Hver femte kvinne i London var involvert i prostitusjon, og sexhandelen foregikk ikke i det skjulte.  

© All Over Press/Getty Images

Sexhandel i London: Kvinner solgte hverandre

Penger og sprit flyter i 1700-tallets London, der spesielt Covent Garden er beryktet. Her vrimler det av prostituerte, og de fleste av dem går for å være med på det meste hvis bare betalingen er i orden.

13. september 2017 av Morten Thomsen

William Hickey slentrer ned gjennom Covent Garden sammen med vennene sine. Månen skinner på de utfordrende kvinner som henvender seg til 18-åringen og hans følge. 

Høye stemmer, hvin og lystig latter fra serveringsstedene langs ruten – Lovejoy’s Bagnio, Tom King’s Coffee House og The Finish – kan høres i mils omkrets natten lang. William Hickey har bodd i London i ett år nå. 

Han studerer juss,og dette er første gang han besøker Covent Garden etter solnedgang. Han har aldri opplevd noe lignende. Denne vårnatten i 1768 er de unge mennene på vei til den beryktede puben Wetherby i utkanten av strøket. 

De banker på døren, og en smal lem åpner seg. I skjæret fra gatelyset kan Hickey ane det grove ansiktet av en eldre mann bak sprinkelverket.

«Hvem der?» spør fyren.

«Venner,» svarer Hickeys kamerat, før døren glir opp.

Da de kommer inn, får vennene sjokk. På bord, stoler og benker har menn og kvinner omgang på usømmeligste vis, og på gulvet ligger to halvnakne kvinner og slåss. Blodet strømmer nedover ansiktene på dem, klærne er delvis avrevet slik at ingenting lenger skjuler barmene deres.

William Hickey står lamslått og blir ufrivillig vitne til det absurde slagsmålet. Den unge mannen sverger at han aldri mer skal sette sine bein på puben. Men som han skriver i memoarene sine, så er han tilbake allerede måneden etter.

Det er han ikke alene om. Covent Garden er nattelivets høyborg i 1700-tallets London. Adelsmenn og kunstnere blander seg med lokale arbeidere og forbrytere for å feste og nyte livet i selskap med de mange prostituerte. 

Strøkets badeanstalter, puber og kaffehus er beryktet for de mest lystige og bisarre orgier, der sprit, slagsmål og sex mikses til en syndig cocktail på en måte verden aldri tidligere har opplevd.

Hver femte kvinne er involvert

England har blitt et imperium, og London utvikler seg til å bli Europas største by og sentrum for handel og økonomi. Samtidig gjør opplysningstiden og vitenskapens fremmarsj sitt til at kirken mister det solide jerngrepet den har hatt på landets innbyggere.

Resultatet er en hovedstad der penger og alkohol lystig flyter i strie strømmer. Byen vrimler av prostituerte. 

Det anslås at hver femte voksne kvinne i London er involvert i prostitusjon, og i motsetning til i andre storbyer som Paris og Amsterdam foregår ikke sexhandelen i det skjulte her. 

Når kvelden faller på, fylles gatene nord for Themsen av lettkledde kvinner. Mest beryktet er gatene rundt Oxford Street, Fleet Street og Charing Cross, der butikker og markedsboder dominerer bybildet om dagen. 

Etter mørkets frembrudd blir menn her oppsøkt av kvinner som tilbyr sitt selskap eller diskret hvisker: «Jeg vil gifte meg med deg». 

Løfter mannen høyrearmen sin, er det tegn på at han vil betale for ytelsene. Så går de sammen ned en sidegate eller til en portåpning.

Det kryr av prostituerte her, og det moralske forfallet sjokkerer tilreisende. I 1792 skriver Friedrich Wilhelm von Schütz hjem til Hamburg: 

«Så snart gatelampene ble tent, begynte det å vrimle av gatepiker i by-bildet. De hadde kledd seg i sitt fineste tøy der de sto oppstilt med sine attributter på utstilling. Jeg garanterer at det ikke fins noe sted i verden som kan sammenlignes med London i vellyst».

Londons gater bar preg av den livlige sexhandelen. Ikke alle prostituerte rakk å dra hjem for å gå på toalettet. 

© Oldtown.co.uk

Kongen stikker fra slagsmål

En av de mest beryktede kvinnene i Londons hedonistiske natteliv er Moll King. Hun er datter av en skomaker, og som barn solgte hun frukt, fisk og grønnsaker sammen med moren. Siden ble hun prostituert før hun giftet seg med Tom King. 

Sammen åpnet de Tom King’s Coffee House på Covent Garden, der Moll solgte kaffe, te og kakao samt gin til byens underverden. De hadde nattåpent, og stedet ble snart både beryktet og ettertraktet.

Tom King har kontakter i aristokratiet og drikker med de fineste kundene, mens Moll King holder seg edru og sørger for at dørvaktene kaster ut de verste kranglefantene. 

Kaffehuset har ingen senger, så Tom og Moll kan ikke straffes for å drive bordell. I stedet skjenker de kundene så fulle at de ikke kan dra hjem og derfor må overnatte på et av Covent Gardens bordeller. 

«Det foregår ting her som er forbeholdt natten,» står det i boken «The Life and Character of Moll King», som kom ut i år 1747. «Her er selskaper av alle slag. Både godseiere og kaffehus-gutter kan være sikre på å finne en ventende nymfe. Her kan du se gledespiker utkledd som elegante damer. Forkledningen skal gjøre det lettere å lokke de uforsiktige unge som er så uheldige å kaste sine øyne på dette bedraget».

Flere bøker forteller i dag at selv kongen, George 2., sniker seg inn på Tom King’s Coffee House.

Han blir sittende og beundre en kvinne ved nabobordet, helt til kavaleren hennes, som ikke kjenner igjen kongen, farer opp og utfordrer ham til nevekamp. Kongen kommer seg ut så fort beina bærer ham.

Da Moll King angriper en kunde, betyr det kroken på døra for det beryktede kaffehuset. Hun ender sine dager i fjonge omgivelser i et hus hun har kjøpt utenfor London – en skjebne hun knapt deler med noen av sine kolleger.

Ikke abonnent? Få bladet her:

Gjeld til bordellvertinne

Det er særlig unge jenter som rekrutteres inn i prostitusjonen. 

Mange forlater hjemmene sine på landsbygda og begir seg inn til London. Her står bordell-vertinnene i kø for å ta imot de nyankomne, og møtet med en vennlig sjel er kjærkomment for jentene. 

Mange bordellvertinner har vært prostituerte og kjøpt seg et kaffehus eller en bagnio – en liten badeanstalt – for sparepengene sine. De låner ut klær, rom og litt penger til jentene, som dermed blir stående i gjeld til bordellvertinnene.

Andre kvinner ender i prostitusjon fordi de har blitt igjen alene med et barn etter at barnets far har stukket av. I mange fattigstrøk havner jenter i prostitusjon allerede som barn. 

Noen blir til og med solgt av foreldrene sine, og de lever som regel et kort og brutalt liv der det eneste som kan lindre tilværelsen, er billig, hjemmebrent gin.

«Harris's List» – oppkalt etter halliken Jack Harris – samlet adresser og priser på byens prostituerte.

© British Library

Bok med prisliste

I dette miljøet blir halliken Jack Harris opphavsmann til en liste på over flere hundre prostituerte, samlet i boken «Harris's List of Covent Garden Girls». 

Den kan kjøpes på puber og bordeller og i butikker ved Covent Garden for to shilling og seks pence. Boken lister ikke bare opp adressene til de prostituerte, men gir også en beskrivelse av de enkelte kvinnenes alder, utseende og pris.

For å unngå å utlevere de prostituerte, som kanskje har familie å ta hensyn til, nevnes bare enkelte bokstaver i etternavnet. 

Om miss B____rn, nr. 18 Old Compton Street, Soho, står det:

«Denne dyktige nymfen har akkurat rundet 18 år. Kroppen hennes er perfekt, og hun har ganske nylig begitt seg inn i denne Venusverden av egen vilje. Hun spiller på klaver, synger, danser og elsker alle deler av den lekende akten du kan tenke deg. Hun er av middels bygning, har fint rødbrunt hår, mørke øyne og et meget innbydende ansikt. I sengen gjør hun alt hjertet kan begjære. Prisen hennes er to pund».

Harris's List – en guide til Londons ville natteliv

Miss M_l_r_s, 52 Newman Street:

«Blid, med lys hud, fine blå øyne og godt tannsett, snart 17 år. Forventer at du etterlater tre pund for en natt i hennes selskap».

Mrs. S_lt_r, 15 South Moulton Street:

«Livlig og underholdende med sjarmerende øyne. Har munn og hofteparti som duger til hva det måtte være for tre pund».

Miss D_ck_s, 4 York Street:

«Villig og snakkesalig brunette, ikke over 19 år. Sprer sine lekre bein for deg for ett pund».

Miss Gr_nt, 4 Bolton Street:

«For ett pund vil hun gjøre alt for å tilfredsstille deg: den myke hånden, det smidige håndleddet, de faste leppene, den jagende tungen og den kjærlige klemmen».

Sultne på sladder

Miljøet er beryktet, men også fascinerende, og mange av Londons innbyggere følger med på de mest feterte prostituertes liv gjennom magasiner og aviser som Nocturnal Revels, The Public Advertizer og The Gentleman’s Magazine.

En av de mest berømte kvinnene man kan lese om her, er Lavinia Fenton. Hun vokste opp på et bordell ved Charing Cross, der en kunde underviste henne i sang og musikk. 

Som 19-åring ble hun ansatt som skuespiller ved et teater, og blant hennes mange beundrere var hertugen av Bolton, som kjøpte seg til netter med den unge stjernen. Da de to viste seg sammen offentlig, ble forestillingene hennes på teateret enda mer populære. 

Hertugen var nemlig en gift mann, og folk slukte sladder om det skandaløse forholdet. Først etter 20 år – da hans kone gikk bort – giftet hertugen seg med Lavinia. Før den tid hadde de fått tre barn sammen.

Ikke alle prostituerte er så heldige som Lavinia, og de færreste kan legge til side noe til alderdommen. Noen kjøper seg et kaffehus eller en pub, men fler-tallet ender dypt alkoholisert og smittet av kjønnssykdommer som syfilis.

Mot slutten av 1700-tallet er det slutt på de syndige nettene i kjernen av London. 

Folk har fått nok. Politikerne setter opp skattene på alkohol, og det blir forbudt ved lov å prostituere seg.

Da dronning Victoria krones i 1838, skyller strenge moralske strømninger inn over landet. Det blir begynnelsen på en ny puritansk æra for britene.

Sexhandelen forsvinner fra gatene og tar seg aldri mer opp i samme omfang som den tragiske og fascinerende verdenen som preget sentrum av London i nesten et helt århundre. 

Les mer

Dan Cruickshank: The Secret History of Georgian London, Windmill Book, 2010.  E.J. Burford og Joy Wotton: Private Vices – Public Virtues: Bawdry in London from Elizabethan Times to the Regency, R. Hale, 1995  

Kanskje du er interessert i