Militærmakt og allianser med lokale høvdinger sikret tysk kontroll i Afrika.

Hvorfor fikk Tyskland så sent kolonier?

Spania, Portugal og England grunnla kolonier over hele verden allerede på 1500-tallet. Hvorfor ventet stormakten Tyskland helt til 1884?

Tyskland ble en stormakt først i 1871 – før det hadde Sentral-Europas tysktalende befolkning vært splittet opp i mange uavhengige kongedømmer.

Bismarck fryktet franskmennene

Først under rikskansler Otto von Bismarck ble Tyskland et forent og sterkt keiserdømme som kunne drømme om innbringende eventyr i fjerne kolonier. Men i første omgang sa Bismarck nei. Han ville ikke risikere å hisse på seg franskmennene ved å utfordre dem i Afrika. For det unge keiserdømmet kunne kolonistrid med Frankrike ende i en ødeleggende tofrontskrig mot franskmennene og deres allierte, Russland.

Først i 1884 ga Bismarck omsider etter for politisk press og tillot etableringen av tyske kolonier. På den tiden søkte tyskere i titusenvis lykken i Amerika. Utvandringen førte til lavere produktivitet og tap av inntekter. Dette kunne unngås dersom utvandrerne heller slo seg ned i tyske kolonier, mente tilhengerne av kolonialisme.

Afrika ga Tyskland en plass i solen

I 1884 kjøpte Tyskland en snipp av kysten av Namibia og ble kolonimakt. I løpet av de neste 30 årene vokste tyskernes besittelser i Afrika og Det fjerne østen. Alle koloniene og Kamerun gikk tapt etter første verdenskrig.

  • Kamerun: Tyskland inngikk i 1884 avtaler med lokale afrikanske stammer og utropte Kamerun til et protektorat.

  • Tysk Øst-Afrika: Dagens Rwanda, Burundi og Tanzania ble tysk i 1885. Kolonien var dobbelt så stor som Tyskland.
  • Togo: Noen få handelsstasjoner på kysten var utgangspunktet, og i 1905 ble hele landet tysk koloni.
  • Tysk Sørvest-Afrika: 24. april 1884 ble dagens Namibia tysk. Handelskompanier skulle forvalte landet på vegne av keiserdømmet.

Kanskje du er interessert i