Gardesoldater ­fant Claudius bak et forheng etter at de hadde drept nevøen Caligula.

© Bridgeman/IBL

Claudius – «Misfosteret» som reddet Roma

Familien hans foraktet ham på grunn av hans handikap. Ingen i Roma regnet med at han skulle overta tronen. Selv om Claudius ­viste seg å bli en dugelig keiser, ­mente folk at han var styrt av sine kvinner og slaver.

18. mai 2017 av Allan Klynne / Alt om Historie

Den 24. januar 41 e.Kr. hadde romerne fått nok. Keiser Caligula, som ble regnet som fullstendig gal, ble drept av en gruppe sammensvorne offiserer etter en teaterforestilling. Hans kone og to år gamle datter ble klubbet i hjel. Men attentatmennene hadde ikke noen ordentlig plan for hva som så skulle skje. I den generelle forvirringen fikk en soldat i garden øye på et par føtter som stakk fram under et draperi. Han rev stoffet til side og trakk fram en vettskremt mann – Caligulas 50-årige onkel Claudius. Soldatene tok ham med til kasernen, der han ble utropt til ny keiser, etter å ha lovet alle soldatene i garden en enorm lønnsforhøyelse.

MAKTKAMP URARTET TIL SKREKKVELDE

Det at den stammende og haltende einstøingen Claudius skulle «snuble” seg fram til den høyeste posisjonen i Romerriket på en slik måte var det ingen, og aller minst han selv, som hadde sett for seg.

Ble gjemt unna

Claudius, eller Tiberius Claudius Nero Germanicus som han egentlig het, ble født i 10 f.Kr. i det som nå er Lyon i Frankrike. Faren, Drusus, holdt på å prøve å erobre Germania, men han falt året etter.

Allerede tidlig merket man at det var noe i veien med gutten. Han siklet, haltet, hadde talevansker og hode-rykninger. Moren, Antonia, sa rett ut at han var «et misfoster av et menneske som naturen ikke hadde fullført, bare påbegynt”. 

Claudius var romersk keiser mellom år 41 og 54 e.Kr. Statuen står i Vatikanmuseet i Roma.

© Interfoto/IBL


Keiser Augustus og hans kone Livia ble bekymret for at gutten skulle gjøre keiser-dømmet til latter. Det var fremdeles en omstridt statsform i Roma.

Selv om Claudius var Livias sønnesønn og Augustus’ barnebarn, besluttet de å gjemme ham unna og sørge for at han aldri fikk noen militær eller politisk opplæring. Det ble redningen for ham
i maktkampene som fulgte. Claudius må ha vært funksjonshemmet-, men han var ikke utvikl-ingshemmet. Siden han ble holdt utenfor politikken, kunne han vie tiden til akademiske studier.

SJU SPØRSMÅL OM AUGUSTUS

Han skrev flere historieverker, blant annet om etruskerne og Romas gamle fiende Kartago. Men ingen av skriftene hans er bevart.

Claudius befant seg hele tiden i peri-ferien av keiserfamilien: på bankettene «glemte” man å sette fram en sofa til ham, og når han sovnet etter maten, moret gjestene seg med å bombardere ham med dadler og olivener. I mellomtiden sørget Augustus’ etterfølger Tiberius (14–37 e.Kr.) for å kvitte seg med alle utfordrere til makten. Claudius’ militært vellykkede og folkelig populære bror Germanicus ble forgiftet under mystiske omstendigheter. Men så snudde vinden.

I 43 e.Kr. ble Britannia invadert av romerske styrker.

© Bridgeman/IBL

Invaderte Britannia

Da Caligula (37–41 e.Kr.) arvet tron-en bare 24 år gammel, trengte han sin gamle onkel som støtte. Claudius ble konsul og fikk innblikk
i forvaltningen. I det første døgnet etter drapet på Caligula hadde Senatet trådt sammen i håp om å avskaffe keiserdømmet og gjeninnføre en republikansk styreform. Uten militær støtte var dette bare en ønskedrøm, og pretorianergarden hadde allerede valgt en ny keiser.

Riktignok hadde Claudius kjøpt soldatenes lojalitet, men han sto likevel overfor en vanskelig oppgave. Caligula hadde svinet til keisernavnet med grusomheter og utskeielser, og før den tid hadde Tiberius tilbrakt ti år på øya Capri i selvpålagt eksil.

HVORFOR BLE KRIM-HALVØYA EN DEL AV UKRAINA?

Hvordan skulle en keiser opptre i et imperium hvor ledersjiktet egentlig ønsket en republikk? For å oppnå den for romerne så viktige krigeræren, besluttet Claudius seg for å innta Britannia. Invasjonen ble rullet i gang i 43 e.Kr. Keiseren besøkte selv øya, sammen med elefanter og alt, og han kom tilbake til Roma hvor han holdt det første triumf-toget på flere tiår. I år 47 feiret Roma sitt 800-årsjubileum med pomp og prakt og påkostede gladiatorkamper. 

Som keiser bygget Claudius flere akvedukter og andre byggverk. Her Porta Maggiore i Roma.

© Bridgeman/IBL

Gjorde slaver til ministre

Claudius’ største innsats gjaldt byggearbeider. Roma fikk to nye akvedukter, og havnen i Ostia ved Tibers utløp ble bygd ut så skip fra alle deler av Middelhavet kunne anløpe bak beskyttende moloer og et høyt fyrtårn. I Mellom-Italia ble en dam drenert gjennom en underjordisk tunnel for å gi nytt åkerland. Også «utenrikspolitisk" kom det flere reformer: Lydrikene i Noricum (Østerrike) og Trakia (Bulgaria) ble annektert og ble fullverdige romerske provinser.

BLE HJULET OPPFUNNET FLERE GANGER?

Men alt dette forutsatte en velsmurt og fullstendig lojal organisasjon.
Romerriket hadde ikke noe som tilsvarte departementene eller de politiske saksbehandlerne i moderne land. Claudius ga i stedet sine løslatte slaver viktige stillinger som «finansminister" og «statssekretær". Dette gjorde overklassen i Senatet rasende. Nå ble det spredt ondsinnede rykter som gikk ut på at «kopen" Claudius var helt i hendene på sine løslatte slaver, og sine mange fruer. 

Etter at han ble keiser fikk Nero stebroren Britannicus drept.

© Mary Evans/IBL

Ble drept av kona

Claudius hadde flere barn fra forskjellige ekteskap. Man kan mene at Claudius burde ha vernet om sin eneste overlevende sønn, Britannicus, men i stedet lot han seg påvirke av sin siste kone Agrippinas prat om slektskap-ets betydning – keiser Augustus var oldefaren hennes. Derfor adopterte Claudius Agrippinas sønn Nero fra et tidligere ekteskap. Følgen ble katastrofal: Agrippina fikk grunn til å myrde Claudius, og som ny keiser fikk 16-åringen Nero straks sin 13-årige stebror Britannicus tatt av dage.

HVORDAN OPPSTO MYTEN OM FARAOS FORBANNELSE?

Politisk førte arrangementet paradoksalt nok til stabilitet. Arvefølgen ble holdt i Augustus’ familie, og armeene holdt seg i ro – keiserdømmet levde videre som statsform.

Det var først da Nero, den siste etterkommeren av Augustus, døde i 68 e.Kr. at det for alvor brøt ut borgerkrig. Men da var det ingen av de involverte som ville ha republikk: alle konkurrerte om keisertittelen.

Kanskje du er interessert i