Keiser Neros Roma

Nero var så forhatt at motstanderne hans forsøkte å slette alle spor etter ham da han døde. De storslåtte byggverkene hans ble revet, og statuer av ham ødelagt. Men den beryktede herskerens fingeravtrykk kan fremdeles ses flere steder i Roma.

"Selv om hans tankeløse, ekstravagante, griske og grusomme handlinger i begynnelsen foregikk skjult og sporadisk – og ble tilskrevet ungdommelig tåpelighet – kunne ingen være i tvil om at de skyldtes brister i hans karakter".
Slik innledet den romerske historikeren Suetonius sin lange oppramsing av keiser Neros mange ugjerninger – som spenner fra løgnaktighet og voldtekt til incest og drap. I sin 14 år lange regjeringstid sto Nero i spissen for et ødselt og brutalt styre som romerne ikke hadde opplevd maken til tidligere. Og nesten 2000 år etter hans død huskes keiseren fremdeles som Romas mest nådeløse og ekstravagante hersker.
Den 17 år gamle Nero inntok tronen i år 54 e.Kr., som den yngste romerske keiser noensinne. Alt var fred og idyll. Den unge lederen var omgitt av dyktige rådgivere, og nøt folkets respekt. Men i takt med at han fikk smaken på maktens sødme, tok de blodtørstige sidene av hans karakter over. Snart renset Nero systematisk ut i politiske motstandere, og enhver rival til tronen – selv hans egen mor, kone og halvbror – ble snikmyrdet på keiserens ordre.
Ifølge Suetonius utviklet Nero seg til en sadist som drepte tilfeldige ofre, veltet seg i bisarre sexutskeielser, og holdt fester som fikk romerne til å måpe. Pengene ble sikret gjennom kraftig beskatning og jord konfiskert fra overklassen.
En stor del av midlene brukte den paranoide herskeren på å oppføre enorme bygninger og monumenter til sin egen ære. Spesielt imponerende var det gigantiske palasset Domus Aurea, der Nero fikk reist en 35 meter høy, gyllen statue av seg selv.
Etter hvert la keiseren seg ut med sine egne generaler og embetsmenn, og opprør truet overalt i det mektige riket. Selv pretorianergarden – Neros egne livvakter – støttet åpenlyst et opprør. I panikk flyktet Nero ut av Roma og gjemte seg på et landsted. Da motstanderne erklærte ham fredløs, så Nero selvmord som eneste utvei. Før sin død uttalte han de berømte ordene: «Hvilken kunstner mister ikke verden i meg!»

I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.
Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Books:
● Noonie Minogue: Nero: The Singing Emperor, Short Books, 2005 ● Richard Holland: Nero: The Man Behind the Myth, The History Press, 2002

Websites:
● Se dokumentar om Nero: www.tinyurl.com/ygl5vx2