Grekerne
-
Sunket oldtidsby gjenoppstår digitalt
07.02.2012.
Arkeologer har rekonstruert en mykensk havneby som ble oppslukt av havet for 3000 år siden. Prosjektet har gitt uvurderlig ny kunnskap om arkitekturen i bronsealderen.
-
Spartanerne står til sjøs
His nr. 16/2011 s. 54-59.
I hele Hellas er Spartas krigere kjent for å være uovervinnelige. Derfor nekter flåtebyen Aten å møte dem på slagmarken. Men de energiske spartanerne tar utfordringen. Med liv og lyst vier de seg til å bygge krigsskip og lære å seile.
-
Historiens far var full av løgn
His nr. 12/2011 s. 44-45.
På 60 år rakk Herodot å se og beskrive oldtidens verden. Reiseskildringene ga ham tilnavnet «historiens far», men de til tider fantasifulle anekdotene og beretningene har også gjort ham kjent som «løgnens far».
-
-
Film: Troja
13.04.2011.
Hollywood vs. historien: Rundt 1200 f.Kr. forelsker prins Paris seg i den spartanske dronning Helena og tar henne med til sin hjemby Troja. Anført av Akilles setter den greske hæren av sted for å hente dronningen tilbake.
-
Video: Slaget ved Maraton
21.02.2011.
Se det flotte videoklippet og opplev hvordan grekere og persere utkjemper slaget ved Maraton.
-
Mytisk labyrint funnet på Kreta
20.01.2010.
På Kreta har forskere funnet et steinbrudd med et sinnrikt system av underjordiske tunneler.
-
Oldtidens overmennesker
His nr. 9/2006 s. 18-25.
Spartanerne gjorde alt for å fremavle den fullkomne krigerrasen. Svake spedbarn ble avlivet, og når en spartansk gutt fylte sju år, ble han sendt på militærskole og fikk aldri mer komme hjem igjen. På timeplanen sto juling, utsulting og mord på slaver. Den harde undervisningen skapte en hær som dominerte alle andre greske bystater gjennom 400 år.
-
Seier var alt
His nr. 12/2008 s. 14-21.
I Olympia gjaldt det å vinne – ikke å delta. De greske atletene lurte og bestakk motstanderne sine for å komme lettere til seieren, som ga hjembyen deres prestisje og sikret dem et liv
i luksus. Og grekerne elsket sport, hvert fjerde år strømmet
50 000 tilskuere til De olympiske leker. -
Her gikk oldtidens genier på skole
His nr. 2/2005 s. 20-25.
Verdens første senter for
forskning og oldtidens største bibliotek lå i den egyptiske byen Alexandria.
Hit valfartet den tids store vitenskapsmenn. De
beregnet blant annet
jordens omkrets, fant opp dampmaskinen, kartla
nerver i menneskekroppen og tegnet verdenskart. -
Kløktig skjøge trollbandt maktens menn
His nr. 4/2006 s. 64-67.
Aspasia vokste opp i antikkens Hellas i et tempel hvor erotikk var en del av gudstjenesten. Siden levde den vakre kvinnen sammen med en av Atens førende statsmenn og lærte filosofen Sokrates å holde gode taler. Som mektig prostituert fikk hun innflytelse på både politikk, erotikk og retorikk i datidens atenske samfunn.
-
Tyfus gjorde slutt på Atens storhetstid
His nr. 7/2006 s. 46-47.
Mens krigen mot Sparta raste, ble Aten rammet av et dødelig slag – en epidemi som tok livet av hver tredje innbygger. Hittil har pest vært utpekt som synderen, men nå har forskere funnet dna fra tyfusbakterien i en massegrav.
-
Grekernes guder
His nr. 5/2009 s. 72-73.
Mytologien forteller hvordan den gigantiske titanen Kronos slukte alle barna sine straks de kom til verden. For å redde Zevs fra sin far svøpte Kronos' kone Rea en stein i et stykke tøy og ga den til kjempen, som slukte steinen i den tro at det var Zevs. Da Zevs var blitt voksen oppsøkte han sin far, sprettet opp magen hans, og hentet søsknene sine ut igjen – deriblant de to brødrene Hades og Poseidon. Etter harde kamper mot titaner og guder innsatte Zevs seg selv som gudenes konge på fjellet
Olympen. De største greske tenkerne
His nr. 1/2009 s. 72-73.
Antikkens filosofer og vitenskapsmenn var de første som forsøkte å forklare verden gjennom fornuft og logiske kon-klusjoner. Fra Tales til Arkimedes forkastet de samtidens religiøse dogmer og ristet på hodet av enhver løsning som ikke var rasjonell. De banebrytende ideene deres om logikk, moral, fysikk og matematikk la fundamentet for all vitenskapelig forskning, den moderne vestlige kultur og vår tids demokrati.
Greske bystater
His nr. 9/2009 s. 72-73.
Rundt 800 f.Kr.
vokste en rekke små, selvstendige bystater – poliser – frem på den
greske halvøya. Antikkens poliser ble sentrum for middelhavshandelen, og arkitektur og kunst blomstret i de rike byene.
I Aten skapte Platon og Sokrates filosofiske mesterverker, mens Arkimedes og Demokrit tenkte nytt om naturvitenskapen.
Som vern mot ytre
fiender inngikk byene mektige militærforbund. Og med krigerstaten Sparta i spissen knuste grekerne flere persiske hærer, og avverget trusselen fra øst.-
Spartas fiender ble spiddet med ord
His nr. 14/2009 s. 38-41.
Den greske bystaten Sparta fostret nådeløse krigere. Men fiendene fryktet mer enn spartanernes skarpe sverd. Også deres evne til å svare lakonisk – kort og drepende presist – fikk fiendene til å skjelve.
- Mest leste
- Siste
Hitlerjugend ble kanonføde
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Kjøp Historiens Vendepunkter
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Gallup
Quiz: Tre kjappe om fortidens sivilisasjoner
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Prøv Historiebladet
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Ta diktatortesten
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
