Spanske erobrere går i land i 1517 og nedkjemper det opprinne­lige folket. Først utsletter de aztekernes Tenochtitlan, så inntar de inkaenes rike, og i 1541 erobrer spanjolene de siste mayabyene.

© Shutterstock

Mayaer, inkaer og aztekere: Lær deg forskjellen

Tre store kulturer hersket i Sør- og Mellom-Amerika før spanjolenes inntog på 1500-tallet. De ble berømt og beryktet for sine avanserte kalendersystemer og brutale menneskeofringer, men de kledde seg også ut som jaguarer, bygde pyramider og spiste popcorn.

31. august 2017 av Benjamin Thomas Christensen

Hvor bodde de?

Mayaene slo seg ned på Yucatán-halvøya, inkaene bygde opp et imperium i Sør-Amerika, og aztekerne holdt til i dagens sentrale Mexico.

På kartet viser vi rikene da de var på sitt største

Hva fant de opp?

Alle tre kulturer var relativt høyt utviklede samfunn som gjorde viktige oppfinnelser før eller samtidig med resten av verden.

Både mayaene og aztekerne hadde avanserte kalendersystemer som overgikk europeernes.

Aztekerne brukte faktisk to kalendere. De hadde en vanlig kalender der året var delt inn i 365 dager fordelt på 18 måneder á 20 dager – de fem overskytende dagene ble regnet som ulykkesbringende.

I tillegg hadde de en religiøs kalender på 260 dager fordelt på 20 måneder.

Alle tre sivilisasjoner gjorde store oppdagelser innenfor helse og hygiene.

Særlig maya- ene var langt fremme når det gjaldt legevitenskapen.

De sydde sammen sår ved hjelp av menneskehår og laget tann-, bein- og armproteser.

Under operasjoner brukte de lokale planter til bedøvelse, som også kunne brukes som narkotika under religiøse seremonier.

Når det kom til medisinske oppfinnelser, fulgte inkaene i mayaenes fotspor og var eksperter på avanserte hjerneoperasjoner – der pasientene som regel overlevde.

Aztekerne fant trolig opp tyggegummien i form av harpiks fra chicozapote-treet. De brukte det til å rense tennene.

På aztekernes solkalender ses bilder av månedens 20 dager. For eksempel begynte en ny måned alltid med krokodilledag.

© Latinamericanstudies.org, Kausachunperu.com & Shutterstock

Geniale påfunn

Inkaene

Postvesen – Løpere fraktet varer og informasjon mellom poststasjoner plassert langs rikets omfattende veinettverk.

Frysetørket mat – I Andesfjellenes kulde kunne inkaene frysetørke poteter under tøy om natten og deretter trampe væsken ut av dem om morgenen slik at potetene varte lenger.

Inngrep i hjernen – Kraniefunn avslører at inkaenes leger var i stand til å lette på trykk i hjernen og kanskje også fjerne svulster og fremmedlegemer.

Aztekerne

Varm sjokolade – Aztekerne var glade i kakaobønner og utvant kakao, som blandet med vann ble brukt blant annet i religiøse seremonier.

Tyggegummi – Gummi laget av harpiks fra bestemte trær ble tygget som en form for tannpuss.

Popcorn – Aztekerne spiste store mengder popcorn, som de tilberedte over bål. Snacksen ble også ofret til gudene.

Mayaene

Et felles lovsystem – Mayaene hadde et rettssystem med dommere som la vekt på rettferdighet.

Tallet 0 – Forskere mener at mayaene benyttet tallet null i sine utregninger. En oppfinnelse de hadde kommet frem til uavhengig av inderne, som ellers er kreditert for den (les mer om tallet 0 på side 46-49).

Vulkanisert gummi – Flere århundrer før Charles Good­year fant opp vulkanisert gummi slik vi kjenner produktet i dag, brukte maya-ene en lignende teknologi. 

Mayaene hadde et fullverdig skriftspråk og etterlot seg bøker.

© Latinamericanstudies.org, Kausachunperu.com & Shutterstock

Hvordan så de ut?

Mayaene: Tennene fikk pynt

Mayaene var ekstremt opptatt av utseendet og gikk drastisk til verks for å pynte seg.

For eksempel krevde moten at de filte tennene i fasong og fikk innlagt kostbare steiner som pynt. De klarte å gjøre det uten å skade tannens indre nerve (pulpa).

Babyer fikk satt de myke hodene i press mellom treplater for å gjøre pannen mer flat.

Lett skjelende øyne var også populært, så foreldrene lot gjenstander dingle i snorer foran babyenes ansikter for å gjøre dem skjeløyde.

Blant adelige var ørnenesen et ideal. Her ble leire brukt i forsøket på å endre formen på barnas neser.

Både rike og fattige mayaer likte å pynte seg med smykker, men fattige hadde ikke råd til jade og gull.

I stedet laget bønder og håndverkere smykker av greiner, knokler og malt leire.

For både menn og kvinner var det skamfullt å ha kort hår, og en typisk straff for småforbrytelser var å bli klippet kort.

Inkaene: Ponchoen var uniform

Rike og fattige inkaer bar stort sett den samme typen klesdrakt.

Kvinnene gikk i lange kjoler, mens mennene oftest var iført lange, ermeløse tunikaer. Som overtøy bar både menn og kvinner kapper eller ponchoer.

Klasseforskjellen kunne ses i kvaliteten og dekorasjonene på stoffet, og de rike gikk med smykker av gull.

Kongen gikk bare med hvert plagg én gang, deretter ble det brent.

Aztekerne: Hadde motepoliti

Strenge straffer tilfalt den som kledde seg utenfor sin stand.

Akkurat som hos inkaene kunne aztekerne skille rike fra fattige på klærnes kvalitet.

Adelige var ofte kledd i bomull, mens fattiges klær var laget av grovere stoffer.

De adelige var også oftere iført farget stoff – jo mer fargerikt, jo høyere på strå var en person.

Det samme gjaldt for smykker. Antall, størrelse og grad av detalj avspeilte bærerens sosiale klasse. 

Flere godt bevarte maya-kranier har filte tenner og smykkesteiner.

© AKG-images, Historia de la Odontologia & Shutterstock

Hva bygde de?

Mayaene

Chichén Itzá: Den godt bevarte byen var en av mayaenes største og var ikke bare hjemsted for mayaer, men også tilreisende og handlende fra andre riker som satte sitt preg på byen.

Sentralt i Chichén Itzá lå den store tempelpyramiden som var tilegnet guden Kukulkán. Den ble bygd rundt år 800 e.Kr.

Rundt pyramiden besto Chichén Itzá av et cirka 5 km2 stort område med blant annet templer, offentlige bygninger, ballplasser, og rundt dette området lå private hjem og mindre bebyggelser.

Til sammen har arkeologer funnet 13 ballbaner i byen, den største på hele 96,5 x 30 meter.

Aztekerne

Templo Mayor: Det gigantiske nesten 100 ganger 80 meter store og 60 meter høye dobbelttempelet i Tenochtitlan var hovedsetet i aztekernes religion. 

Her ofret de mennesker til krigsguden Huitzilopochtli og regnguden Tlaloc. 

Ofrene ble ført opp de 114 trappetrinnene på bygningens forside og fikk skåret ut hjertet, og den døde kroppen ble så sparket ned trappetrinnene igjen. Opptil 700 ble ofret hvert år.

Inkaene

Machu Picchu: Høyt oppe i Andesfjellene bygde inkaene en by for kongen, hans hoff og høytstående inkaer.

Byen ble forlatt allerede før Inkarikets fall, men lå så avsondret at den først ble funnet igjen flere hundre år senere. 

Machu Picchu var bygd opp langs fjellsider på menneskeskapte terrasser, som støttet opp under murverket slik at det ikke styrtet i avgrunnen.

Steinene som ble brukt til å anlegge byen og dens prektige soltempel, måtte bæres nesten 2500 meter opp smale stier bare ved hjelp av lamaer.

«El Castillo» er på listen over verdens sju nye underverk. Inkaenes by Machu Picchu er også et av verdens sju nye underverk.

© Bridgeman & Shutterstock

Hvordan var samfunnet bygd opp?

Inkaene

Slik fortsatte systemet, med kongen som den øverste ­ansvarlige. Han regjerte over alle rikets familier:

  1. En «chunca camayok» hadde ansvar for 10 familier.
  2. «Pachaca camayokken» var sjef for ti chuncaer og dermed for 100 familier.
  3. «Huaranga camayokken» holdt øye med 1000 familier.
Aztekerne

Aztekerne hadde en konge, men imperiet var ikke samlet under en felles regjering.

Riket hadde utvidet seg kraftig på kort tid, og den letteste måten å organisere det på var å la de erobrede naborikene regjere seg selv som vasallstater, og så bare inndrive skatter fra dem og kreve at de stilte med soldater i krigstid. 

Systemet fungerte så lenge vasallstatene ikke inngikk allianser med hverandre. Skattebetalingen var alt fra kakaobønner til sjeldne fjær. 

Mayaene

I motsetning til Inka- og Aztekerriket var ikke maya-kulturen samlet under en felles konge. 

I stedet hadde de mange mer eller mindre selvstendige byer med hver sin konge.

Fra tid til annen kunne en enkelt by likevel oppnå så stor makt at dens konge dominerte de andre og kunne styre dem.

Under kongene var Mayariket inndelt i en rekke sosiale lag av geistlige, handlende, bønder og slaver.

Hva var krigstaktikken deres?

Felles for både inkaene, aztekerne og mayaene var mangelen på kavaleri. 

De hadde ingen hester og angrep derfor alltid til fots. Dessuten var de helt avhengige av generalen. Hvis han falt, flyktet resten av krigerne.

Det utnyttet spanjolene, og ved hjelp av sitt kavaleri gikk de målrettet etter å få has på generalene først som sist.

Særlig for aztekerne var det et poeng å unngå å drepe fienden, og heller forsøke å ta ham til fange.

Krigsfanger kunne nemlig brukes som slaver eller som offergaver til gudene.

● Et angrep ble innledet med et pilregn, kastespyd og steiner. Det gjaldt både for aztekerne, inkaene og mayaene.

● En tredjedel av hæren angrep fiendens front, en tredjedel forsøkte å omgå en flanke, mens den siste tredjedelen ble holdt i reserve.

● De angrep helst i sumpområder, skoger og annet terreng som var upraktisk for spanjolenes hester.

Aztekernes elitetropper kledde seg i jaguarpels. En flat trekølle påsatt obsidian (vulkansk glass) var et av aztekernes foretrukne våpen.

© hossocan.seesaa.net & The Ancient Web

Hva trodde de på?

Aztekerne, inkaene og mayaene hadde religioner med guder knyttet til natur- fenomener som regn og ild.

De trodde at konger og guder kunne snakke sammen, og inkaene mente at deres konge nedstammet direkte fra gudene.

Dessuten trodde inkaene at de fikk støtte fra avdøde forfedre, som de derfor ikke nødvendigvis begravde.

For eksempel bar de gjerne en død, balsamert inkakonge med i felten når inka-hæren dro i krig.

Mayaene og aztekerne trodde derimot på et liv etter døden i en egen dødsverden.

For aztekernes vedkommende var denne verdenen inndelt i forskjellige riker. 

Døde en mann i krig, havnet han i den prestisjefylte dødsverdenen for soldater.

Samme verden tok imot kvinner som døde i barselseng, ettersom de på et vis også hadde mistet livet på ærens mark.

Alle tre bygde store templer til gudene sine og ofret både dyr og mennesker.

Særlig aztekerne var beryktet for sine menneskeofringer, der prester skar hjertet ut av levende ofre, flådde huden av og kledde seg i den.

Hvis de gikk tom for ofre, arrangerte de en «blomsterkrig», der krigere frivillig kjempet mot hverandre og taperne ble gitt til de høyere makter.

Ild-gudens ofre ble brent levende, mens vannguden elsket tårene fra små barn før de døde.

Også inkaene ofret barn og fikk dem mumifisert. Når en inkakonge døde, fikk han slaver med seg i graven. 

De viktigste gudene

Aztekerne

Huitzilopochtli –Gud for krig og sol. Han var herre over både seiere og nederlag, og mange mennesker døde på offersteinen for å sikre hans gunst.

Quetzalcoatl – Gud for vind, kunnskap og kreativitet. Ble avbildet som en fjærkledd slange og var den eneste som hadde et rundt tempel.

Tlaloc – Gud for regn og vann, fruktbarhet og jordbruk. Ga liv til vekster, men hadde også makt til å skape ødeleggende uvær og oversvømmelser.

Mayaene

Itzamna – Gud for ild, himmel, dag og natt. Han skapte jorden, kalendere og skriftspråket.

Kukulkán – Sendebud mellom kongen og gudene. Han var en fjærkledd slangegud som minnet om aztekernes Quetzalcoatl.

Chaac – Gud for regn og lyn. Hadde en øks som han brukte til å hogge hull i skyene slik at det kom storm og torden.

Inkaene

Inti – Gud for solen og forfar til den menneskelige inka-kongen. Han var gift med måne­guden, Mama Quilla.

Mama Quilla – Gud for månen og ekteskap og forsvarer for kvinner. Inkaene trodde at måneformørkelser skyldtes at Mama Quilla ble angrepet av et dyr.

Pachamama – Gud for jorden, fruktbarhet, kjærlighet, landbruk og høst. Kunne forårsake jordskjelv hvis hun ble sint.

Aztekerne brukte kniver som denne til å skjære ut hjerter på ofre.

© British museum & Shutterstock

Hvordan ble barn oppdratt?

Inkaene

Skolen var først og fremst for gutter fra rike familier, men en heldig inkajente kunne, fra hun var ti år, bli utvalgt som «aclla», også kalt solens jomfruer.

De neste fire årene ble hun sammen med andre utvalgte jenter trent i å veve, brygge øl og utføre religiøse ritualer.

Resten av livet levde hun i kloster, hvis hun ikke ble giftet bort som belønning til menn som hadde tjent kongen godt.

Bare de aller dyktigste nådde Aclla-karrierens høydepunkt, der de ble utpekt og ofret til gudene under religiøse seremonier.

Aztekerne

Aztekerbarn måtte leve opp til strenge krav. Fra de var ganske små var det forventet at de tok del i huslige sysler.

Samtidig ble de sendt på skolen, som var gratis og for både jenter og gutter.

Overklassens sønner ble prester eller fikk en utdannelse innenfor administrasjonen av det store riket, mens sønner fra vanlige familier ble opplært som krigere eller bønder og i et håndverk etter eget valg.

Jenter fikk opplæring i matlaging, veving og sang, slik at de skulle bli gode koner.

Ulydige azteker-barn kunne, fra de fylte elleve år, straffes ved for eksempel å bli bundet og sove på den kalde bakken, bli stukket med torner eller tvunget til å puste inn røyk fra brennende chili. 

Mayaerne

Mayaene hadde ingen skoler, men prester sto for opplæringen av overklassens og adelens barn.

Vanlige mayabarn måtte nøye seg med å lære fra foreldrene.

Det var forventet at jenter ble husmødre, og at gutter fikk opplæring i farens yrke.

En pottemakers sønn skulle dermed ikke gjøre seg store forhåpninger om å få en karriere som tømrer.

Hvordan var arbeidsfordelingen?

Felles for alle tre folkeslag var den tradisjonelle kjønnsinndelingen.

Kvinnene tok seg av huset og hadde ansvar for rengjøring og matlaging, mens mennene passet markene og sto til rådighet for fyrstene når det skulle lages offentlige byggverk eller utkjempes kriger.

Både aztekerne og mayaene hadde en utbredt tradisjon for å oppdra gutter som jenter hvis en familie fikk mange sønner.

Sønn nummer fire ble derfor kledd som en jente og levde hele livet med å utføre tradisjonelle kvinneoppgaver.

Han kunne også bli donert til et tempel, der han ved høytider hadde seremoniell sex med mannlige prester.

Både kvinner og menn som følte seg tvunget inn i kvinnerollen, hadde mulighet for å gjøre karriere.

Aztekerkvinner kunne for eksempel fylle høyt verdsatte administrative posisjoner i regjeringen, drive handel eller bli prestinner i templene. Men de fikk ikke være krigere. 

Gutter kunne bli oppdratt som jenter hvis familien hadde for mange sønner.

© Image Select

Hekta på gamle sivilisasjoner?

Få HISTORIE rett i postkassen. Her får du de beste tilbudene

Hvilke andre kulturer fantes det?

Inkaer, aztekere og mayaer er de mest kjente folkeslagene i Sør- og Mellom-Amerika før spanjolene kom. 

Men før eller samtidig fantes det rundt 350 andre stammer, blant disse er: 

Teotihuacán:

Byen Teotihuacán var i århundrer en stor maktfaktor, helt til ukjente hendelser fikk den til å gå til grunne på 600-tallet e.Kr. Både mayaene og aztekerne lot seg inspirere av den store solpyramiden i Teotihuacán.

Olmekerne:

Amerikas første kjente sivilisasjonen var olmekerne, som forsvant rundt 700-tallet f.Kr. Deler av kulturen deres levde videre hos mayaene, som for eksempel var inspirert av olmekernes skriftspråk og ballspill.

Nazca:

I Andesfjellene holdt nazca-folket til. De er kjent for de gigantiske Nazca-linjene, som stammer fra perioden 300 f.Kr. til 800 e.Kr. og forestiller dyr og mennesker.

Les mer om inkaer, mayaer og aztekere

  • Elizabeth Baquedano: Aztec, Inca & Maya, DK Publishing, 1993
  • Michael E. Smith: The Aztecs, Blackwell Publishing, 2003

Kanskje du er interessert i