På Atens gymnasion kunne den rette kandidaten få jobb som gymnasiark. Den gikk ut på å skrape skitt og olje av atletene.

© Scala Archives, Rex/All Over & AKG Images

Antikkens NAV: Vi hyrer bare de fattigste

Oldtidens atenere arbeidet bare dersom de absolutt måtte – og absolutt ikke som vanlige lønnsmottakere. Fysisk arbeid var noe slaver og utlendinger tok seg av, atenerne hadde nok med kunsten og demokratiet.

7. juli 2016 av Benjamin Thomas Christensen

Fysisk arbeid var direkte uverdig for atenerne. For dem var en fri manns sanne mål med tilværelsen å delta i byens politiske forsamlinger og det fuktige selskapslivet.

Bare de rikeste av Atens rundt 40 000 frie menn kunne nyte livet uten å arbeide. Det store flertallet måtte ha en jobb for å kunne brødfø familien. 

Men de måtte arbeide som selvstendig næringsdrivende, for det var under en ateners verdighet å være lønnsmottaker og ta imot ordrer fra andre – selv den store greske statsmannen Solon (cirka 640-560 f.Kr.) hadde jo livnært seg som handelsmann i en periode.

Denne frihetstrangen åpnet for et stort antall yrker som måtte være til stede for at storbyen skulle fungere: Bakere, smeder, skreddere, skrivere og mange andre drev egne virksomheter.

Under seg ansatte atenerne utlendinger, som ikke hadde stemmerett, samt slaver til de tyngste oppgavene.

Send sønnen din ned i gruvene

Aten hentet en stor del av rikdommen fra sølvgruvene i Laurion. Borgere kunne leie retten til å utvinne sølv – mot å betale en avgift til bystaten, som eide gruven.

Jobben som gruvearbeider var kanskje den kjipeste av alle i Hellas, og bare folk som allerede sto nederst på samfunnets rangstige, tok slikt arbeid. Lønna var lav, og arbeidet farlig. Gruvegangene var som regel så trange at bare barn kunne krype gjennom dem. Derfor ble særlig sønner av fattige og slaver rekruttert.

En gruvearbeiders gjennom­snittlige levetid var bare fire år på grunn av farlige gasser og ganger som raste sammen, så jobbmulighetene var gode i Laurion.

Søkes: Gruvearbeider

Vi tilbyr: Fast arbeid i Laurions sølvgruver sør for byen. Arbeidet foregår under jorden og krever ingen forkunnskaper.

Vi forventer:

  • At du har en sterk sønn.
  • At han er maksimalt fem fot høy (150 cm).
  • At han verken lider av klaustrofobi eller lygofobi (angst for mørke) eller faller for fristelsen til å stjele fra sølvgruven.

Gruvearbeideren overlevde sjelden mer enn fire år.

© Granger/Polfoto

Ta styringen over Atens OL-lag

Rike atenere var kanskje bedagelig anlagt, men én jobb sloss de om: stillingen som gymnasiark – det vil si leder for gymnasion der byens friidrettsstjerner trente. 

Denne stillingen var så misunnelsesverdig at bare medlemmer av de fineste og rikeste familiene kom i betraktning. Og penger måtte de ha, for i løpet av den ett-årige ansettelsestiden skulle gymnasiarken betale alle utgifter til atleter og gymnasion. 

Dessuten skulle gymnasiarken holde ro og orden på anlegget, være instruktør for utøverne og straffe bråkmakere.

Til gjengjeld for pengene og bryderiet kunne gymnasiarken sole seg i æren atletene vant ved idrettsstevnene som Olympia og tre andre greske byer byttet på å arrangere.

Søkes: Gymnasiark

Vi tilbyr: Den prestisjefylte stillingen som forstander av Atens gymnasion. Stillingen er ulønnet og tidsbegrenset.

Vi forventer:

  • At du er en fri borger.
  • At du er bemidlet og betaler alle utgifter.
  • At du vil vaske og tørke atletene etter trening.

Piker til fest og fornøyelse

Fløytepiker var sammen med harpepiker og lyrepiker et fast innslag på atenske fester. Når festen hadde vart noen timer, var det andre behov enn musikk som meldte seg. 

Verten forventet nå at de unge kvinnene sto seksuelt til rådighet for de oppstemte gjestene.

De unge musikantene opptrådte også på Atens store idrettsplass, gymnasion, der musikken skulle oppmuntre atletene mens den harde fysiske treningen pågikk.

Søkes: Fløytepiker

Vi tilbyr: En avvekslende jobb som fløytepike ved fester og religiøse høytider.

Vi forventer:

  • At du er ung og kjønnsmoden.
  • At du er presentabel og viser din sjarm.
  • At du er musikalsk og kan håndtere fløyten.

Atens menn krevde en hel del av de unge fløytepikerne.

© M. Evans/Scanpix

Kan du holde meg frisk? 

Selv om Hellas var kjent for sin høyt utviklede legekunst, og Aten hadde et stort antall privatpraktiserende leger, tydde mange borgere likevel til en «Klara klok» hvis de ble rammet av sykdom.

Noen av byens rikeste borgere hadde sågar sin egen «Klara klok» ansatt som en fast del av husstanden.

Husets «kloke kone» begynte dagen tidlig med å gå ut i markene rundt byen for å plukke urter og planter.

Disse tok hun med hjem og laget miksturer mot alt fra hårtap til mageknip og hundrevis av andre lidelser en vanlig atener kunne bli utsatt for. 

«Klara klok» behandlet også sår.

Søkes: Klara Klok

Jeg tilbyr: En betrodd stilling som «Klara klok» i min familie, der du også inngår i husholdningen.

Jeg forventer:

  • At du vet alt om helbredende urter og hvilke guder det skal ofres til.
  • At du er enke eller ugift.

Gjør eiendommen min lønnsom

Mange av Atens rike borgere eide mye jord i distriktene – men arbeidet med å drive landbruk overlot de til en forvalter.

Søkere til stillingen kom gjerne fra Atens middelklasse, selv om det normalt ble sett ned på at en fri borger arbeidet under en annen. Stillingen innebar nemlig en høy grad av selvstendighet.

Den som fikk jobben måtte være en habil bonde og god til å administrere. Stillingen var så godt lønnet at forvalteren kunne spare opp og få råd til å kjøpe en eiendom selv, som han naturligvis ville overlate til en forvalter.

Søkes: Forvalter

Jeg tilbyr: En godt betalt stilling som forvalter av en land- eiendom. Gode inntjeningsmuligheter. Arbeidet styrer du selv.

Jeg forventer:

  • At du vet alt om landbruk.
  • At du kan regne.
  • At du bor på eiendommen med familien din.

Forvalteren drev eiendommen form en rik atener som hadde nok med å gjøre ingenting.

© Scala Archives

Lærling med kunstnerisk talent

Hvis en ung mann var så heldig å bli ansatt i et av Atens pottemakerverksted, var lykken gjort. Med flid og talent kunne han nemlig gjøre seg håp om at det en dag var han som laget de flotte, dekorerte karene og krukkene som byen var kjent for.

Før den unge mannen nådde målet, måtte han gjennom en lang læretid som altmuligmann på verkstedet. Som lønn fikk han kost og losji. Til gjengjeld ble det forventet at lærlingen hjalp til i mesterens husholdning.

På 400-tallet varAtens pottemakerfag preget av stor kreativitet og høye tekniske ferdigheter. Pottemakere måtte til slutt merke varene sine med en egen logo for å sikre seg mot piratkopiering.

Sammen med pottemakeren arbeidet en maler som dekorerte leirvarene med motiver fra hver dagen, heltesagn og mytologi.

Søkes: Pottemaker

Jeg tilbyr: I første omgang en plass som lærling. Oppgavene er å slipe leire og holde fyr på ovnen. Du bor hjemme hos meg.

Jeg forventer:

  • At du kan ta i et tak.
  • At du har talent for håndverket og kan tegne.

Kanskje du er interessert i