John F. Kennedy med sin kone kort tid før han ble skutt av Lee Harvey Oswald.

© Public Domail

Hemmeligholdte dokumenter kaster nytt lys over drapet på John F. Kennedy

Var Kennedys drapsmann Lee Harvey Oswald i kontakt med Sovjetunionen før drapet på den amerikanske presidenten? Og hvordan reagerte Sovjetunionen på nyheten om Kennedys død? En rekke nylig offentliggjorte dokumenter om et av verdenshistoriens mest kjente drap gir helt nye opplysninger.

31. oktober 2017 av Pernille Mogensen

Torsdag 26. oktober 2017 offentliggjorde amerikanske myndigheter 2800 dokumenter om drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy.

Kennedy ble skutt og drept mens han satt i en åpen bil som kjørte rundt i den amerikanske storbyen Dallas i Texas 22. November 1963.

Dokumentene er frigitt på det amerikanske nasjonalarkivets hjemmeside som følge av en lov som ble til for 25 år siden under daværende president George H. W. Bush. 

Vil du være den første til å motta nyheter fra historiens verden?

Da bør du abonnere på nyhetsbrevet vårt her

Nye opplysninger er kommet frem

Siden frigivelsen av dokumentene har historikere, journalister og private med interesse for attentatet kastet seg over de flere tusen maskinskrevne sidene.

Og allerede nå er flere nye opplysninger fremkommet.

De viktigste nye opplysningene, som bl.a. er lagt frem av den britiske avisa The Guardian, dreier det seg om Kennedys antatte drapsmann Lee Harvey Oswald.

Oswald handlet alene

Ifølge de amerikanske myndighetenes offisielle forklaring på drapet, som ble fremlagt i Warren-kommisjonens rapport i september 1964, var det ingen tvil om at Oswald var gjerningsmannen, og at han handlet på egen hånd.

Les Warren-kommisjonens rapport her.

Så langt har det ikke dukket opp noe i de frigitte dokumentene som motbeviser den påstanden, men det fremgår at den amerikanske etterretningstjenesten CIA var overbevist om at Oswald møtte en KGB-agent kort før drapet. 

Konsul var KGB-agent

Det har hele tiden vært kjent at Oswald før attentatet på den amerikanske presidenten befant seg i den meksikanske hovedstaden Mexico City.  

I både Warren-rapporten og de nye dokumentene fremgår det at Oswald var i kontakt med personale på den sovjetiske ambassaden i byen, og at han sannsynligvis også var i kontakt med Sovjetunionens daværende konsul. 

Årsaken var trolig at Oswald ønsket å besøke Cuba, og at han måtte godkjennes av sovjetiske myndigheter før han kunne få innreisetillatelse til øya. 

Hva de offentliggjorte dokumentene nå avslører er - utover at navnet på konsulen var Valeriy Vladimirovich Kostikov - at konsulen var KGB-agent, og at konsulen tidligere hadde vært tilknyttet KGBs avdeling 13, som ifølge CIA var “ansvarlige for sabotasje og attentat”.

Ifølge dokumentene møttes Oswald og Kostikov 28. september 1963.

De nye opplysningene stammer ifølge notatet, som kan leses her, fra en telefonsamtale som CIA hadde avlyttet.

Om møtet med den sovjetiske KGB-agenten hadde betydning for drapet på Kennedy belyses trolig ikke i de offentliggjorte dokumentene som eksperter og historikere altså fortsatt fordyper seg i.

FBI i Dallas var underrettet om Oswald

Av dokumentene fremgår det også at en FBI-agent allerede i oktober 1963 – altså måneden før drapet – underrettet FBI i Dallas om Oswald i et forsøk på å spore opp hvor han befant seg.

Det skyldtes at fire navngitte kubanske kilder som samarbeidet med FBI, mente at Oswald kunne være av interesse for FBI.

Se dokumentet her.

Sovjetunionen fryktet krig

Nyheten om den amerikanske presidentens død nådde ifølge et notat Sovjetunionen omtrent samtidig med at nyheten spredte seg i USA.

Ifølge notatet hadde amerikanerne en ytterst troverdig kilde i landet som fortalte at beskjeden om presidentens død ble mottatt med sjokk. 

Det var samtidig antakelsen blant kommunistpartiets embetsmenn at det måtte være ”ultrahøyreorienterte” som sto bak drapet, muligens for å begå et kupp.

Kilden opplyste også at embetsmennene fryktet at skylden ville bli pålagt Sovjetunionen, og at det kunne føre til krig. Sovjetunionen gikk derfor i ”øyeblikkelig nasjonal alarmberedskap”.

Endelig fremgår det av notatet at kilden ikke mener at Oswald hadde noen som helst tilknytning til Sovjetunionen. Tvert imot ble Oswald i Sovjet betraktet som en ”nevrotisk galning som var illojal overfor sitt eget land og alt annet”.

Les notatet her.

Ikke alle dokumenter er offentliggjort

Et ennå ukjent antall dokumenter holdes av nasjonale sikkerhetsårsaker fortsatt hemmelige for offentligheten.


USAs president Trump har gitt FBI og CIA muligheten til å gå gjennom det tilbakeholdte materialet frem til 26. april 2018. Det er derfor mulig at det i det nye året vil bli offentliggjort flere dokumenter.  

Kanskje du er interessert i