Tretten udødelige sitater

1. I krig er sannheten det første offeret
Opp gjennom historien har mange forsøkt å ta æren for det berømte sitatet som ofte brukes til å beskrive hvordan krig brukes som unnskyldning for et politisk renkespill.

Ordene stammer fra den greske dikteren Aischylos (526-456 f.Kr.). Han deltok som soldat i flere kriger, siste gang under slaget ved Salamis i 480 f.Kr., da den persiske dominansen i Hellas opphørte.

Slaget ga ham inspirasjon til skuespillet Perserne, som vakte furore fordi det kunne tolkes som en sympatierklæring overfor den persiske fienden.

2. Enten finner vi en vei, eller så bygger vi en
Allerede ved starten av den andre puniske krigen (218-202 f.Kr.) viste hærføreren fra Kartago, Hannibal, som en av tidens største taktiske genier, som alltid klarte å finne en ny og uventet vei for å angripe fienden. Da det hadde vist seg umulig å beseire Roma sjøveien, overrasket han romerne ved å føre hæren med kampelefanter over Alpene.

Hannibal okkuperte store deler av vår tids Italia i 15 år, og romerne måtte lære å tenke like taktisk som ham for å kunne mønstre et motangrep som var tilstrekkelig effektivt til å tvinge Hannibals hær ut av landet.

3. Veni, vidi, vici!
I 47 f.Kr. rykket den romerske hærlederen (og senere keiseren) Julius Cæsar inn i Lilleasia med en stor hær. Den lokale prins Pharnake hadde løsrevet deler av landet fra Romerriket, og dette opprøret måtte knuses. Raskt!

Etter et bare fem dager langt felttog satte de romerske legionærene inn dødsstøtet mot prinsens styrker ved byen Zile nord i Tyrkia. Lynaksjonen ble uttrykt med ordene: Jeg kom, jeg så, jeg seiret!

Det er slett ikke sikkert at Cæsar virkelig sa eller skrev de berømte ordene, men alt den gangen fikk de status som fyndord med stor propagandaverdi for den tilsynelatende uovervinnelige romerske hæren.