Her sto kampen om Finland

Festningen Olavinlinna var uinntakelig, mente svenskene, som brukte den til å forsvare landets finske område. Men i 1714 la russerne en jernring rundt borgen, og snart herjet sulten blant de svenske soldatene.

Hele garnisonen pustet lettet ut da det ble slutt på hestenes sultskrik. Årsaken til stillheten var imidlertid alt annet enn oppmuntrende – hestene ble slaktet for å holde de svenske forsvarerne av Olavinlinna-borgen i live. I månedsvis hadde en russisk styrke beleiret Olavinlinna-borgen og hindret proviantforsyninger i å nå frem. Unnsetningsstyrker utenfra var utelukket fordi den svenske hæren på dette tidspunktet i 1714 allerede var hardt presset av krigshandlinger som senere fikk navnet “den store nordiske krig”. På sine daglige inspeksjonsrunder kunne kommandanten følge hvordan det sto stadig dårligere til med både borgen og mennene hans. Et av de ellers så respektinngytende tårnene var delvis skutt i stykker, og flere steder hadde den åtte meter tykke muren fått hard medfart. De få soldatene som sto oppreist, hadde knapt krefter til å gjøre honnør. Flertallet av festningens 400 forsvarere lå strekk ut, hardt rammet av sult og skjørbuk. Særlig bedre sto det ikke til med kommandanten. Når han snakket, kjente han lukten av en ånde som stinket av råtne tenner og betent tannkjøtt. Det var klart at Olavinlinna kom til å falle på russernes hender. Kommandanten kunne velge mellom å redde sine menn eller først gi opp når de russiske soldatene kom trampende inn over de døde. Selv om det stred mot soldatæren hans, traff han sin beslutning. I slutten av juli 1714 overga han Olavinlinna til tsar Peter den stores hær. Dermed var både borgen og hele Finland tapt.
Olavinlinna var bygd mer enn 200 år tidligere, for å forsvare det svenskkontrollerte Finland mot det rasktvoksende storfyrstedømmet Moskva. Allerede fra første spadestikk i 1475 skapte byggingen konflikter, fordi moskovittene mente at festningen ble bygd på deres territorium. Skip med byggematerialer og byggeplassen ble angrepet flere ganger, og arbeidet måtte utføres under massiv beskyttelse. I spissen for byggingen sto Erik Axelsson Tott, tidligere svensk riksforstander. Da den sterke festningen sto ferdig bare 15 år senere, lignet den ved første øyekast andre store middelalderfestninger. Men utformingen viser tydelig at borgen ble bygd etter at kanoner hadde vunnet innpass. De tre tårnene, hvert 20 meter høyt, ble bygd runde,
for at kanonkuler skulle prelle av på dem. Dessuten ble borgen omgitt av en ytre bastion med kanonstillinger, igjen omgitt av en dyp grav. Så da hæren til tsar Ivan 3. angrep i 1495 og 1496, kunne nedslagene fra tsarens kanonkuler knapt ses på borgens tykke murer. Men russerne ga ikke opp. Tre ganger forsøkte de å beleire borgen. Alle tre gangene forgjeves. Først i 1714 fikk de avskåret borgen så effektivt at kommandanten måtte overgi seg. Alt sju år senere vant Sverige imidlertid festningen tilbake. Svenskene underskrev en ny fredsavtale med Russland, og Olavinlinna lå atter på svensk jord.
I 1742 falt Olavinlinna igjen på russiske hender. Til tross for et svensk motangrep forble både borgen og Finland under russisk herredømme, helt til landet fikk sin selvstendighet i 1917. Siden er festningen blitt grundig restaurert. I dag er Olavinlinna en av Finlands største turistattraksjoner, og hjemsted for en årlig operafestival.

I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.
Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
http://snor.joensuu.fi/olavinlinna/english_history.htm