Like før Judas forrådte Jesus, kysset han Guds sønn.

© Bridgeman Images

8 historiske kyss: Hvem, hva og når?

Kannibalkysset, judaskysset og skammens kys. Kyss har betydd alt fra kjærlighet og vennskap til forræderi - blant visse naturfolk var kysset til og med forbundet med direkte vemmelse.

25. september 2017 av Jeppe Nybye

Romerne munnsjekket konen

Kontrollkysset: Ifølge den romerske forfatteren Aulus Gellius hadde rikets menn et svært anstrengt forhold til kombinasjonen kvinner og alkohol. I essaysamlingen «Attiske netter» forteller han at romerne kysset sine kvinnelige familiemedlemmer når de kom hjem fra byen, for å sjekke at de ikke hadde drukket vin.  

Hitchcock utfordret Hollywoods moralpoliti

Filmkysset: I 1934 innførte Hollywood et sett retningslinjer som blant annet begrenset filmkyssets lengde til maksimalt tre sekunder.

Den såkalte Hays Code gjaldt til 1968, men filmskaperen Alfred Hitchcock kunne selvfølgelig ikke la være å provosere.

I filmen «Notorious» fra 1946 trakk han et kyss mellom Cary Grant og Ingrid Bergman ut i det uendelige ved hjelp av en telefon­samtale. Kysset varte i tre minutter.

Før 1968 var tre sekunder den tillatte makslengden på et filmkyss.

© Getty Images/AOP

Munn til munn-metoden fordømt som ekkelt kyss

På 1700-tallet oppdaget engelske leger munn til munn-metoden.

Førstehjelpen fikk imidlertid en lunken mottagelse i befolkningen, fordi folk mente det var ekkelt å «kysse» en halvdød person.

Ikke abonnent? Få bladet her:

Hekser kysset selveste djevelen

Skammens kyss: Under hekseforfølgelsene rundt 1450-1700 fortalte en rekke kvinner at de hadde gitt djevelen et såkalt skammens kyss – et kyss i baken.

Disse «tilståelsene» falt imidlertid under tortur. 

Hekser» ble henrettet for å ha kysset djevelen. 

© Compendium Maleficarum

Kristne klinte i kirken

Fredskysset: Kirken har ikke alltid hatt et anstrengt forhold til kjærtegn.

Tidlige kristne kysset hverandre på munnen under messen, fordi det var slik Jesus hilste sine disipler. For å unngå altfor oppstemte kirkegjengere bestemte imidlertid kirken at folk bare fikk kysse trosfeller av eget kjønn.

På 1200-tallet begynte flere og flere å mislike skikken, og kirken ga dem derfor lov til å kysse for eksempel et krusifiks i stedet. Reformasjonen på 1500-tallet betydde slutten for fredskysset.

Judaskysset: Ifølge Bibelen forrådte Judas Jesus med et kyss på skjærtorsdag.

For ikke å hylle Judas var freds­kysset derfor forbudt denne ene dagen i året.

Sosialistenes våte kyss

Broderkysset: De to kommunistiske statslederne Erich Honecker og Leonid Bresjnev gjorde i 1979 broderkysset berømt, da de ved DDRs 30-årsjubileum ble fotografert i et nært øyeblikk. 

Broderkysset kom opprinnelig fra den ortodokse kirken, men kommunistene overtok skikken etter den russiske revolusjon i 1917. 

Kommunistiske politikere kysset for øvrig bare hvis de hadde sympati for hverandre. 

Leonid Bresjnev (t.v.) og Erich Honeckers berømte broderkyss.

© Ullstein Bild/Polfoto

Urfolk: Europeere eter hverandres spytt

Kannibalkysset: I noen kulturer, som for eksempel enkelte indianerstammer, var kyssing et ukjent begrep før de kom i kontakt med europeere. 

Tsonga-folket i Sør-Afrika vemmet seg første gang de så et kyss:

«Se på de menneskene! De sluker hverandre. De spiser hverandres spytt og skitt», sa en representant for stammen til den sveitsiske antropologen Henri Alexandre Junod i 1898.

Matet småbarn fra munn til munn

Enkelte evolusjonsbiologer mener at de første menneskene,
i likhet med noen dyr, matet småbarna sine direkte fra egen munn, og at kysset utviklet seg fra dette. Teorien styrkes av
at antropologer har opplevd naturfolk som ennå mater barna sine med munnen. Det at noen kulturer ikke kysser, taler imot.

Les mer

Karen Harvey: The Kiss in History, Manchester University Press, 2005. Adrianne Blue: On Kissing – From the Metaphysical to the Erotic, Phoenix, 1997.

Kanskje du er interessert i