20.01.2010.
På Kreta har forskere funnet et steinbrudd med et sinnrikt system av underjordiske tunneler.
His nr. 12/2006 s. 74-75.
Statsmannen Demostenes måtte flykte hals over hode da makedonerne inntok Aten. Han endte flukten med en porsjon gift på øya Poros, og nå er historien i ferd med å bli gravd ut av svenske arkeologer.
His nr. 12/2008 s. 14-21.
I Olympia gjaldt det å vinne – ikke å delta. De greske atletene lurte og bestakk motstanderne sine for å komme lettere til seieren, som ga hjembyen deres prestisje og sikret dem et liv
i luksus. Og grekerne elsket sport, hvert fjerde år strømmet
50 000 tilskuere til De olympiske leker.
His nr. 9/2006 s. 18-25.
Spartanerne gjorde alt for å fremavle den fullkomne krigerrasen. Svake spedbarn ble avlivet, og når en spartansk gutt fylte sju år, ble han sendt på militærskole og fikk aldri mer komme hjem igjen. På timeplanen sto juling, utsulting og mord på slaver. Den harde undervisningen skapte en hær som dominerte alle andre greske bystater gjennom 400 år.
His nr. 4/2006 s. 64-67.
Aspasia vokste opp i antikkens Hellas i et tempel hvor erotikk var en del av gudstjenesten. Siden levde den vakre kvinnen sammen med en av Atens førende statsmenn og lærte filosofen Sokrates å holde gode taler. Som mektig prostituert fikk hun innflytelse på både politikk, erotikk og retorikk i datidens atenske samfunn.
His nr. 2/2005 s. 20-25.
Verdens første senter for
forskning og oldtidens største bibliotek lå i den egyptiske byen Alexandria.
Hit valfartet den tids store vitenskapsmenn. De
beregnet blant annet
jordens omkrets, fant opp dampmaskinen, kartla
nerver i menneskekroppen og tegnet verdenskart.
His nr. 7/2006 s. 46-47.
Mens krigen mot Sparta raste, ble Aten rammet av et dødelig slag – en epidemi som tok livet av hver tredje innbygger. Hittil har pest vært utpekt som synderen, men nå har forskere funnet dna fra tyfusbakterien i en massegrav.
His nr. 5/2009 s. 72-73.
Mytologien forteller hvordan den gigantiske titanen Kronos slukte alle barna sine straks de kom til verden. For å redde Zevs fra sin far svøpte Kronos' kone Rea en stein i et stykke tøy og ga den til kjempen, som slukte steinen i den tro at det var Zevs. Da Zevs var blitt voksen oppsøkte han sin far, sprettet opp magen hans, og hentet søsknene sine ut igjen – deriblant de to brødrene Hades og Poseidon. Etter harde kamper mot titaner og guder innsatte Zevs seg selv som gudenes konge på fjellet
Olympen.
His nr. 9/2009 s. 72-73.
Rundt 800 f.Kr.
vokste en rekke små, selvstendige bystater – poliser – frem på den
greske halvøya. Antikkens poliser ble sentrum for middelhavshandelen, og arkitektur og kunst blomstret i de rike byene.
I Aten skapte Platon og Sokrates filosofiske mesterverker, mens Arkimedes og Demokrit tenkte nytt om naturvitenskapen.
Som vern mot ytre
fiender inngikk byene mektige militærforbund. Og med krigerstaten Sparta i spissen knuste grekerne flere persiske hærer, og avverget trusselen fra øst.
His nr. 14/2009 s. 38-41.
Den greske bystaten Sparta fostret nådeløse krigere. Men fiendene fryktet mer enn spartanernes skarpe sverd. Også deres evne til å svare lakonisk – kort og drepende presist – fikk fiendene til å skjelve.
His nr. 1/2009 s. 72-73.
Antikkens filosofer og vitenskapsmenn var de første som forsøkte å forklare verden gjennom fornuft og logiske kon-klusjoner. Fra Tales til Arkimedes forkastet de samtidens religiøse dogmer og ristet på hodet av enhver løsning som ikke var rasjonell. De banebrytende ideene deres om logikk, moral, fysikk og matematikk la fundamentet for all vitenskapelig forskning, den moderne vestlige kultur og vår tids demokrati.
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
Quiz og test: - Ta testen og finn det ut - kanskje blir du klokere ...