På trass kastet Martin Luther pavens bannbulle på bålet – og erklærte krig mot den katolske kirken. Reformasjonen var nå i full gang.

© Art Archive

Reformasjonen satte Europa i brann

I 2017 er det 500 år siden Martin Luthers 95 teser satte i gang en kirkelig revolusjon i Europa. Reformasjonen var et oppgjør med den mektige katolske kirken som førte til protestantismen og banet vei for det moderne, europeiske samfunnet og mennesket.

28. mars 2017 av Andreas Ebbesen Jensen

Reformasjonen startet bokstavelig talt med et lyn fra klar himmel.

En sommerdag i 1505 ble den unge jusstudenten Martin Luther truffet av lynet under en gjennomreise i den tyske byen Stotternheim. Den voldsomme kraften fra oven slo tyskeren i bakken og fikk ham til å utbryte: “Hjelp, kjære Sankt Anna (Jomfru Marias mor), jeg vil bli munk”.

Som sagt, så gjort, og snart dro Martin Luther til augustinerklosteret i Erfurt for å utdanne seg til prest.

I starten mente Luther som katolikkene at mennesket måtte gjøre seg fortjent til frelsen ved å bekjenne sine synder, men han fikk snart en helt annen forståelse av kristendommen.

I motsetning til de mektige katolikkene, som mente at Guds frelse kom gjennom menneskets gjerninger, var Luther overbevist om at menneskets tro på Gud var frelse nok i seg selv.

Ikke abonnent? Få bladet her:

Reformasjonen spredte seg med Luthers teser

Martin Luther var særlig rasende på den katolske kirkens misbruk av såkalte avlatsbrev.

Ved å kjøpe avlatsbrev av kirkens prester kunne katolikker betale for syndsforlatelse og dermed slippe raskere gjennom skjærsilden. Jo mer man betalte, dess kortere tid ville sjelen oppholde seg i helvetes flammer.

Som et avlatsbrev sa: “Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer”.

Den katolske kirkens misbruk av avlatsbrev fikk Martin Luther til å nedfelle 95 teser som rettet en kompromissløs kritikk mot Europas katolisisme.

Luthers teser slo blant annet fast at syndsforlatelsen kommer ved å følge Guds ord i Bibelen – ikke ved å fylle prestenes lommer med gull.

Som det står et sted i en av Luthers teser: “Paven kan ikke ettergi noen skyld, men bare erklære og fastslå at den er ettergitt av Gud.”

Allehelgensaften 31. oktober 1517 ble Luthers teser hamret fast på kirkedøren i Wittenberg. Og takket være Johann Gutenberg og den nylig oppfunne boktrykkerkunsten, ble de 95 tesene raskt oversatt og spredt gjennom Europa.

Reformasjonen var med ett skutt i gang, og de neste tiårene vokste motstanden mot katolikker og i særdeleshet paven og prestene i hele Europa.

I løpet av sine år som munk utviklet Martin Luther en innbitt motstand mot paven. Det store bruddet kom i 1521. 

© Wikimedia

Franskmann fikk folk brent under reformasjonen

Under reformasjonen var franskmannen Jean Calvin en av de mest betydningsfulle motstanderne av den katolske kirken.

I 1542 bosatte Jean Calvin seg i Geneve i Sveits og ble leder av menigheten og bystyret der.

Jean Calvin styrte Geneve med hard hånd og førte skarp kontroll med den enkelte borgers liv. Overholdt innbyggerne for eksempel ikke De ti bud, ble de straffet, og i 1544 brente Jean Calvin og hans menighet en person på bålet fordi han ikke var rettroende.

I likhet med sin tyske trosfelle Martin Luther ønsket Jean Calvin et fullstendig skille mellom kirke og stat.

Jean Calvin mente at Gud på forhånd hadde bestemt hvem som skulle til paradis, og hvem som skulle pines til evig tid i helvete. Og det kunne verken ritualer eller sakramenter gjøre noe med.

Jean Calvins protestantisme vant frem særlig i Frankrike, Sveits, England, Nederlandene, og Skottland, og spredte seg senere til USA.

Reformasjonen i Norge

I 1536 ble Norge erobret av Kristian 3., og den nye monarken sverget troskap til Luthers teser og forkastet nordmennenes katolisisme.

Reformasjonen ble innført i Norge i 1537 - et år etter at Danmark var blitt protestantisk.

Som nytt overhode for Norge nedla Kristian 3. det norske riksrådet og sendte biskopene i fengsel. En av landets store katolikker, erkebiskop Olav Engelbrektsson, tok beina på nakken og flyktet til Belgia da reformasjonen ble en realitet.

Katolisismen ble deretter fortsatt praktisert i Norges mest grisgrendte strøk, men til slutt døde religionen ut, og de katolikkene som fortsatt var igjen, konverterte til protestantismen eller flyktet til Nederland.

Det danske språket kom til Norge med reformasjonen i form av nyoversatte bibler og salmer, og utbredelsen av dansk i religiøse seremonier fikk stor innflytelse på utviklingen av det norske språket.

Reformasjonen skulle stoppes med tortur

I Roma satt pave Paul 3. i 1542 og reagerte med forakt på reformasjonen og at dens disipler av opprørske protestanter angrep katolisismen fra alle kanter i Europa.

Inspirert av den spanske inkvisisjonen, som siden middelalderen hadde dømt og drept kjettere for ikke å sverge troskap til katolisismen, igangsatte Paul 3. den såkalte pavelige inkvisisjonen i Italia.

Det betydde at protestanter var jaget vilt både i Italia og Spania de neste årene. Var man først blitt angitt som kjetter av andre katolikker, endte man ofte i hendene på den katolske kirkens torturbødler.

Rundt 300 000 tilhengere av protestantismen ble anklaget for kjetteri under reformasjonen og opp mot 30 000 protestanter ble henrettet.

Inkvisisjonen fikk kvelt reformasjonen i Italia og Spania, men i store deler av Europa var slaget mot Luthers nye, kjetterske tanker tapt.

Reformasjonen forandret Europa for alltid

Da Martin Luther banket sine 95 teser fast på kirkedøren i Wittenberg for 500 år siden, forandret hans ord Europa for alltid.

Reformasjonen banet vei for å skille kirke og stat, og fikk vidtrekkende konsekvenser for statsdannelser, politikk, oppdragelse, utdannelse og individets rolle i samfunnet.

Med reformasjonen ble kristendommen til et anliggende mellom Gud og individet - ikke mellom individet og kirken. Som Martin Luther selv uttrykte det i 1523:

“Sjelen kan og skal ingen råde over, hvis han da ikke kan vise den vei til Himmelen. Men det kan intet menneske gjøre, bare Gud alene.”

Kanskje du er interessert i