Tidslinje

Latin-Amerikas første frihetshelter

I år 1800 hadde Spania og Portugal delt Latin-Amerika mellom seg. Alt av verdi var eid av en snever elite blant kolonistene, de såkalte kreolene, som imidlertid ikke hadde politisk makt. Alle beslutninger ble tatt i moderlandene. Men verden var i forandring. Revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike viste vei, og da Napoleon erobret Spania og Portugal i 1808, sto sterke og karismatiske kreoler klare til opprør.

Side 1 av 7 Neste

Polfoto/Corbis

Bolívar er et symbol på Latin-Amerikas frihetskamp.

Av Pelle Stampe, 13.09.2010

Simón Bolívar

Bygde opp en ny nasjon

I 1807 vendte den unge Simón Bolívar hjem til Venezuela etter en reise i Europa, full av ideer om demokrati og frihet. Da Spania falt til Napoleon året etter, stilte Bolívar seg i spissen for en frihetsbevegelse som erklærte Venezuela selvstendig. De neste fire årene kjempet de militært uerfarne revolusjonære mot de spanske soldatene, men til slutt måtte Bolívar rømme landet.

I Ny-Granada nord i Sør-Amerika, som var blitt selvstendig kort tid før, fant Bolívar nye tilhengere, men også hans andre forsøk på å frigjøre Venezuela mislyktes. Nå flyktet Bolívar til det uavhengige Haiti, der han reiste en ny hær og vendte hjem for å gjøre et tredje forsøk. Denne gangen seiret han, og i 1819 gikk Bolívars drøm i oppfyllelse, da et nytt Stor-Colombia – som besto av dagens Colombia, Venezuela, Panama og Ecuador – ble opprettet. Bolívar fikk ærestittelen «El libertador» (Befrieren) og ble utnevnt til president. I 1824 innlemmet Bolívar også Peru i Stor-Colombia. For å styrke den unge republikken foreslo Bolívar at han skulle utnevnes til diktator. Det ble for mye for de store jordeierne, som fikk ham avsatt i 1828.

Side 1: Latin-Amerikas første frihetshelter

Side 2: Bernardo O’Higgins

Side 3: Toussaint Louverture

Side 4: José de San Martín

Side 5: José Artigas

Side 6: Miguel Hidalgo

Side 7: José de Francia

Land: Venezuela m.fl.
Levde: 1783–1830