Siden 1600-tallet har Europa vært styrt av eneveldige konger. Men blant befolkningene blomstrer opplysningstidens tanker, og i det skjulte ulmer opprøret mot makthaverne.

Illuminati ville snu opp ned på verden

Illuminati oppsto da Europas klokeste hoder i dyp hemmelighet planla å innføre et samfunn uten konge og kirke. Ideen var livsfarlig, og Illuminati ble raskt forbudt. Men enkelte mener at medlemmene arbeidet videre i det skjulte.

11. april 2017 av Benjamin Thomas Christensen

Selv om mørke skyer har samlet seg og regnet siler ned, begir to ryttere seg ut fra den bayerske byen Regensburg 20. juli 1785. 

De rir i stor fart mot grensen til Böhmen, mens det buldrer i det fjerne og kraftige lynglimt flerrer opp himmelen.

Plutselig blir rytterne oppslukt av et blendende hvitt lys og et øredøvende brak.

Alt sitrer av elektrisitet, og det lukter brent da den ene rytteren kommer seg på beina igjen. Reisefellen er truffet av lynet og ligger død i gresset.

Febrilsk samler den overlevende rytteren sammen sin døde kollegas papirer, før han skynder seg videre mot grensen.

Samme dag blir den døde rytteren innbrakt til undersøkelse av myndighetene. Mens de plukker klærne av liket, finner de – innsydd i stoffet – papirer med medlemslister og instruksjoner som ved nærmere gjennomlesning får dem til å sperre opp øynene. 

I hendene har myndighetene det første konkrete beviset på at et av verdens mest hemmelighetsfulle selskaper virkelig eksisterer: Illuminati er kommet for en dag.

Konspirasjonsteoretikere vil ha det til at den amerikanske én-dollarseddelen er det avgjørende beviset på at Illuminati styrer USA. Pengeseddelen er nemlig full av selskapets symboler.

© Shutterstock

Illuminatis stifter inspirert av opplysningsånd 

I 1785 var Illuminati et ungt selskap – stiftet bare ni år tidligere, 1. mai 1776, av den da 26 år gamle professoren i kirkerett og praktisk filosofi Johann Adam Weishaupt. 

I likhet med mange andre europeere var Weishaupt oppslukt av tidens opplysningsånd.

Siden 1600-tallet hadde europeiske naturvitenskapsmenn gjort flere banebrytende oppdagelser – for eksempel den engelske fysikeren Isaac Newtons erkjennelse av tyngdekraften. 

Og den italienske fysikeren Galileis påvisning av at astronomen Kopernikus hadde rett i teorien om at jorden dreide rundt solen og ikke omvendt.

I århundret som fulgte bidro oppdagelsene til å sette spørsmålstegn ved kirkens verdensbilde og kongenes guddommelige autoritet. 

Tanken om at borgerne selv hadde rett til å bestemme, vant frem i lukkede kretser – og lukkede kretser var det mange av på 1700-tallet.

Overalt på det europeiske kontinentet dukket det opp private kaffe- og te-klubber der eliten og det spirende europ­eiske borgerskapet møttes for å diskutere kultur og politikk. 

Flere av klubbene utviklet seg til studieselskaper der samfunnskritisk litteratur ble gransket og debattert.

Selskapene var imidlertid ofte infiltrert av myndighetsagenter som ivrig rapporterte tilbake til sine overordnede om statsfiendtlig virksomhet. 

Mange fritenkere engasjerte seg derfor i hemmelige selskaper som arbeidet bak kulissene i blant annet leseselskapene.

Det gjaldt for eksempel frimurerlosjene, som hadde sprunget ut av håndverkerlaugene som hadde eksistert i Europa siden middelalderen. 

På 1700-tallet utviklet laugene seg til losjer, og tilknytningen til mure­rfaget forsvant gradvis. I prinsippet kunne alle slippes inn i frimurerlosjene – så sant man var mann og hadde gjennomført det hemmelige opptaksritualet, og dessuten var innstilt på å være solidarisk med sine losjebrødre.

Illuminati ble stiftet

Det var i dette miljøet av mer eller mindre hemmelige selskaper Johann Adam Weis­haupt befant seg når han ikke underviste ved universitetet i Ingolstadt i Bay­ern. 

På universitetet var Weishaupt den eneste professoren som ikke var medlem av den katolske jesuittordenen. 

Munkene forsøkte hele tiden å presse de ikke-geistlige ansatte ut av universitetet, og de forbød blant annet lesing av den franske opplysningsfilosofen Voltaire og en rekke franske naturvitenskapsmenn.

Jesuittene var muligens årsaken til at den unge Weishaupt utviklet en sterk motvilje mot religion. 

Og selv om paven formelt oppløste ordenen i 1773, fortsatte munkene å være et problem for Weishaupt på universitetet, der de hele tiden motarbeidet ham.

For den unge professoren var det tydelig at religion sto i veien for menneskeheten. Inspirert av tanker han møtte i leseselskapene, utviklet han nå sine egne ideer om innretningen av det perfekte samfunn, der befolkningen var utdannet og kunne skape sin egen mening om livet og religionen – uten å måtte lytte til konger og geistlige.

Weishaupt trodde på en fremtid der «fyrster og nasjoner vil forsvinne fra jordens overflate; ja, det vil komme en tid da menn ikke vil anerkjenne noen annen lov enn den store naturs bok», som han blant annet formulerte det.

Inspirert av leseselskapene og frimurerlosjene stiftet Johann Adam Weishaupt 1. mai 1776 sitt eget selskap. 

Selskapet hadde opprinnelig bare fem medlemmer, og flere av dem var Weishaupts studenter. 

I begynnelsen kalte den lille sammenslutningen seg for «Foreningen av perfektibilister», fordi den hadde til formål å skape et «perfekt» samfunn gjennom opplysning. 

Senere skiftet selskapet navn til «Illuminati», som kan oversettes til «De opplystes selskap». 

For å sikre at medlemmene hadde noenlunde samme verdenssyn som ham selv, utarbeidet Weishaupt et pensum av litterære verker og forfattere som alle Illuminati-medlemmer måtte lese, og deretter bli eksaminert i. 

Blant den valgte litteraturen var flere av verkene jesuittene hadde forbudt.

Selv om den samfunnsomveltningen Illuminati-medlemmene drømte om skulle skje fredelig gjennom opplysning og utdannelse av befolkningen, var det livsfarlig å utfordre statsmakten i 1700-tallets eneveldige Europa. 

Hvis Weishaupt og hans likesinnede hadde livet kjært, var det derfor tvingende nødvendig at selskapet forble hemmelig.

«Vår ordens store styrke ligger i dens hemmeligholdelse», forklarte Weishaupt sine medlemmer. «La den aldri fremgå noe sted under sitt eget navn; hold den alltid dekket under et annet navn og en annen beskjeftigelse».

Medlemmene nevnte aldri Illuminati når de skrev til hverandre. I stedet ble selskapet gjengitt som en sirkel med en prikk i midten – et symbol på den lysende solen.

De enkelte medlemmene benyttet seg også av dekknavn kjent fra den greske og romerske antikken. 

Weishaupt selv hadde tatt navnet Spartacus etter slaven som innledet et opprør mot Roma i århundret før Kristi fødsel.

Ikke lenge etter opprettelsen av det hemmelige selskapet lot Weishaupt seg oppta i frimurerordenen. Målet hans var å søke inspirasjon til det hemmelige arbeidet – og å rekruttere medlemmer.

Hos frimurerne fikk Weishaupt erfare fordelene ved å la medlemmene tro at de var under konstant observasjon. Ikke bare økte det lojaliteten, det hjalp også på medlemmenes arbeidsinnsats.

«Jeg var overbevist om at jeg var under den mest strikte observasjon av mange, for meg ukjente, personer», noterte Weishaupt senere. «Jeg søkte å utføre mine oppgaver nøye, fordi ingenting virket så sikkert på meg som at alle mine handlinger ble lagt merke til».

Gud skulle avskaffes

Johann Adam Weishaupt var sterkt inspirert av opplysningstidens kritikk av autoriteter da han i 1776 grunnla sitt hemmelige selskap Illuminati.

I tillegg til å arbeide for en forbedring av hvert enkelt Illuminati-medlems personlige moral var det selskapets mål å avskaffe en lang rekke av tidens maktinstitusjoner som for eksempel kirken og kongen.

Weishaupt og hans likesinnede ønsket en friere samfunnsorden, men det var avgjørende for dem at samfunnsomveltningene ble gjennomført med fredelige midler og gjennom opplysning av befolkningen.


Illuminatis program

  • Monarkiet avskaffes. Borgerne skal få å bestemme selv.
  • Privat eiendoms- og arverett oppheves.
  • Patriotisme, som skaper krig og ufred, forbys.
  • Ekteskapet avskaffes.
  • Samfunnet skal oppdra barna.
  • Tankene skal settes fri, og religion skal avskaffes.

Illuminati fikk tilhengere over hele Europa

Som medlem av frimurerordenen kunne Weishaupt og hans likesinnede begynne rekrutteringen til Illuminati.

I tillegg til ønsket om en større organisasjon ble rekrutteringen også iverksatt for å hindre at frimurermedlemmene sluttet seg til noen av de andre hemmelige ordenene som fantes, som for eksempel Rosenkreutzerne, som dyrket det okkulte og arbeidet med alkymi.

Særlig alkymien provoserte den etter hvert så ateistiske Weishaupt: «Tanken på at unge menn skulle ta del i forsøk på å lage gull og lignende tullball, var uutholdelig for meg».

Rekrutteringen hos frimurerne virket, og Weishaupts selskap vokste raskt. Den opprinnelige gruppen på fem ble mangedoblet, og snart var det omtrent 2000 Illuminati-medlemmer spredt over hele Europa. 

I Bayerns hovedstad, München, var stort sett alle byens frimurere også medlemmer av selskapet. 

En del av dem var ledende samfunnsborgere – hoffolk, vitenskapsfolk, kunstnere og prester støttet opp om Weishaupts prosjekt.

At prester sluttet seg til selskapet, kan virke rart når selskapet arbeidet for å avskaffe religion. 

Men et høytstående Illuminati-medlem har fortalt om hvordan en fransk abbed under et hemmelig Illuminati-møte i 1778 holdt en flammende tale mot Gud og hans svindlere, som han navnga: «Moses, Jesus og Muhammed».

Illuminati var muligens den eneste hemmelige ordenen i datidens Europa som ikke hadde noe krav om at medlemmene måtte tro på Gud. 

Over hele Europa flokket derfor ateister seg til det mystiske selskapet, som snart hadde losjer i hele Tyskland, Italia, Frankrike, Nederland, Belgia, Sverige, Danmark-Norge og Ungarn.

Foreningen forblir hemmelig. Ingen tidligere bonesman har noensinne røpet hva som foregår i foreningen.

© Shutterstock

Utfordringene sto i kø for Illuminati

På begynnelsen av 1780-årene var frimurerordenen i Europa blitt fullstendig infiltrert av Illuminati-medlemmer. I juli 1782 avholdt 35 representanter fra Europas ledende frimurerlosjer en konferanse i den tyske byen Wilhelmsbad nær Frankfurt am Main.

Blant de 35 representantene var to medlemmer av Illuminati, som blant annet hadde dratt av gårde for å rekruttere medlemmer hos frimurerne. På konferansen fikk noen frimurere for første gang innsikt i planene Illuminati hadde for fremtidens samfunn.

Greven av Virieu var blant de som var til stede, og han ble sjokkert da han hørte om planene. Frimurer-eden forbød ham riktig nok å omtale nøyaktig hva han hadde hørt under konferansen, men greven betrodde seg til en venn:

«Jeg kan bare fortelle deg at det hele er mye mer seriøst enn du hadde forestilt deg. Konspirasjonen som blir vevd er så godt uttenkt at det så å si vil være umulig for monarkiene og kirken å unnslippe».

På begynnelsen av 1780-årene begynte flere av selskapets ideer og samfunns­visjoner å vinne frem, og flere frimurerlosjer opptok en del av ideene som sine egne. Illuminatis fremgang var imidlertid ikke ensbetydende med suksess, for interne intriger begynte å undergrave selskapet.

Blant dem som hadde deltatt på frimurerkonferansen i Wilhelmsbad, var et av Illuminatis ledende medlemmer. 

Hans navn var Adolph Knigge, og han fungerte i en årrekke som Weishaupts høyre hånd. 

Med sitt fabelaktige talent for rekruttering hadde Knigge klart å utvikle selskapet fra å være en liten, studentlignende forening til en reell organisasjon med medlemmer plassert i flere høytstående posisjoner i det tyske samfunnet.

Uenighet blant annet om selskapets organisatoriske oppbygning førte imidlertid til strid mellom Illuminatis grunnlegger, Weishaupt, og Knigge, som følte at hans store arbeid ble underkjent. 

Konfliktene mellom de to økte, og i en rekke brev truet Knigge med å melde seg ut av selskapet og ta med medlemmene han hadde rekruttert.

Tvisten mellom de to ble til slutt så alvorlig at den måtte løses ved en voldgiftslignende sak som i praksis endte med seier til Weishaupt. 

I 1784 trakk Knigge seg derfor helt ut av selskapet, men på det tidspunktet hadde konflikten allerede gjort stor skade på samhørigheten i Illuminati. Det gagnet heller ikke selskapet at det selv var blitt infiltrert av fiender. 

I Illuminatis ledende organ satt nå flere medlemmer som viste seg i virkeligheten å arbeide for de eneveldige herskerne, og som bare var blitt med for å avsløre selskapets hemmeligheter.

Også i frimurerordenen begynte krefter å motarbeide Weishaupt.

En av Berlins ledende frimurerlosjer erklærte således åpen krig mot Illuminati med et skriv der det hemmelige selskapet ble beskrevet som en «sekt som undergraver den kristne religionen og gjør frimureri om til et politisk system».

Samtidig spredte det seg rykter i Bay­ern om at frimurerne og Illuminati støttet Østerrike, som var Bay­erns erkefiende. 

Snart utstedte hertugen av Bay­ern derfor et dekret der han forbød hemmelige selskaper.

Illuminati ble forbudt

Weishaupt fikk sparken fra stillingen sin på universitetet, og han må etter hvert ha kjent at det brant under beina på ham. 

Like før hertugen av Bay­ern sendte ut nok et dekret, der han spesifikt nevnte Illuminati og oppfordret folk til å angi selskapets medlemmer, flyktet Weishaupt forkledd som håndverker hals over hode til den frie byen Regensburg.

Flere og flere medlemmer av Illuminati begynte å vende ryggen til selskapet – og i stedet bli informanter for myndighetene. 

Et tidligere medlem avslørte for eksempel at Weishaupt oppfordret medlemmene til å begå selvmord «fremfor å forråde ordenen», og en annen fortalte myndighetene at det var Illuminatis plan å få innsatt medlemmene sine i alle ledende posisjoner i europeiske regjeringer. 

Derfra ville selskapet «bestemme i alle saker om benådninger, utnevnelser og forfremmelser», og på den måten regjere verden.

Opptaksritualene i Illuminati og frimurerordenene har alltid vært omgitt av hemmelighetskremmeri, mystikk og fantasifulle forestillinger.

© Bridgeman

Weishaupt ga aldri opp håpet om Illuminati

Alle anklagene tvang Weishaupt til å være på vakt. 

I Regensburg ble han en jaget mann, og til slutt måtte han flykte fra byen mot Gotha i nærheten av Erfurt sammen med en reisefelle.

En stormfull dag red de to derfor i nordøstlig retning mot grensen til Böhmen. Reisen gjennom Böhmen var en omvei i forhold til Gotha, men for Weishaupt var det tryggere å reise gjennom den daværende østerrikske provinsen enn å dra rett nord gjennom Bay­ern, der Illuminati ble forfulgt. 

Under reisen må han ha følt det som om hele verden var imot ham – selv naturkreftene.

Like etter at de innledet reisen, kom det nemlig et enormt brak og et blendende hvitt lys – Weishaupts reisefelle var truffet av lynet.

I forvirringen glemte den sjokkerte Weishaupt å få alle de hemmelige papirene til reisefellen med seg da han fortsatte flukten. 

Papirene inneholdt opplysninger om Illuminatis medlemmer, som var spredt ut over det meste av Europa. 

Med disse papirene i hånden kunne bayerske myndigheter og landets allierte raskt rulle opp hele bevegelsen.

Weishaupt kom seg i sikkerhet i Gotha, men også der måtte han gjemme seg for hemmelige agenter. 

Det hemmelige selskapet Weishaupt håpet ville gjøre verden til et bedre sted, var nå tvunget ned i kne.

Den tidligere professoren ga imidlertid aldri opp drømmen om et forandret samfunn. «Jeg har forutsett det hele, og jeg har forberedt alt», skrev han i sine memoarer. «La bare hele min orden gå til grunne. 

Om tre år vil jeg ha gjenskapt den, og det mer mektig enn den fremstår i dag. Jeg kan reise meg sterkere enn før».

Weishaupt døde i eksil i Gotha i 1830, og selv om de aller fleste mener at Illuminati på det tidspunktet for lengst var oppløst, hevder konspirasjons­teoretikere fortsatt at det hemmelige selskapet aldri bukket under.

Har Illuminati vist livstegn etter 1785?

Helt siden oppløsningen av selskapet i slutten av 1780-årene har konspirasjonsteoretikere ment at det hemmelige selskapet arbeidet videre og styrte samfunnsutviklingen i flere land, blant annet Frankrike og USA.

1. «Illuminati sto bak den franske revolusjon»

I 1790-årene ga matematikeren John Robison og jesuittpresten Augustin Barruel ut bøker der de påsto at Illuminati sto bak en verdensomspennende konspirasjon som blant annet førte til den franske revolusjon. Teorien er aldri blitt bekreftet.

2. «Medlemmene flyktet til USA»

Blant de som ikke tror på at Illuminati ble oppløst i 1780-årene, påstår flere at en rekke av selskapets medlemmer på slutten av 1700-tallet flyktet til USA, som nettopp hadde løsrevet seg fra Storbritannia.

Det fantes allerede en rekke frimurerlosjer i USA, og flere av de amerikanske parlamentarikerne var medlem av en frimurerorden – blant dem var den første amerikanske presidenten, George Washington.

Washington fryktet faktisk at det hemmelige selskapet hadde spredt seg til Amerika:

«Det streifet meg at noen av losjene i De forente stater kanskje var blitt infisert og kanskje samarbeidet med Illuminati eller Jakobinerklubben i Frankrike». Men til tross for Washingtons mistanke er ingen blitt avslørt som Illuminati.

3. «Illuminati holder seg skjult på Yale University»

Selv om det aldri er blitt bevist, fastholder noen konspirasjonsteoretikere at den hemmelighetsfulle studentforeningen Skull and Bones ved det amerikanske universitetet Yale er en videreføring av selskapet. 

Skull and Bones har siden 1830-årene vært samlingssted for USAs absolutte elite, og medlemmene – som kalles bonesmen – har etter sigende et grep på hverandre ettersom de under opptaksprøvene må avsløre dypt personlige hemmelig- heter om seg selv.

Hvert år blir 15 studenter tatt opp som medlemmer i foreningen, som teller en imponerende rekke topppolitikere, embetsmenn og næringslivsfolk.

I 2004 var begge presidentkandi­datene tidligere medlemmer av Skull and Bones.

© AP/polfoto

Kanskje du er interessert i