Marie Antoinette og Ludvig 16. ble gift som tenåringer og fryktet ektesengen.

© Bridgeman Images

Kongens manglende kunnskap om sex satte monarkiet under press

Etter sju års ekteskap har Frankrikes konge fortsatt ingen tronarving. I 1777 vakler fundamentet under monarkiet, og en «hemmelig agent» må lære ham om blomster og bier.

10. november 2017 av Therese Boisen Haas

Regnet høljer ned da Falkensteins karet kjører gjennom de forgylte gitterportene foran slottet i Versailles. Reisen fra Wien har vært et mareritt på gjørmete aprilveier.

Han kan i det minste se frem til utsøkt behandling som den franske kongens gjest. 

Falkenstein er nemlig et dekknavn. 

Den reisende er Østerrikes keiser Josef 2., på et hemmelig oppdrag som skal redde det franske monarkiet og Europas fremtid.

Hvilken historisk person er du?

Svar på 41 spørsmål om deg selv, og finn ut hvilken av historiens største personligheter du minner mest om i HISTORIEs personlighetstest

Østerrike gifter seg med Frankrike

Josef 2. trer inn på slottet som har vært hans søsters hjem siden 1770. Marie Antoinette var 14 år den gangen, og hennes ekteskap med den 16-årige prins Ludvig skulle smi Europas to mektigste slekter sammen: Østerrikes habsburgere og de franske bourbonene.

Noe gikk imidlertid skeis mellom det unge paret allerede på bryllupsnatten. Vielsen ble ikke beseglet med fullbyrdet samleie, slik tradisjonen krevde. 

Sju år senere er Marie Antoinette blitt Frankrikes dronning, men hun har ennå ikke født en arving til tronen. Fraværet av barn er intet mindre enn en katastrofe for det eneveldige Frankrike.

«Hvor avholdt og populær Marie Antoniette enn er av folket, er det nødvendig å frembringe en arving», har Østerrikes ambassadør, grev Mercy d'Argenteau, rapportert. 

«Hun er nødt til å være mor for å bli regnet som fransk av denne lunefulle og frivole nasjonen».

Dersom dronningen ikke leverer en tronfølger, vil Ludvig 16. kanskje erstatte henne med en annen og mer fruktbar kone. Resultatet kan bli kaos og krig som vil koste hele Europa dyrt.

Europa kunne puste lettet ut da Marie Antoinette endelig begynte å få barn.

© Bridgeman Images

Fød, fød, fød!

Fra slottet sitt i Wien har keiser Josef forsøkt å gripe inn, men ingen av brevene hans har hatt noen effekt. I stedet hører han nye urovekkende rykter fra sin ambassadør i Frankrike. 

Ifølge et parisisk sladderblad har Marie Antoinette underholdt seg med flere menn i et buskas da hun var ute i parken i Versailles en hel natt for å se solen stå opp.

Forfatteren bak den ondsinnede pamfletten er oppsporet og kastet i Bastille- fengselet, og Josef tviler ikke på sin søsters troskap overfor den franske kongen. 

Men sladderen viser hvor utrygg Marie Antoinettes posisjon er.

Noe må gjøres, og derfor har den mektige østerrikske keiseren tatt navnet Falkenstein og personlig begitt seg ut på landeveien. Han vil finne årsaken til det unge parets barnløshet.

Pliktsex uten finale

Etter sin diskrete reise fra Østerrike ankommer 36 år gamle Josef Versailles 18. april 1777, alene og gjennomvåt. 

Hans egen ambassadør viser seg ute av stand til å ta imot ham, for et grusomt tilfelle av hemoroider har sendt grev Mercy d'Argenteau til sengs.

De neste ukene holder keiseren seg ved søsterens side for å iaktta Marie Antoinettes atferd overfor den franske kongen. Det er en ubekvem situasjon, for hun kjenner Josefs skarpe tunge og lammes av voldsom prestasjonsangst.

«Du blir eldre, det er ikke lenger en unnskyldning at du er ung», får hun høre – hun er 21. «Hva skal det bli av deg? En ulykkelig kvinne og en enda mer ulykkelig dronning».

Flere harde ord følger etter at Josef har sett det franske kongeparet sammen:

«Hvordan er det du fremstår som kald, fjern, til og med frastøtt i din manns selskap?» Hun må vise kongen større oppmerksomhet, og det krever at hun hele tiden er i nærheten av ham. Ikke flere operaer i Paris, hesteveddeløp eller lange netter med hasardspill.

«Det er på høy tid å skape en ny livsstil», er den broderlige dommen. Selv sover han på et ulveskinn og er oppe og i gang før åtte hver morgen.

Keiseren omgås også kongen, som han nøkternt vurderer til å være «temmelig svak, men ikke imbesil». De to går lange turer alene i Versailles' slottspark, der Ludvig 16. blir utsatt for et grundig forhør. Hver detalj av det kongelige sexlivet skal granskes.

Etter et par oppstrammere er Josef ved sakens kjerne, forklarer han i et brev til en bror i Wien:

«I ektesengen – dette er hemmeligheten – får han sterke, helt tilfredsstillende ereksjoner. Han fører inn lemmet, blir der uten å bevege seg i to minutter, trekker seg ut uten å ha fått utløsning, og sier godnatt», skriver keiseren. 

«Det er ufattelig».

Mysteriet er oppklart. Ludvig og Marie Antoinettes eneste problem består i en sjelden grad av ubehjelpelighet.

Oppdrag utført

Seks uker etter ankomsten til Versailles forvandler Josef seg igjen til Falkenstein og begynner på reisen hjem.

Han kan ikke gjøre mer for de to «klossmajorene», som han kaller Frankrikes kongepar, og han har selv et keiserdømme å regjere.

For sikkerhets skyld etterlater Josef en utførlig instruks, der en rekke råd og befalinger til paret gjentas.

«Kunne jeg bare være der!» skriver Josef hjem til Wien før avreisen. «Kongen av Frankrike burde piskes til han fikk utløsning av raseri som et esel».

Ludvig 16. viser seg imidlertid i stand til å prestere uten piskesnert. Fire måneder etter Josefs avreise beretter Marie Antoinette i et triumferende brev om «det endelige beviset på kongens kjærlighet» – hun er gravid.

En liten jente blir født i 1778, og de neste årene får dronningen to gutter og en jente. Tronfølgen og freden i Europa er reddet.

Fornøyd kan Josef se tilbake på et vel utført oppdrag. Han vet ikke at den franske revolusjon skal drive Marie Antoinettes familie fra tronen og utløse flere kriger mellom Frankrike og Østerrike.

Sensasjonspressen påsto at dronningen hadde affærer med hoffdamene. 

© Roger-Viollet/Polfoto

Sladderpressen gikk varm

Sverting av Frankrikes kongehus ble en populær sport blant anonyme skribenter på slutten av 1700-tallet. Ludvig 16.s autoritet ble truet av pamfletter som «Les Nouvelles de la Cour» – nytt fra hoffet – som på muntert rim fortalte om «den triste dronningen» og hadde omkvedet «Kan kongen? Kan kongen ikke?»

Ifølge sladderen var en kammerjomfru den eneste som kunne gjøre dronning Marie Antoinette i godt humør «med sine små fingre». 

Grovhetene blel edsaget av utførlige illustrasjoner.

Et helt ras av såkalte «libelles» kom ut i 1775, da kongeparets barnløshet var et hett samtaleemne i Paris.

Ryktebørsen hadde mange forklaringer. Kongens organ var misdannet, dronningen foretrakk kvinner, eller hun var altfor opptatt med elskerne sine. 

Politiet prøvde forgjeves å demme opp for de illegale pamflettene.

Les mer

Antonia Fraser: Marie Antoinette, Phoenix, 2001 John Hardman: Louis XVI, Yale University Press, 1994.

Kanskje du er interessert i