, veier og demninger, mens kunsten, vitenskapen og handelen blomstret under styret hans. Han var en av de mest ambisiøse kongene i Persias lange historie, og alle byggverkene og de politiske tiltakene hans ga ham tilnavnet «Anosharvan» – den udødelige sjel.

Khusrou 1. var religiøs og tilhenger av den oldpersiske religionen som i dag er kjent som «zarathustrismen» – statsreligionen i Iran før islam. Kongen tolererte andre religioner, blant annet kristendommen. Ettermælet hans er også preget av at han innførte en rettferdig beskatning og betalte soldatene sine godt.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Historie. Påmelding her

Gallup

Hvilket av emnene nedenfor vil du helst at Historie skal lage en temaartikkel om?


Seneste blad

Nytt blad: Møt Europas problembarn nummer én, Napoleon Bonaparte, i en 20-siders temaartikkel. Se også innom middelalderens jobbsenter - og følg Arkimedes' kamp mot Roma i 214 f.Kr.

Test din viten om nasjonalsymboler

Hvilket nasjonalinstrument er det snakk om?

Quiz og test: Hva vet du om flagg og andre nasjonale symboler?

Grav skjult under sanden

Illvit.no: Et kammer som har ligget urørt i 2500 år, rommet 30 mumier.