Gladiatoren Flamma kjempet som såkalt secutor med stort skjold. Motstanderen var retiarius med trefork. 

De fem største gladiatorene

Tusenvis av profesjonelle krigere mistet livet i Romerrikets utallige arenaer – fattige, ukjente og foraktet. HISTORIE har samlet fem av de største, de verste og de mest beryktede gladiatorene for deg.

31. januar 2018

1. Flamma nektet å forlate dødens arena

Mange tusen gladiatorer endte sine liv i Romerrikets utallige arenaer – fattige, ukjente og foraktet. 

Et av de mest uvanlige unntakene var gladiatoren Flamma, som rundt år 50 e.Kr. bokstavelig talt kjempet seg til penger og berømmelse.

Flamma kom fra provinsen Syria, og var i likhet med flertallet av sine kampfeller sannsynligvis en slave som var blitt solgt til en gladiatorskole. De fleste nye gladiatorene overlevde ikke mer enn to-tre kamper i arenaen, og selv de dyktigste rakk bare å utkjempe 10-12 kamper før døden innhentet dem.

Gladiatoren Flamma var i en helt annen klasse. Han kjempet som en såkalt secutor, utstyrt med et kort sverd, et stort skjold og hjelm. 

Secutoren kjempet vanligvis mot en retiarius, som var lett bevæpnet med et garn og en lang trefork. 

For å vinne over denne lynraske fienden måtte den tunge secutor ha en imponerende fysikk – og det hadde Flamma.

Ifølge Flammas gravinskripsjon utkjempet arena-krigeren 34 kamper og ble utropt til seierherre hele 21 ganger. Antall seiere er blant de høyeste i Romerrikets historie. 

Inskripsjonen forteller videre at ni av gladiatorens kamper endte uavgjort, og at han tapte fire ganger. Alle fire gangene var publikum så begeistret for Flammas innsats at de bestemte at han skulle få benådning – missio.

Flammas mange seiere har utvilsomt utløst store pengegaver. Men seierne ga ham også mulighet til å vinne en premie som for de fleste var langt mer verdifull – frihet. 

Hele fire ganger ble Flamma tilbudt et symbolsk sverd av tre – rudius – som tegn på at han kunne forlate arenaen som en fri mann.

Men hver gang takket han nei – arenaen var livet hans. Ifølge gravsteinen døde den seierrike gladiatoren da han var 30 år gammel. Det er ikke kjent om han ble drept i kamp. 

  • Styrker
    Antall seiere tyder på at Flamma fysisk og psykisk har vært ekstremt sterk.
    Flammas karriere varte i 13 år – de fleste gladiatorer­ holdt ikke mer enn noen få år i arenaen. Han er den eneste kjente gladiatoren som takket nei til friheten hele fire ganger.

  • svakheter
    Flamma tapte fire kamper, og overlevde bare fordi publikum benådet ham.
    Som secutor-gladiator var Flamma beskyttet av både skjold og hjelm. Hans motstander, retiarius, hadde så godt som ingen beskyttelse, og var derfor relativt enkel å overvinne.

Gladiatoren Urbicus' kone fikk reist en gravstein over ham da han døde i en alder av bare 22 år.

© Giovanni Dall'Orto

2. Urbicus nådde toppen på rekordtid 

Med status som primus palus, den høyeste gladiatorkategorien, hørte gladiatoren Urbicus (ca. år 250) til blant den absolutte eliten i arenaen. I en alder av bare 22 år hadde han allerede overlevd 13 kamper.

For å få tittelen primus palus i så ung alder må Urbicus ha vært usedvanlig dyktig. Det kan imidlertid se ut til at Urbicus' suksess gjorde ham dumdristig. 

Seierrike gladiatorer fikk noen ganger lov til å bestemme om en beseiret motstander skulle leve eller dø. 

Mye tyder på at Urbicus lot en gladiator leve og at han senere tapte da de to møttes i arenaen igjen. På Urbicus' gravstein står det i alle fall:

«Mitt råd er alltid å drepe den mannen du vinner over». 

  • Styrke/svakhet
    Urbicus ble elitegladiator i uvanlig ung alder.
    Han ble drept i kamp som 22-åring – sannsynligvis av en gladiator han før hadde slått.

3. Spartacus tok opp kampen mot supermakten

Romerrikets mest berømte gladiator kom etter alt å dømme aldri så langt som til å kjempe i en arena. Til gjengjeld gikk han over i historien som en seierrik opprørsleder. 

Spartacus (ca. år 71 f.Kr.) kan ha desertert fra den romerske hæren da han ble tatt og solgt som slave til en gladiatorskole.

Han klarte imidlertid å flykte fra skolen sammen med nesten 80 medfanger. Igjen og igjen slo Spartacus Romas styrker, og hæren hans talte til slutt nærmere 120 000 rømte slaver. 

I år 71 f.Kr. ble slavehæren knust av romerne og Spartacus drept.

  • Styrke/svakhet
    Spartacus' evner som hærfører­ var uovertrufne.
    Han vant så vidt man vet ingen regulære gladiatorkamper i arenaen.

4. Carpophorus var rovdyrenes største skrekk

Det foregikk ikke bare gladiatorkamper i Romerrikets arenaer. 

Kampene mot ville dyr var nesten like populære – og farlige. Dyrekjemperne ble kalt venatores, og blant dem var Carpophorus den beste. 

Ifølge poeten Martial drepte Carpophorus en bjørn, en løve og en leopard i en og samme kamp, mens han i en annen drepte 20 ville dyr. 

Tilhengerne hans kalte ham derfor Herkules. 

  • Styrke/svakhet
    Drepte noen av verdens farligste dyr med spyd.
    Rovdyr er ikke like farlige som gladiatorer.

Kamper mot ville dyr var en fast del av underholdningen i Romerrikets arenaer. 

© Picture Desk

5. Commodus vant over alle

Målt i seiere var keiser Commodus (161-192) Romas mest suksessrike. Ifølge ham selv vant han nærmere tusen kamper – etter sigende kledd som helten Herkules. 

Tallene er imidlertid kraftig overdrevet. 

Dessuten vågde ingen gladiatorer å legge seg ut med Romas mektigste mann ved å yte for stor motstand.

  • Styrke/svakhet
    Dyktig bueskytter, kunne blant annet skyte hodet av løpende struts.
    Kampene hans mot både dyr og mennesker var delvis iscenesatt.

Kanskje du er interessert i