Hvorfor gikk Cæsar med krans på hodet?

Hva betyr kransen som Cæsar ofte avbildes med?

10. februar 2017 av Emrah Sütcü

Den romerske hærføreren Julius Cæsar bar en krans av laurbærblad på hodet for å vise at han var en mektig og sterk mann. 

Romerne forbandt nemlig laurbærkransen med seier og suksess – et ærefullt hederstegn som bare ble gitt til utvalgte personer som hadde utrettet noe ekstraordinært.

Skjulte måne

Cæsar mottok kransen for sine mange seiere på slagmarken. Med kransen fulgte også et triumftog gjennom Roma, der hærføreren ble hyllet. 

Normalt ble laurbærkransen bare båret på dagen for triumftoget, men da han ble utnevnt til diktator i år 44 f.Kr., fikk Cæsar lov til å gå med kransen når det passet ham. 

Ifølge den romerske forfatteren Svetonius var det en glimrende ordning for Cæsar, for de grønne bladene skjulte at han var blitt tynn i håret.

Krans var belønning

Laurbærkransen var ikke romernes eneste hederstegn. De brukte et stort utvalg av kranser som var laget av ulike planter til å belønne ærverdige menn.

Tradisjonen med kransene hadde romerne fra etruskerne, der kongene brukte tynne kranser av gull som diademer.

Helten ble hyllet av folket

Triumftoget var den største ære en romersk hærfører kunne oppnå. Under det overdådige opptoget viste han frem fanger og krigsbytte, mens han mottok folkets hyllest.

Klikk på tegningen og se hvilke ting som ble brukt som hyllest under triumftoget

Plantekroner var mest verdifulle for romerne

GRESSKRONEN var blant Romas mest ettertraktede kranser og ble gitt til en general som reddet hæren med sitt mot.

© Bridgeman

BORGERKRONEN av eikeblad ble tildelt romere som hadde reddet med- borgeres liv ved å drepe en fiende.

© Bridgeman

LAURBÆRKRANSEN tilfalt generaler som hadde vunnet et stort og viktig slag. Med kransen fulgte også et stort triumftog.

© Bridgeman

LEIRKRONEN var laget av gull og kunne mottas av soldater som under et romersk angrep kom seg først gjennom fiendens palisade.

© Bridgeman

Kanskje du er interessert i