Ti mislykkede revolusjoner

1. Korsfestet 6000 opprørere

73–71 f.Kr.

Den tredje slavekrigen holdt på å velte Romerriket. En liten gruppe på 78 slaver på flukt vokste til en opprørshær med nesten 70 000 bevæpnede menn som ble ledet av gladiatoren Spartacus.

To ganger beseiret opprørende en topptrent legion, og i Roma fryktet man for rikets sikkerhet. Men i 71 da opprørende fikk høre at romerne hadde store forsterkninger underveis, gikk disiplinen i oppløsning, og hærføreren Crassus vant en enkel seier.

Til skrekk og advarsel ble de i alt 6000 overlevende opprørende korsfestet langs Via Appia, men som et resultat av krigen begynte Roma å endre syn på slaveriordningen som nå gikk mot avskaffelse.

2. De røde øyebrynene

18–27

Da Guleelven hadde gått over sine bredder to ganger, gikk de lokale bøndene til opprør mot Han-dynastiet som ikke hadde løftet en finger for å hjelpe.

De fattige kinesiske bøndene hadde i årevis møttes i et hemmelig selskap, De røde øyebrynene, som hadde tatt navn etter medlemmenes hennafargede øyebryn.

Selskapet klarte uten problemer å ta makten i landet, men evnet ikke å administrere det, og ganske snart ba bøndene Han-keiseren Penzi om å komme tilbake. Nå kalte de ham "nådig og mektig hersker".

3. Kruttsammensvergelsen

1605

"Han er hyggelig og munter og motstander av krangel og strid," sa en som kjente Guy Fawkes. Ikke desto mindre spilte Fawkes i november 1605 hovedrollen i en katolsk sammensvergelse som ville skape revolusjon i England ved å sprenge Parlamentet i London i luften med en stor ladning krutt.

Hans konkrete mål var den protestantiske kongen James 1., og planen gikk ut på å skulle innsette James' datter Elisabeth som ny regent. Men Fawkes' medsammensvorne bekymret seg over at det også ville finnes katolikker blant ofrene. De sladret, Fawkes ble pågrepet og torturert og deretter henrettet i januar 1606.