Med 37 krigselefanter gikk Hannibal til krig mot Roma og krysset Alpene på vei dit.
© Alamy/Imageselect

24 harde fakta om Hannibal og fønikerne

Den eneste stormakten som for alvor kunne true Romerriket, var Kartago – en fønikisk handelsby på nordkysten av Afrika. Innbyggerne her kontrollerte handelen på Middelhavet og tjente formuer på å produsere fargen purpur. Den fønikiske hærføreren Hannibal rettet et drepende slag mot romerne og truet med å endre historiens gang.

13. januar 2017 av Bjørn Bojesen

1. Hvem var Hannibal?

Hannibal Barkas (247-183 f.Kr.) var føniker og sønn av en berømt general. 


Barkas-familien ledet fønikernes kolonieventyr i Sør-Spania og overvåket gruvedriften i landet.

Ifølge den romerske historikeren Livius hadde Hannibal en uvanlig energi og klarte seg med bare et par timers søvn i døgnet. 


Og det kom godt med, for allerede som ung fikk han ansvar for kolonihovedstaden Nye Kartago. 

Angivelig hadde Hannibal i sin barndom lovet faren at han aldri skulle bli venn med Roma. Som voksen lette han derfor etter påskudd for å gå til krig mot romerne.

Det fikk han da romerne inngikk en allianse med byen Sagunto i det østlige Spania. Byen lå nemlig i den delen av Spania som fønikerne ifølge en traktat hadde krav på. 


I år 218 f.Kr. førte Hannibal hæren sin mot byen, og etter åtte måneders beleiring falt den. Kort etter marsjerte han videre, og før romerne hadde fått sukk for seg, sto han i Italia med en enorm invasjonshær.

Snart fikk Hannibal selve Romas murer til å skjelve og byens innbyggere til å frykte navnet hans.

2. Heter de fønikere eller punere?

Navneforvirringen skyldes at grekerne kalte dem phoinikes (fønikere), mens romerne ikke visste hvordan det greske «oi» skulle uttales, og i stedet døpte dem puni. Selv kalte fønikerne seg det noe uuttalbare kn'ny.

Det greske navnet fikk fønikerne etter sin mest populære handels-vare – den purpurrøde fargen porphyra, som ble utvunnet fra havsnegler.

Fønikerne holdt opprinnelig til i store bysamfunn langs middelhavs- kysten i Midtøsten (i dagens Libanon) og fikk nærmest monopol på handelen mellom Europa, Afrika og Midtøsten. 


Med tiden etablerte de handelsplasser flere steder rundt Middelhavet – som for eksempel i  Kartago (i dagens Tunisia). Handelsplassen utviklet seg til fønikernes største og viktigste by.

3. Hvordan laget man purpur?

Fønikerne visste at havsneglen Murex var nøkkelen til den purpurrøde fargen. Men utvinningsprosessen var så lang og kostbar at bare ett gram purpur hadde samme verdi som 20 gram gull.


  1. Sneglene ble høstet på grunt vann.
  2. Fønikerne trakk sneglene ut av skallet. Det fikk dem til å forsvare seg ved å sprute ut farge, akkurat slik blekkspruten gjør. Alternativt tok fønikerne ut selve fargekjertelen. En stor snegl kunne gi opptil fire dråper farge. Små snegler ble knust hele.
  3. Massen ble kokt inn i et stort kar med saltvann. Prosessen kunne ta flere dager.
  4. Til slutt ble hvitt ullstoff lagt i fargeblandingen. I begynnelsen var stoffet blågrønt, men fikk den karakteristiske purpurfargen når det tørket i solen. Nyansen varierte etter sneglearten – den mørke rødfiolette fargen var særlig ettertraktet.

4. Hva var punerkrigene?

  • 1. puniske krig (264-241 f.Kr.): Sicilia blir romersk
Greske kolonister ber romerne om hjelp til å fordrive de fønikiske konkurrentene sine fra Sicilia. 


Kampene foregår både på øya og til sjøs, der romerne for første gang bruker krigsskip. I år 241 f.Kr. vinner Roma krig-en, og Kartago blir tvunget til å gi slipp på Sicilia og en stor sum penger. 

Det fører til store opptøyer blant fønikernes leiesoldater, som må klare seg uten lønn.

Stemningen i Kartago blir ikke bedre av at romerne også sikrer seg Korsika og det kobberrike Sardinia.

  • 2. puniske krig (218-201 f.Kr.) Hannibal krysser Alpene

For å betale gjelden til Roma satser Kartago på sølvgruvene i Spania. Men noen av de spanske stammefolkene er imot det nye herrefolket, og søker støtte fra romerne. 


For å sette romerne på plass krysser fønikernes hærfører Hannibal Alpene med en mektig hær, som blant annet omfatter krigselefanter. 

Etter en 17 år lang utmattelseskrig taper Hannibal slaget om Italia, og fønikerne får en grusom straff. Foruten penger må de gi fra seg våpen, krigsskip og alle landbesittelser i Afrika, unntatt selve Kartago.

Fra nå av får byen heller ikke starte kriger uten at Roma har gitt tillatelse til det.


  • 3. puniske krig (149-146 f.Kr.) Kartago ødelegges
Kartago blir gjentatte ganger angrepet av nabostaten Numidia og setter seg endelig til motverge i år 149 f.Kr. 


Det er et brudd på fredsavtalen, noe romerne vet å utnytte.

De krever at fønikerne som straff flytter hovedstaden et stykke inn i landet. Fønikerne nekter, og snart står Romas hær derfor utenfor bymurene.

Etter tre års beleiring stormer romerne Kartago, og 50 000 mennesker overgir seg. 

Deretter svir romerne systematisk av byen og dekker jorden med salt slik at aldri noe skal spire i fønikernes rike mer.

Først etter tre års beleiring av Kartago fikk romerne underlagt seg fønikerne.
© Bridgeman & Granger/Polfoto & AKG images

5. Hvor lå Kartago?

Selv om fønikerne opprinnelig kom fra bystater i Libanon-området, lå deres mektigste by, Kartago, i Nord-Afrika, nær det som i dag er Tunis.


Byen ble grunnlagt på 800-tallet f.Kr. – angivelig av prinsesse Dido fra byen Tyros i dagens Libanon. Hun var på flukt fra sin bror Pygmalion, som hadde drept mannen hennes i en bitter kamp om tronen.

I begynnelsen var Kartago en avsides koloni. Men etter at den babylonske kongen Nebukadnesar underla seg det gamle Fønikia på 500-tallet f.Kr., ble Kartago
fønikernes nye hovedstad. 


Snart ble byen også det absolutte sentrum for handel i det vestlige Middelhavet – en posisjon Kartago bevarte frem til romerne 

Kartago lå sentralt plassert i forhold til Middelhavets handelsruter og utviklet seg
derfor til en av oldtidens største byer, med et innbyggertall på rundt 250 000.
© The Creative Assembly

6. Hvor langt dro de?

Fønikiske kjøpmenn drev handel i hele Middelhavsområdet og vel så det – faktisk helt til Azorene, De britiske øyer og Vest-Afrika. 


Ifølge den greske historikeren Herodot skulle en gruppe fønikere på 500-tallet f.Kr. til og med ha seilt rundt hele Afrika.

Rundt år 470 f.Kr. dro sjøfareren Hanno også ned langs kysten av Afrika. 


Før han måtte snu, så han en aktiv vulkan som muligens har vært Mount Cameroon i dagens Kamerun. 

Ifølge en gresk oversettelse av reiseskildringen tok fønikerne tre gorillaer med seg hjem. Dessverre var de nødt til å avlive dem fordi de «beit og reiv».

7. Hva betyr Carthago delenda est?

Romerne visste at fønikerne sto i veien for deres egen ekspansjon. Romas politikere ventet bare på en anledning til å knuse erkefienden. 


Hver gang Cato den eldre (234-149 f.Kr.) hadde ordet i senatet, avsluttet senatoren talene sine med ordene:

Ceterum censeo Carthaginem esse delendam eller Carthago delenda est.

Det betyr:

«(Og for øvrig mener jeg at) Kartago bør ødelegges».

8. Hvordan angrep Hannibal?

Hannibal feide all motstand til side i slaget ved Cannae i det sørøstlige Italia i år 216 f.Kr. – og det selv om han måtte klare seg uten krigselefantene, som hadde omkommet i Alpene.


Klikk på tegningen og se hvordan

9. Hva var tapstallene i slaget ved Cannae?

  • 50 000 mann tvang 86 400 romere i kne
  • 48 000 romere mistet livet, mot 6000 fønikere
  • 20 000 romere ble tatt til fange

10. Hva gjorde fønikerne i det daglige?

Ifølge den greske historikeren Polyb var fønikerne «mer opptatt av maritime anliggender enn noe annet folk».


Mange menn var sysselsatt i marinen, som i motsetning til hæren alltid skulle være bemannet, ettersom den sikret fønikernes livsviktige handel til sjøs. Særlig de fattige ble hyret til å gjøre tjeneste i marinen. 

Det hadde den heldige bivirkningen for de rikeste fønikerne at de ikke behøvde å bekymre seg for en uregjerlig og sulten underklasse. 

Som i andre oldtidssamfunn hjalp jenter til med å holde hus og hjem, mens gutter ble med faren på verkstedet eller i åkeren.

De færreste fønikere kunne tillate seg å slappe av. Havet var der flest hadde sitt virke.

© Bridgeman

11. Fant de opp alfabetet??

Ja, rundt år 1400 f.Kr. forvirret fønikiske gruvearbeidere på Sinai-halvøya sine egyptiske sjefer med mystiske beskjeder. 


Hjemme i Fønikia ble systemet videreutviklet til verdens første ordentlige alfabet. Med sine 22 konsonanter – hvorav to også kunne stå for vokaler – var det en revolusjon i forhold til de innviklede hieroglyfene, der abstrakte figurer representerte ord. 

Fønikerne tok snart i bruk sine nye bokstaver, som siden ble kopiert av grekerne og en kilde til inspirasjon for romerne. 

De to første bokstavene, «alef» og «beth», har gitt navn til vårt latinske alfabet, som også låner flere av fønikernes tegn.

12. 3000 år

Omtrent så lenge eksisterte den fønikiske sivilisasjonen. Rundt år 3200 f.Kr. slo folkeferdet seg ned i våre dagers Libanon og utviklet seg med tiden til den ledende handelsmakten i Middelhavet.

13. Hvordan var Hannibals soldater utrustet?

Klikk på tegningen og finn svaret

14. Hvem var «jordbrukets far»?

Den fønikiske jordbrukseksperten Mago skrev rundt år 500 f.Kr. et 28-bindsverk med råd om alt fra korntyper til produksjon av vin. 


Mago samlet kunnskapen som hadde gått i arv blant bønder i generasjoner, og kunne for eksempel fortelle at «den som har kjøpt åkerjord, skal selge sitt hus i byen slik at han ikke har noe ønske om å tilbe byens husstander».

Da romerne ødela Kartago i 146 f.Kr., fikk de seg ikke til å brenne Magos bøker. De tok dem med til Roma, der de ble oversatt til latin. 


Romerne hadde til og med så stor respekt for Magos arbeid at de døpte ham «jordbrukets far».

15. Hvordan foregikk sjøslag i oldtiden?

Flåten var fønikernes stolthet. Den skulle sikre handelen til sjøs og alltid
være klar til å nedkjempe fiendtlige krigsskip. Takket være rambukken i
baugen på skipet kunne fønikerne hamle opp med de fleste motstandere.

  1. Som forberedelse til slaget la fønikernes skip seg side om side. Deretter holdt de linjen mens de seilte frem. 
  2. Slo det feil, snudde fønikerne og angrep på ny. Greske og romerske skip kunne ikke snu like raskt som fønikernes, som var perfekt strømlinjeformet til krig.
  3. Roerne ga full fart forover og styrte mot fiendens skip for å renne dem i senk med bronserambukken som var montert i vannlinjen i stavnen.

16. Hvilken rute tok Hannibal?

Akkurat hvor ruten over Alpene gikk, har historikerne lurt på siden oldtiden. Den romerske historikeren Livius, som levde cirka 200 år etter felttoget, pekte på Col de Clapier, et fjellpass på 2400 moh.

I 2016 hevdet en gruppe forskere imidlertid at Hannibal passerte fjellene i hele 3000 meters høyde via passet Col de la Traversette i grenselandet mellom Frankrike og Italia. 

Blant de mer håndfaste bevisene var en større mengde inntørkede 2200 år gamle hestepærer funnet ved et vannhull.

Da Hannibal kom over fjellene, utkjempet han flere slag og ble værende
i Italia i 15 år før han ble kalt hjem for å forsvare Kartago.

17. Hvorfor drepte fønikerne barna sine?

I ekstreme nødsituasjoner som for eksempel pest- eller krigsutbrudd kunne overklassen finne på å ofre sine førstefødte sønner til guden Baal. 


Bare prinser og adelige barn var nemlig gode nok når den sinte guden skulle formildes. I år 310 f.Kr. var Kartago for eksempel beleiret av gresk-sicilianske soldater. 

Innbyggerne ble under kampene overbevist om at guden Baal hadde forlatt dem fordi de ikke hadde ofret til ham på lenge. Ifølge de greske historikerne Diodor og Plutark brente fønikerne derfor 500 barn fra overklassen på bålet.

Enkelte forskere mener at de greske og romerske historikerne overdrev for å gi fønikerne et dårlig rykte. Imot den teorien taler at barneofringer var en eldgammel skikk i Palestina, der fønikerne hadde sin opprinnelse. 


I Det gamle testamentet er israelittenes stamfar Abraham for eksempel nær ved å ofre sin egen sønn Isak til Gud. 

Fønikerne tok tradisjonen med seg til Kartago, der arkeologene i nyere tid har funnet en gravlund med 20 000 urner fra 600 års ofringer. De fleste av urnene inneholder restene av under to år gamle barn. Noen hadde imidlertid jukset ved å legge geitekillinger eller fugler i urnene.

Ofringene ble normalt sett på som en stor ære. Gravene ble i den forbindelse rikt dekorert med fruktbarhetssymboler som granatepler og kornnek.
For å blidgjøre guden Baal måtte fønikerne ofre barna sine.
© Bridgeman

18. Hvor mange elefanter var i krig?

Fønikerne var berømt for sine krigselefanter, som de både brukte til angrep og som psykisk terror. 


Hannibal dro ifølge kildene på felttog med 37 elefanter – et syn som fikk folk langs veien fra Spania til Italia til å besvime og ryttere til å miste kontrollen over hestene sine.

Etter sigende bar Hannibals elefanter rustning og fikk i oppgave å trampe i hjel krigsfanger. 


I kamp stormet de fremover og meide ned folk med støttennene og snablene.

Alpene ble imidlertid en altfor hard prøvelse for elefantene, og de døde som fluer av utmattelse og lungebetennelse. 


En god del ble dessuten drept i kamp. Bare Hannibals egen elefant, Surus, overlevde krigen.

19. Hvorfor tapte Hannibal?

Etter en rekke seiere i Italia begynte lykken å snu for Hannibal. Romerne forsto nemlig at de aldri ville vinne over Hannibals hær i åpen kamp. 


Han var ganske enkelt for slu, og rytteriet hans for overlegent. Etter at Hannibal hadde drept 15 000 romere ved Trasimene-sjøen i juni 217 f.Kr., valgte det romerske senatet uvanlig nok en diktator. 

Quintus Fabius Maximus fikk seks måneder på å redde Roma. Han skygget Hannibal og angrep bare fotfolk som hadde kommet bort fra hovedstyrken. Derfor gikk tiden uten at Hannibal vant seiere han kunne oppmuntre troppene sine med.

Mange romere var imidlertid utålmodige, og senatet avsatte snart Maximus og valgte igjen to konsuler. 


De samlet en gigantisk hær, angrep Hannibal ved Cannae og led et nytt forsmedelig nederlag.

Etter ørefiken erkjente romerne endelig at de gjorde best i å unngå Hannibal, som derfor streifet rundt i Sør-Italia i 13 år uten å få til noe særlig. 


Han begikk også den feilen å tro at han kunne få de ulike italienske folkeslagene over på sin side.

Til slutt angrep romerne fønikerne i Nord-Afrika, og Hannibal var tvunget til å seile fra Sicilia for å forsvare hjemlandet. 


Alle årene med resultatløs streifing hadde svekket både ham og hæren hans, for mange av leiesoldatene hadde skiftet side.

I 202 f.Kr. måtte Hannibal derfor overgi seg.

Etter krigen pensjonerte Hannibal seg og ble en hedret statsmann i Kartago.

Ved Zama i dagens Tunisia ble Hannibal tvunget til å overgi seg.
© Getty Images

20. Hva trodde de på?

Fønikerne tilba i likhet med grekerne og romerne på flere guder. Øverst i det fønikiske gudehierarkiet satt El, som var far til alle folk og dyr. 


I tillegg hadde hver bystat en gud som ble vist spesiell ære. Eksempelvis var stormguden Baal «bykonge» i Kartago, mens det fønikiske svaret på Hercules, guden Melqart, var konge i Tyr i dagens Libanon.

Fønikerne tilba gudene sine i det fri, for eksempel i en hellig lund. Religionen deres var dessuten en fruktbarhetskult der prostituerte utførte seksuelle handlinger som en del av gudedyrkelsen

21. Hvem var general Scipio?

Scipio «Africanus» var både Hannibals største beundrer og argeste motstander. Den ni år yngre romeren hadde mistet faren og onkelen under kamper mot fønikerne i Spania. 


Da han i 211 f.Kr. var blitt valgt som konsul for Spania, begynte han å kopiere idolet sitt. Han gjennomførte en lyninvasjon av de fønikiske besittelsene, og i år 209 f.Kr. erobret han Hannibals hjemby, Ny Kartago. 

Deretter nedkjempet han Hannibals bror Hasdrubal og sørget for at fønikerens hær ikke kunne komme Hannibal til unnsetning i Italia. Scipio fikk til slutt den geniale ideen å rykke inn i Nord-Afrika og true selve Kartago. 

Det tvang Hannibal til å forlate Italia og gå fienden i møte.

22. Hvem er fønikernes etterkommere?

Etter Kartagos fall i 146 f.Kr. forsvant fønikerne som en selvstendig kultur, og etterkommerne i Nord-Afrika og Libanon blandet seg med de omgivende folkeslagene. 


Kulturen deres overlevde ikke, men det gjorde deres DNA. Mye tyder nemlig på at de mest «fønikiske» menneskene i dag bor på Malta, som ligger midt i Middelhavet og derfor ofte fikk besøk av fønikiske kjøpmenn.

Ifølge en DNA-undersøkelse fra 2004 går hver andre person på Malta med stor sannsynlighet rundt med fønikisk DNA. Det gjelder til sammenligning bare for hver femte person i det nordafrikanske området der Kartago hadde sin fremvekst.

23. 50 000...

...fønikere ble lagt i lenker og solgt som slaver da romerne etter tre lange kriger endelig kunne innta fønikernes hovedstad Kartago i år 146 f.Kr.

24. Hvordan handlet de i Afrika?

Ifølge den greske historikeren Herodot bedrev fønikerne «stille handel» på vestkysten av Afrika, slik at de slapp å ha noe med de innfødte å gjøre. 


Fønikerne la varene sine på stranden, før de trakk seg tilbake til skipene sine og sendte ut et røyksignal. 

Da kom de lokale ned til stranden og la et antall gullstykker ved siden av varene de ville ha, og trakk seg tilbake.

Hvis fønikerne var fornøyd med betalingen, tok de gullet og seilte sin vei. I motsatt fall ble de liggende ved kysten og ventet på at de lokale skulle kom med mer gull. 


Ettersom begge parter var avhengige av en slik stille handel, forekom det ifølge kildene overraskende litt svindel.

Normalt kjøpslo fønikerne om varene. Men langs Afrikas vestkyst la de dem bare på stranden.
© Bridgeman

Kanskje du er interessert i