Antikkens grekere gravla sine døde med en mynt i munnen, slik at de kunne betale fergemannen.

Trodde grekerne i antikken på et liv etter døden?

I antikkens Hellas kunne den avdøde se frem til et liv i det hinsidige Hades...Hvis de etterlatte bare husket å legge en mynt til ferjemannen.

14. august 2017 av Pernille Mogensen

Antikkens grekere var overbevist om at avdøde menneskers sjeler ville søke mot det underjordiske dødsriket, Hades. 

Her hersket underverdenens gud, også kalt Hades.

Etterliv avhang av gjerninger på jorden

I tiden rundt 800 f.Kr. betraktet grekerne tilværelsen i dødsriket som en grå, kjedelig skyggeverden, men den oppfatningen endret seg med tiden. 

Nesten 400 år senere var dødsriket langt mer komplekst, og de dødes tilværelse var blant annet avhengig av deres gjerninger på jorden, og om deres etterlatte husket å ære minnet.

Glem ikke mynten til ferjemannen

Felles for grekerne var forestillingen om hvordan de døde ankom Hades. 

Ved inngangen til dødsriket lå elva Styks, som alle måtte krysse for å komme inn.

Her hjalp fergemannen Karon til, men bare hvis den avdøde kunne betale for det. 

Hadde den døde ingen mynter, måtte vedkommende vandre på bredden til evig tid.

Få HISTORIE rett i postkassen

Vil du abonnere på Historie? Her får du de beste tilbudene

Kanskje du er interessert i