Ni pyramider kan i dag ses i Giza. Bygningene ble konstruert av kalkstein fra området. 

© Pichaus.com

Liste: Faraoenes ti største suksesser

Herskerne i det gamle Egypt fikk bygd storslåtte templer, statuer og gravmæler til ære for gudene og faraoene selv. Vi har valgt ut de ti viktigste monumentene som fortsatt fins etter flere tusen år.

20. oktober 2017 av Emil Maischnack Jensen

10) Kom Ombo: Krokodiller ble forgudet

Blant de nyeste egyptiske templene finner vi Kom Ombo, som ptolemeerne bygde for 2100 år siden. Byggingen utmerker seg ved å være et dobbelttempel for falkeguden Horus og krokodilleguden Sobek, som egypterne regnet som en av jordens skapere.

En streng symmetri preger Kom Ombo. Blant annet speiler den nordlige og den sørlige halvdelen seg i hverandre slik at alle rommene har en identisk «tvilling» i motsatt halvdel.

I tempeldelen til ære for guden Sobek har arkeologer funnet mer enn 300 mumifiserte krokodiller, hvorav noen er utstilt på et krokodille-museum i nærheten.

Mumifiserte krokodiller æret guden Sobek.

© CREATIVE COMMONS

Får du ikke nok av Egypt?

Bli med HISTORIE på en unik VIP-reise til faraoenes rike.

9) Abu Simbel: Ramses 2. fikk en ansiktsløftning

Da vannmasser i 1960-årene truet med å oversvømme to templer i Abu Simbel, ble monumentene skåret opp i 1042 stykker på mange tonn, løftet 65 meter og satt sammen igjen som et puslespill.

I 1960-årene flyttet FN-organisasjonen UNESCO to helt spesielle templer i Abu Simbel. Temlpene er mer enn 3000 år gamle og måtte flyttes fordi byggingen av Aswan-demningen truet med å oversvømme monumentene.

Fra flere land var det kommet forslag til hvordan templene kunne reddes. Valget falt på en svensk løsning som gikk ut på å «evakuere» monumentene.

Templene ble saget i stykker på 20-30 tonn hver, løftet 210 meter lenger inn i landet og gjenoppbygd.

Farao Ramses 2. bygde begge templene, som inngikk i guddommeliggjøringen av herskeren selv.

Det største av templene i Abu Simbel ble hogd 60 meter inn i en klippe og plassert slik at solens stråler to ganger i året – 22. februar og 22. oktober – opplyste helligdommens indre og badet statuer av gudene Amon-Re, Re-Harakhte, Ptah og Ramses 2. i lys. 

De sittende, 20 meter høye Ramses 2.-statuene er fra rundt 1270 f.Kr.

© BRIDGEMAN IMAGES

8) Ramses 2.s statue: Knust statue fikk nytt liv

I 1820 fant en italiensk arkeolog en oppdelt Ramses 2.-statue i Memfis. 

Først 130 år senere lyktes det å samle og reise den elleve meter høye statuen i Kairo. Myndighetene har nå planer om å flytte figuren til et nytt museum i Giza i løpet av 2018.

Ramses 2.-statuen fra Memfis veier 86 tonn.

© GETTY IMAGES

7) Djosers pyramide: Farao bygde trapp til himmelen

Trinnpyramiden i Saqqara står fremdeles etter 4600 år, og er et av Egypts viktigste monumenter. Bygningens arkitekt, Imhotep, var yppersteprest og vesir for farao Djoser, som regjerte Egypt rundt år 2600 f.Kr. 

Imhotep bygde pyramiden som et gravsted for Djoser, og den spesielle konstruksjonen skyldes sannsynligvis troen på at faraoen etter sin død kunne bruke monumentets trinn til å klatre til himmels.

Pyramiden er omgitt av gårdsplasser, templer og graver samt en høy mur. 

Komplekset vitner om høy administrativ og teknologisk kunnskap i Djosers regjeringstid, som ikke er overgått i Egypts senere historie.

© BRIDGEMAN IMAGES

6) Hatshepsut-tempelet: Kvinne utropte seg selv til konge

Ved klippene i Deir al-Bahri nær Kongenes dal ligger faraoen Hat­shepsuts imponerende tempel, til tross for senere herskeres forsøk på å ødelegge monumentet.

I motsetning til andre kvinnelige herskere, som satt på tronen i korte perioder, regjerte Hatshepsut i mer enn 20 år. 

Hun var gift med halv-broren – farao Tuthmosis 2. – men da han døde, overtok Hat­shepsut styret på vegne av stesønnen Tuthmosis 3., som ennå bare var et barn.

Da stesønnen var gammel nok til å ta makten, utropte dronningen seg selv til konge og regjerte sammen med Tuthmosis 3., til hun døde i 1458 f.Kr.

Farao Hatshepsuts dødstempel er kjent for sin perfekte symmetri.

© PUBLIC DOMAIN

5) Kongenes dal: Pyramider gikk av moten

Faraoene i de sene rikene ble ikke lenger begravd i store pyramider, men «stuet unna» i Kongenes dal – kanskje for å unngå gravrøvere.

Mens egypterne begravde de tidligste faraoene i pyramider som sto som gigantiske monumenter over tidligere herskere, vokste en ny trend frem i de senere rikene. 

Kongegravene var fremdeles fylt med store rikdommer, men ble gjemt unna for offentligheten – kanskje i et forgjeves forsøk på å unngå gravplyndrere. 

Egypterne bygde templer i mer tett befolkede områder der folket kunne tilbe og minnes herskerne, men faraoenes mumier og rikdommer ble godt skjult.

>> Vil du vite enda mer om Egypt? Da kan du bli med Historie til faraoenes rike

Fra rundt 1500 f.Kr. og 500 år fremover utviklet gravområdet Kongenes dal seg nær den daværende hovedstaden, Teben. 

Her ble herskerne stedt til hvile med dyrebare eiendeler i gravkamre hogd dypt inn i klippene. Best kjent er den gigantiske graven etter Seti 1. og den mer beskjedne, men svært godt bevarte graven etter Tut­ankh­amon. 

Til tross for minst to gravrøverier inneholdt Tutankhamons grav fremdeles store rikdommer da arkeologene Howard Carter og lord Carnarvon fant stedet i 1922. 

De arkeologiske skattene gir et godt innblikk i hvilken overdådig begravelse egyptiske konger fikk i oldtiden.

Ramses 2.s kone het Nefertari, som betyr «vakre ledsagerinne».

© SHUTTERSTOCK

4) Karnak-templene: Guden Amon ble forfremmet

Guden Amon var opprinnelig en lokal gud for Teben, men ble siden alle egypteres gud. 

Tempelet for Amon er den viktigste helligdommen i det massive tempelkomplekset i Karnak litt utenfor Luxor. Komplekset på 128 hektar er det største gjenværende religiøse området i Egypt. 

Det antas at byggingen ble påbegynt rundt 2000 år f.Kr., og senere utvidet med templer tilegnet mange forskjellige guder. 

For eksempel ble et område tilrettelagt for dyrking av Osiris, som var konge og dommer i underverdenen.

Guden Amon ble ofte avbildet som et menneske sittende på en trone og med en høy fjærkrone.

© SHUTTERSTOCK

3) Luxortempelet: Hersker ble gjenfødt hvert år

Opet var den største blant mange religiøse festivaler i Egypts hovedstad, Teben. 

Under festivalen førte egypterne gudefigurer fra tempelet i Karnak på Nilen ned til det daværende Teben, der faraoen hvert år skulle gjenfødes og hans rett til tronen bekreftes. Luxortempelet var sentralt for opet-festivalen. 

Bygningen i sin nåværende form er hovedsakelig reist av Ramses 2. rundt 1200 f.Kr., og faraoen har i høy grad satt sitt personlige preg på tempelet. 

Opprinnelig var det fire stående og to sittende statuer av Ramses 2. ved tempelets inngang, sammen med to imponerende obelisker. 

Den ene obelisken står nå på Place de la Concorde i Paris.

Gudefigurer ble ført i prosesjon fra tempelet i Karnak til tempelet i Luxor.

© BRIDGEMAN IMAGES

2) Sfinksen: Sfinksen ga Tuthmosis makten

Den 73 meter lange og 20 meter høye sfinksen i Giza er en liggende løve med menneskeansikt, og antas å være bygd rundt 2500 år f.Kr. 

Noen geologer har imidlertid anslått at monumentet er enda eldre. Figuren er skåret ut av én eneste gigantisk kalksteinsblokk, og de avskårne stykkene brukte egypterne til å bygge tempelet foran sfinksen.

Enkelte forskere mener at figurens ansikt forestiller farao Kefren, som også har bygd en pyramide i området.

Farao Tuthmosis 4., som regjerte 1401-1391 f.Kr., hadde en spesiell relasjon til sfinksen, som etter omtrent 1000 år var begravd så mye at bare ryggen og hodet var synlige. 

Etter sigende la Tuthmosis seg som ung prins i skyggen av figuren for å ta en hvil etter en reise rundt år 1400 f.Kr. Prinsen sovnet og drømte at monumentet plutselig snakket til ham. 

Sfinksen forklarte at den ville gjøre prinsen til farao hvis han fjernet sanden.

Tuthmosis, som ikke var kronprins, sørget for at sfinksen ble gravd løs. Mellom figurens poter satte faraoen senere en stein som fortalte historien om hvordan han ble Tuthmosis 4.

Ifølge myten gjorde sfinksen ved Giza Tuthmosis 4. til farao over Egypt.

© SHUTTERSTOCK

1) Pyramidene i Giza: Konge bygde kjempepyramide

Farao Keops var lei av å stå i skyggen av sin far, og bygde et av oldtidens sju underverker med hjelp av 5000 arbeidere.

Kongesønnen Keops hadde ett hovedmål da han som 40-åring fikk makten over Egypt: å overgå faren, den populære herskeren Snofru. 

Som faraoens fjerde sønn var Keops vant til å stå i skyggen av andre, men som regent ville han vise verden noe enestående. 

Keops innledet derfor arbeidet på et gigantisk gravmonument, som skulle bli det første – og største – av verdens sju underverker: Den store pyramiden i Giza. 

Med sine rette og glatte sider kledd med hvit kalkstein som reflekterte solstrålene, minnet gravmonumentet om Snofrus hvilested. 

Men Keops’ pyramide var 41 meter høyere enn farens, og hadde en liten pyramide av det pureste gull på toppen.

I 20 år jobbet arbeidere med å bygge gravmonumentet, og rundt byggeplassen vokste en by med 25 000 innbyggere. 

I tillegg til omtrent 5000 arbeidere med barn og ektefeller besto byen av folk som var sysselsatt med å produsere mat og verktøy til byggingen.

Senere herskere bygde også pyramider i området, men ingen av dem overgår Keops’ monument. 

I de neste århundrene konsentrerte faraoene seg nemlig mer om å bygge store templer fremfor egne gravmonumenter.

Ni pyramider kan i dag ses i Giza. Bygningene ble konstruert av kalkstein fra området. 

© PICHAUS.COM

Kanskje du er interessert i