De beste talerne vant. I Aten, der alt ble avgjort ved avstemning, dominerte de mest veltalende personene.

Hvem var mest demokratisk i antikken?

Var oldtidens Aten eller den romerske republikken nærmest dagens demokrati?

1. juli 2015

Aten sto nærmest vår tids forståelse av demokrati

Atenerne kom nærmest det vi i dag mener med demokrati. Riktig nok var bare velstilte menn – 10-20 prosent av bystatens befolkning – stemmeberettigede borgere, men de hadde lik adgang til innflytelse. Alle borgere kunne møte opp til folkeforsamlingen, der de hadde talerett og kunne foreslå lover. Det var også der bystatens embeter ble fordelt for ett år om gangen – ved loddtrekning eller avstemning.

Demokrati og innflytelse fulgte Romas sosiale lag

I Roma var den enkelte borgers anledning til å påvirke mer begrenset. Formålet med republikken var først og fremst å hindre én enkelt person i å ta makten, og derfor besto den av en gruppe organer som holdt hverandre i sjakk. Borgerne var delt i sosiale lag, og den øverste klassen hadde langt mer den skulle ha sagt enn det store flertallet av fattige borgere.

Demokrati vs. republikk


Atenerne

  • Alle kunne foreslå lover

  • Borgerne stemte enkeltvis
  • Loddtrekning fordelte poster


Én borger, én stemme
Aten ble regjert av folkeforsamlingen, der alle med borgerstatus kunne delta, 500-mannsrådet og domstolene. I hvert av de tre organene ble saker avgjort av flertallet, og alle stemmer talte like mye

Romerne

  • Senatet utformet lovene
  • Borgerne stemte i grupper
  • Utvalg fordelte embeter


Senatet tok makten
I Roma skulle maktsentre holde hverandre i sjakk. Men senatet, som ikke var på valg, dominerte de andre. Når romerne stemte, skjedde det dessuten i grupper der overklassen veide tyngst.

Kanskje du er interessert i