Fem av mange kritiske og populære satiretegninger som ble brukt til å håne både katolikkenes overhode og Martin Luther. 

© Erhard Schoen, 1535, Lucas Cranach den eldre,1523 & Matthias Gerung

Paven ble gjort til latter under reformasjonen

Satiretegninger er ingen ny oppfinnelse. Under reformasjonen brukte både katolikker og Luthers støttespillere en grovkornet strek til å håne motstandere. Tegningene hadde en innlysende fordel – også analfabeter forsto kritikken.

16. oktober 2017 av Kasper Schlie & Torsten Weper

Luthers mange tunger 

Dette tresnittet fra 1529 viser Martin Luther som et utspekulert vesen som snakker med flere tunger. 

Predikanten vises blant annet som en vantro tyrk (hode nr. 3 fra venstre), virrehode omgitt av fluer (nr. 5) og den dødsdømte røveren Barrabas (nr. 7) – som var den jødene ifølge Det nye testamentet ønsket skånet i stedet for Jesus.

© Hans Brosamer, 1529/Getty Images

Fandens instrument 

Luther beskyldte paven for å gå djevelens ærend, mens katolikkene mente at det omvendte var tilfellet. 

På trykket til venstre blåser djevelen sine beskjeder inn i Martin Luthers øre, der ordene omdannes til forførende musikk for menigheten. Sekkepipen hadde vært kjent siden oldtiden. 

I middelalderen ble den i visse kretser betraktet som djevelens instrument. 

Da satiretegningen ble offentliggjort i 1535, hadde Luther for lengst latt tonsuren gro igjen, men kunstneren, Erhard Schoen, viser ham likevel med barbert isse for å minne om Luthers tid som munk – og at han sviktet sitt klosterløfte.

>> Les vårt store tema om reformasjonen her

Erhard Schoen, 1535

Paven var et opplagt offer for hån og spott

Grådigheten og det moralske forfallet i den katolske kirken satte nye rekorder på 1500-tallet: Pave Alexander 6. (1492-1503) virket som en magnet på kvinner, hadde tallrike elskerinner og fikk minst sju barn. Etterfølgeren Julius 2. – kalt «il terrible» (1503-13) – hadde en datter.

Den neste i rekken, Leo 10. (1513-21), holdt et stort hoff av narrer, dverger og eksotiske dyr, som for eksempel den hvite elefanten Hanno, som gikk med røde sko som paven. 

I løpet av bare to år hadde Leo festet bort 15 tonn gull.

Eselet i Roma 

Maleren Lucas Cranach, som var Luthers nære venn, fremstilte i 1523 paven som et esel med skjellet dragekropp. 

Eselet var symbol på kirkens hovmod, mens kvinnebrystene skulle vise at de troende sugde næring fra en falsk gud.

© Lucas Cranach den eldre, 1523

Uanstendigheten sprer seg

Martin Luther mente at det var mot Guds mening å leve i sølibat. 

Men for mange kristne, også lutheranere, var nettopp den tanken vanskelig å akseptere. 

Munker og nonner ble ansett for å være de mest dydige kristne, så denne tegningen av romantikk i en klostercelle skulle sjokkere de kristne og vende dem mot Luther.

© Tuepflis Global Village Library/payer.de

Kanskje du er interessert i