Presidenten presenterte selv det nye alfabetet da de arabiske bokstavene ble skiftet ut med latinske.

© Shutterstock & World Heritage Encyclopedia

Fess-forbud satte Tyrkia i brann

Etter osmanenes fall vil president Mustafa Kemal skape et nytt land. Tyrkerne må forandre seg, og han forbyr den populære fessen. Men mange innbyggere holder på den – om det så skal koste dem livet.

14. november 2017 av Emrah Sütcü

Mange tusen forventningsfulle tyrkere har samlet seg på den sentrale, åpne plassen i kystbyen Inebolu ved Svartehavet. 

Den 27. august 1925 er alles øyne rettet mot podiet der Mustafa Kemal, den nye tyrkiske republikkens grunnlegger og president, langsomt trer frem.

«Dette hodeplagget kalles en hatt», begynner presidenten, og holder en bredbremmet panamahatt frem mot den store folkemengden.

«Noen vil påstå at den ikke passer til oss tyrkere. La meg slå fast her og nå: De er uopplyste og uvitende. Jeg vil gjerne spørre dem: Hvordan kan en fess, som opprinnelig stammer fra Hellas, være mer passende enn en hatt?»

De fremmøtte tilskuerne vet at taleren ikke er hvem som helst. 

Under første verdenskrig førte den 44 år gamle krigshelten tyrkerne til en legendarisk seier over britene ved Gallipoli, og etter krigen har han nærmest egenhendig reddet stumpene av det beseirede osmanske riket og skapt republikken Tyrkia.

Hvis ikke Kemal hadde ledet tyrkerne, ville de ha mistet landet sitt til britene, franskmennene og grekerne, det er de fleste tilhørerne enige om. 

Derfor veier presidentens ord tungt da han tordner mot fessen fra podiet.

Ikke abonnent? Få bladet her:

I stedet for fess skulle tyrkerne gå med hatt – det sa den nye loven.

© AKG/Scanpix

Hatter hentes fra utlandet

Det røde, sylinderformede hodeplagget har i århundrer blitt båret av den osmanske sultanens undersåtter fra Nord-Afrika til Balkan. 

Nettopp derfor er den for Tyrkias landsfader, Mustafa Kemal, symbolet på alt som er negativt med Det osmanske riket: konservatisme, under-utvikling og uvitenhet.

Og nettopp derfor må mennene i det nye Tyrkia, som ifølge Mustafa Kemal skal være moderne og opplyst, bære den vestlige hatten. Her er Tyrkias idealer samlet i ett klesplagg.

Tre måneder etter hattetalen blir presidentens ord lov da det nyetablerte parlamentet vedtar lov nummer 671: et forbud mot den gammeldagse fessen.

I forkant har Kemal beredt grunnen ved å dra på en landsomfattende turné der han begeistret har talt hattens sak overfor den tyrkiske befolkningen. 

Avisene har kjørt kampanjer der de har instruert menn i korrekt bruk av hatt – for eksempel hvordan en mann bør hilse på andre som går med hatt.

Opplysningskampanjen viser seg å bli en stor suksess. De fleste tyrkere vil mer enn gjerne følge landsfaderens oppfordring, og allerede før innføringen av fessforbudet er hatter utsolgt i alle større byer. 

Myndighetene må importere tusenvis av hatter fra blant annet Ungarn for å imøtekomme etterspørselen, frem til en lokal hatteindustri har fått fotfeste. 

I enkelte byer blir hattene revet bort av kjøpelystne allerede på havna så snart skipene har lagt til kai.

Arabisk skrift ble forbudt

En rekke reformer trumfet gjennom av landsfader Mustafa Kemal Atatürk endret alle deler av tyrkernes hverdag – fra klær til skriftspråk.

Forbudet mot fessen var bare én av Kemals mange reformer som i 1920-årene skulle gjøre Tyrkia til et europeisk, sekulært land. Og presidenten gikk grundig til verks. 

Arbeidet ble innledet med en ny forfatning og lover som ikke lenger bygde på Koranen.

For den jevne tyrker betydde reformene blant annet at religion ble nesten usynlig i samfunnet. Imamenes makt ble innskrenket, og religiøse klesplagg – så som turban og burka – ble forbudt.

Dessuten ble de tradisjonelle koran­skolene erstattet av folkeskoler som særlig underviste i tyrkisk språk og historie. 

Osmanenes arabiske alfabet ble erstattet med det latinske. Reformene viste seg å være en stor suksess, og på bare ti år steg andelen tyrkere som kunne lese fra 9 til 33 prosent.

78 menn blir henrettet

Men ikke alle tyrkere tar imot hatten med åpne armer. 

Mange er i tvil om hvorvidt det europeiske hodeplagget egentlig er tillatt ifølge islams forskrifter, og henvender seg til religiøse autoriteter for å få deres ord for at hattebruk ikke er en synd.

Også rent praktisk viser hatten seg å være problematisk for praktiserende muslimer, fordi den brede skyggen forhindrer dem i å berøre jorden med pannen under de daglige bønnene.

Løsningen blir en fatwa som pålegger de troende å be barhodet. For sikkerhets skyld velger mange tyrkere å iføre seg en myk sixpence under bønnen.

De mest religiøse tyrkerne vil likevel fremdeles ikke ta i hatten. 

Særlig i provinsene prediker religiøse ledere at fessen er muslimenes tradisjonelle hodeplagg, og at et forbud mot fessen er et forbud mot selve islam.

Den dagen lov nummer 671 trer i kraft, velger mange tyrkere å beholde fessen på. I de fleste tilfeller blir lovbryternes hodeplagg bare konfiskert, men i enkelte tilfeller blir oppviglerne arrestert og dømt til to til seks måneders fengsel, slik den nye loven sier.

Andre steder går overgangen til hatten atskillig hardere for seg, og domstolene får det travelt i de fleste store byer. 

For eksempel blir murer overalt i Sivas – Anatolias konservative høyborg – dekket av plakater med tordentaler mot den nymotens, ateistiske hatten. 

Myndighetene svarer med å arrestere samtlige religiøse ledere i byen og sende to av imamene som har ført an i motstanden, i galgen. 

Rundt tjue mil derfra fører en religiøs sektleder samme dag sine mange tilhengere ut på gaten i byen Kayseri til en omfattende demonstrasjon mot fessloven. 300 menn blir arrestert, og sektlederen og fire av hans nærmeste blir dømt til døden.

Lenger mot øst – i Erzurum – truer urolighetene med å komme ut av kontroll, og myndighetene ser seg nødt til å erklære unntakstilstand i en hel måned. Tretten personer blir dømt til døden for kuppforsøk.

Motstanden mot hatten varer i månedsvis, men president Kemals jernhånd får langsomt kvalt protestene. 

Da roen har senket seg igjen, og hatten omsider sitter godt plassert på tyrkiske hoder, har til sammen 78 hattemotstand- ere endt sine liv i galgen.

Les mer

Andrew Mango: Atatürk, John Murray, 2004. Feroz Ahmad: Turkey – The Quest for Identity, Oneworld Publications, 2003. Erik J. Zürcher: The Young Turk Legacy and Nation Building, I.B.Tauris & Co., 2012.

Kanskje du er interessert i