Den moderne tannbørsten stammer fra 500-tallets Japan, der små pinner og kvister ble brukt til å rense tenner.

© Shutterstuck

Tannbørstens tradisjoner: Fra svarte tenner til personlig hygiene

I middelalderens Japan var svarte tenner både siste skrik og et viktig statussymbol. Dagens skjønnhetsidealer med hvite og snorbeine tenner har en lang historie - her får du den i tre deler.

16. november 2017 av Else Christensen

Japanske kvinner kamuflerte tennene 

Menneskets tidligste redskap til å rense tenner med var en kvist fra et tre. Japanere brukte tyggepinner, kalt koyoji, fra trær som var kjent for å ha helende og desinfiserende egenskaper.

Japanske kvinner supplerte tannpussen med ohaguro, et rituale som gikk ut på å farge tennene svarte. 

Den svarte fargen laget kvinnene av jernspon oppløst i eddik og tilsatt garvesyreholdig pulver fra planter, for eksempel teblad. Blandingen dannet et forseglende lag og beskyttet tannemaljen.

Fargingen var ikke bare praktisk, men fungerte også som status- symbol, da skikken særlig var utbredt i overklassen og ved hoffet.

Ritualet gikk gradvis av moten på 1800-tallet, da det ble forbudt. Kvinner med svartfargede tenner kunne likevel ses i Japan i de første tiårene av 1900-tallet. 

Tannbørsting og farging av tenner og lepper hørte til japanske kvinners skjønnhetsrutine.

© Alamy/Image Select

Ikke abonnent? Få bladet her:

Fordeler og ulemper ved den japanske tradisjonen

  • Fordel: Sunne tenner er bra for helsa
    God munnhygiene holder tennene sunne, og det gjør det lettere å findele og fordøye mat.

  • Ulempe: Ingrediensene er usunne for kroppen
    Den svarte fargens bestanddeler er usunne for kroppen, og blandingen lukter og smaker dårligt. 

Kriminell brite fant opp den moderne tannbørsten

William Addis kjedet seg bak fengselsmurene da han i 1770 fikk en lys idé. 

Av et bein fra et stykke kjøtt etter kveldsmaten laget Addis et håndtak som han boret hull i. 

I hullene stakk han noen børster som vakten skaffet ham. 

Den hjemmelagde børsten var perfekt til å rense tenner med, og mye bedre enn klutene dyppet i salt og sot som hittil hadde vært britenes foretrukne redskap til munnhygiene. 

Så snart Addis ble løslatt, startet han sin egen bedrift, og tjente seg etter hvert søkkrik på tannbørsten. 

Utvalget av tannbørster og tannkrem vokste seg stort i 1950-årene.

© Alamy/Image Select

Andre verdenskrig satte personlig hygiene på kartet

Børster fra dyr var effektive, men vanskelige å holde rene. 

I 1935 gikk produsentene derfor over til å bruke den nye oppfinnelsen nylon i stedet. 

Under andre verdenskrig var bein rasjonert, så nå ble tannbørster laget helt i plast. 

Forbedrede produkter og mer penger til tannhelse gjorde børstingen til en naturlig del av den personlige hygienen i Europa og USA. 

Kanskje du er interessert i