Kleopatra inntok tronen i Egypt allerede som 18-åring.

© Bridgeman

6 grunner: Derfor mistet Kleopatra makten

Det var en ubarmhjertig oppgave Kleopatra hadde i vente da hun overtok makten i oldtidens Egypt og fikk ansvaret for å redde landet. Her er seks grunner til at hun ikke lyktes.

12. juli 2016 av Benjamin Christensen

Kleopatra regjerte antikkens Egypt fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Riket hun overtok var svekket etter flere hundre års interne maktkamper, og nå kjempet Egypt for ikke å bli inn­lemmet i Romerriket. 

Undergangen fikk Kleopatra til å vikle menn rundt lillefingeren for å sikre sin egen posisjon som dronning. Men herskerens snedighet var ikke nok til å redde Egypt. Feilslåtte valg, uheldige omstendigheter og nye politiske vinder tvang til slutt den kvinnelige faraoen til å begå selvmord, før riket hennes gikk under.

1. Evig splittelse i det egyptiske hoffet

Egypts siste dynasti av faraoer, ptolemeerne, var preget av evige maktkamper. Da Ptolemaios 12. døde i år 51 f.Kr., arvet to av hans barn riket: 18-årige Kleopatra og den bare ti år gamle Ptolemaios. Selv om de to var blitt gift med hverandre, innledet hoffolkene deres en feide som etter tre år endte med at Kleopatra måtte flykte. I landflyktighet innså hun at bare en sterk alliert kunne hjelpe henne tilbake til makten.

2. Alt avhang av Cæsar

Ennå var Egypt uavhengig, men sterke krefter i Roma strebet etter å overta landet med de rike kornåkerne. Da den romerske diktatoren Cæsar kom til den egyptiske havnebyen Alexandria i 48 f.Kr., falt han for Kleopatras sjarm.

Med Cæsars hjelp inntok Kleopatra igjen Egypts trone, men hans velvilje var ikke sikker. For eksempel vrak­et han deres felles sønn, Cæsarion, som arving og utpekte i stedet sin adoptivsønn Oktavian (Augustus).

3. Kleopatra mistet sin sterke elsker

Det åpenlyse forholdet mellom Cæsar og Kleopatra vakte skandale i det moralske Roma, for Cæsar var allerede gift med konsuldatteren Calpurnia Pisonis. At Kleopatra fødte ham Cæsarion, ga henne enda flere fiender i Roma.

Drapet på Cæsar i 44. f.Kr. førte til at hun sto uten sin allierte, som hadde garantert Egypts frihet. Tronen vaklet under henne.

LES MER: Kleopatra - Egypts siste farao

En gruppe romerske senatorer drepte Cæsar med flere dolkestøt. 

© Bridgeman

4. Egypt i skvis i romersk maktspill

Drapet på Cæsar utløste en maktkamp mellom Romerrikets to sterke menn – Oktavian og Marcus Antonius. Sistnevnte hadde kontroll over Egypts kornforsyninger til Roma, og visste at han kunne presse Oktavian ved å stanse kornleveransene. Egypt var blitt en viktig, men farlig brikke i maktspillet i Roma. 

5. Sinte romere kalte Kleopatra en heks

Kleopatra var nødt til å finne en ny alliert i Roma. Hun så seg ut den ene av de rivaliserende generalene, Marcus Antonius. De to innledet også et romantisk forhold, selv om generalen var gift med Oktavians søster.

Hjemme i Roma fremstilte Oktavian Kleopatra som en heks som hadde tatt makten over Marcus Antonius og ledet ham på avveier. Ryktene vakte harme hos den romerske befolkningen og fikk Oktavian til å ta et nytt oppgjør med rivalen.

6. Det tapte sjøslaget tvang Kleopatra til selvmord

Konflikten mellom Oktavian og Marcus Antonius utviklet seg til åpen krig, og 2. september år 31 f.Kr. tørnet de to rivalenes flåter sammen utenfor den greske byen Actium. Kleopatra støttet Marcus Antonius med sin flåte, men da det så ut til at Oktavian begynte å få overtaket, stakk Kleopatra av med skipene sine og lot Antonius i stikken.

Nederlaget i krigen og utsikten til å miste Egypt fikk henne til å begå selvmord.

Kleopatra var med for å lede flåten sin i slaget mot Oktavian.

© Getty Images

Kanskje du er interessert i