9 spørsmål om korstog

Hvem sendte korsridderne på korstog? Hvem var Saladin? Og hva er «Det hellige land»? Få svar på alle de viktigste spørsmålene om middelalderens korstog her.

2. mai 2018 av Jannik Petersen

1. Hvorfor dro de kristne europeerne på korstog?

På slutten av 1000-tallet var Europa rammet av alvorlig krise. Det før så mektige Frankerriket - dagens Frankrike og Tyskland - var splittet opp i små fyrstedømmer på grunn av en bitter arvefølgestrid, og vikinger fra Skandinavia plyndret samtidig langs elver og ved kysten.

Krig, plyndring og overfall hørte til dagens orden. Pavens makt var sterkt begrenset, og kirken var splittet i mange religiøse spørsmål. 

Da det bysantinske rikets keiser skrev til paven og ba ham sende hjelp til å bekjempe de muslimske styrkene som truet Konstantinopel, øynet paven en sjanse for å samle Europa om et felles mål: å slå muslimene og gjenerobre Jerusalem, som hadde vært underlagt muslimske herskere i 400 år.

Stridslystne adelsmenn kunne dermed få utløp for frustrasjonene sine langt unna i Det hellige land, og korstogene ville få paven til å fremstå handlekraftig.

2. Hvor mange korstog var det?

Mellom sju og ni. Historikere strides for eksempel om det 8. og det 9. korstog i virkeligheten var én og samme hendelse slik at det bare er snakk om åtte ekte korstog til Det hellige land. 

Andre regner bare sju korstog som ekte, pave-godkjente felttog til Det hellige land.

3. Hva er forskjellen på korsriddere og korsfarere?

Korsfarer og korsridder brukes ofte som synonymer – korsfarere var ganske enkelt alle de som dro på korstog. 

Men i virkeligheten var forskjellen mellom riddere og resten stor: Korsriddere var adelsmenn med hest, rustning og dyre våpen. 

De utgjorde korstogets tunge kavaleri - en viktig del av hærens slagstyrke, men langt fra den mest tallsterke. 

Væpnere, bueskyttere og infanterister var det mange flere av - og de ble gjerne rekruttert blant bønder og fattige.

Et korstog tok år å stable på beina. Først skulle korsridderne skrape sammen penger, før de ble fraktet til Det hellige land. 

© Wikipedia

4. Hvem var tempelridderne?

I år 1119 dannet ni riddere et slags vaktkorps for å beskytte kristne pilegrimer på vei til Jerusalem. Fra den spede starten i Jerusalem vokste ordenen til å bli en maktfaktor i ikke bare Det hellige land, men også i Europa.

Ridderne var både dyktige krigere og fromme munker, som skulle leve i sølibat, fattigdom og utmerke seg ved å være bedre kristne enn alle andre. 

Men mens ridderne selv var lutfattige, ble ordenen søkkrik på bankvirksomhet rettet mot pilegrimer. 

En kristen som ville besøke Jerusalem og var redd for å bli ranet på veien, kunne levere fra seg et beløp til en tempelridder i hjemlandet sitt og få utbetalt pengene ved ankomsten til Jerusalem - mot et passende gebyr.

Tempelridderordenen mottok også store pengegaver fra Europas adelsfamilier og konger som ville støtte korstogene.

5. Hvorfor hadede korsridderne islam?

Den katolske kirke førte i middelalderen en hård propagandakrig mod muslimerne og deres religion. 

Europæerne fik fra barns ben at vide, at muslimerne var deres ærkefjender, fordi de gjorde krav på Guds by, Jerusalem, hvor også en af muslimernes helligste steder lå. Fx tordnede kirken mod profeten Muhammed, som den kaldte for Antikrist.

Mange munke påstod, at Muhammed ikke døde i 632, men i år 666 - djævlens tal. Middelalder-bogværket Leggenda di Maometto påstår, at Muhammed blev oplært i mørk magi.

6. Hvem var Rikard Løvehjerte?

Rikard Løvehjerte var konge av England fra 1189 til 1199 og deltok i det 3. korstog til Det hellige land. I 1190 seilte han først til Kypros med en stor hær, finansiert av engelske skattebetalere. Faktisk holdt Løvehjerte på å ruinere England på grunn av korstoget.

Fra Kypros fortsatte han til Israels kyst og var i 1191 med på å erobre festningsbyen Acre fra Saladins muslimske styrker. 

Inne i byen henrettet han 2700 krigsfanger for å slippe å dra på dem under angrepet på det muslimskokkuperte Jerusalem. Men Løvehjerte greide ikke ta seg frem til Jerusalem, og i 1192 måtte han inngå en 3-årig fredsavtale med Saladin og dra tilbake til Europa med uforrettet sak.

På vei hjem ble han tatt som gissel av hertugen av Østerrike og holdt nok en gang på å ruinere England fordi landet måtte skrape sammen en enorm sum for å kjøpe ham fri.

På dette kartet fra 1759 vises Jordanelva som en mørk strek fra Genesaretsjøen og ned til Dødehavet. Mellom Jordanelva og Middelhavet lå Terra Sancta - Det hellige land. 

© Wikipedia

7. Hvem var Saladin?

Saladin var en fremgangsrik leder av de muslimske styrkene som beseiret korsridderne og gjenerobret Palestina og Jerusalem. 

Saladin var kurder og ble født i Tikrit i dagens Irak.
Som 25-åring kalte kalifen i Kairo ham til Egypt for å tjene i den muslimske hæren som holdt landet i et jerngrep.

Langsomt steg han i gradene og ble i 1169 utnevnt til vesir - kalifens øverste leder i Egypt. Etter kalifens død utnevnte han seg selv til sultan av Egypt og gikk til kamp mot korsridderne i Palestina og Syria.

Blant både kristne og muslimer ble han raskt kjent for sin ridderlighet, barmhjertighet og store strategiske evner. 

I 88 år hadde Det hellige land vært underlagt korsridderne, men Saladin beseiret de kristne krigerne i 1187 i slaget ved Hattin og inntok kort etter Jerusalem. Saladin døde 55 år gammel i Damaskus i 1193.

8. Hva var Det hellige land?

Landet var hellig for de kristne fordi det var her Jesus ble født, korsfestet og sto opp fra de døde. 

Uheldigvis var - og er - landet også hellig for muslimene, fordi profeten Muhammeds himmelfart fant sted fra toppen av Tempelfjellet i Jerusalem. 

I tillegg kalte også en tredje stor religion området for Det hellige land - nemlig jødedommen. Ifølge gamle testamentet lovet Gud jødene Israel.

9. Hvorfor tapte korsridderne til slutt?

På midten av 1200-tallet avtok interessen for korstogene i Europa. Stadig færre konger og adelige var villige til å pantsette eiendommene sine for å dra i krig langt unna i Jerusalem. Samtidig ble Midtøsten invadert av tyrkiske stammer og mongolene fra Asias stepper.

Fra sør presset de egyptiske mamelukkene samtidig på og korsfarerstatene begynte derfor å falle én etter én. I 1244 inntok tyrkere Jerusalem, plyndret og brente ned byen, før de slaktet en større hær av korsriddere og deres allierte.

Ute langs Middelhavskysten holdt sterke festninger fortsatt stand og to korstog i 1248 og 1270 forsøkte å komme dem til unnsetning uten å lykkes. Det hellige land var tapt.

Slå til på to nummer av Historie samt en høykvalitets Mitilux-kikkert til knallpris!

Kikkerten kan ikke se helt til Jerusalem, men med 8 ganger forstørrelse og en objektivdiameter på 40 mm gir det deg rik mulighet for å komme nær hverdagens små drama.

Kanskje du er interessert i