Romas erkefiende gjemte skatt på havbunnen

Italienske arkeologer har hentet 3422 bronsemynter opp fra havet utenfor den italienske øya Pantelleria ved Sicilia. Myntene stammer fra mellom 264 og 241 f.Kr., da Roma og den nordafrikanske supermakten Kartago utkjempet den første puniske krig.

Den vesle øya Pantelleria ligger bare 60 kilometer fra kysten av Tunisia. Øya ble erobret av Romerriket i 255 f.Kr., som mistet øya igjen ett år senere. Myntene er preget i Kartago, og forskerne tror at de skulle brukes i konflikten.

De 3422 myntene har en gudinne på den ene siden og en hest på den andre.

Skatten skulle kanskje finansiere et opprør

Myntene er helt like, mens det vanlige ved større myntfunn er at de er forskjellige. Derfor mener ekspertene at pengene stammer fra Kartagos statskasse, og at de skulle fraktes med skip til anti-romerske opprørere på Sicilia. Underveis har imidlertid noe gått galt:

«Dermed bestemte de seg for å gjemme skatten på grunt vann, i håp om å kunne hente den senere», sier sjefarkeolog Leonardo Abelli.

Analyser skal nå datere myntene mer nøyaktig.