Cæsars råd til deg: Tør du satse stort for å vinne enda mer? Grip da sjansen når muligheten byr seg.

© Louvre/Bridgeman Images & Illustration by Kava Giuseppe

Karriereguide: Cæsars 9 råd til toppen

Julius Cæsars vei til toppen var hard. Takket være en vilje av stål, en hang til å markere seg samt en eksotisk dronning byttet han ut stillingen som soldat med tittelen diktator. Her får du den romerske generalens beste tips til hvordan DU klatrer til topps på karrierestigen.

21. desember 2017 av Trine Jerichau Roslev

Har du noe å skryte av – så gjør det

Cæsar gjorde en stor dyd av å fremstille seg selv som en vellykket og seierrik feltherre.

Hans kjepphøye kommentar etter å ha knust kong Farnakes 2. av Pontos’ hær under slaget ved Zela i 47 f.Kr. står som et minneverdig bevis på Cæsars evne til å selge seg selv.

Ifølge den greske historikeren Appian skrev Cæsar senere et brev til det romerske senatet med de berømte ordene, «Veni, vidi, vici» (Jeg kom, jeg så, jeg vant) – noe som skulle vise motstanderne hans i Roma hvor overlegen han var på slagmarken.

Cæsar lot seg også gjerne hylle med store opptog. Det viste han samme år etter sin seier ved Alex­andria i Egypt. 

Sammen med Kleopatra og 400 skip seilte han senere i prosesjon på Nilen for å feire triumfen.


Cæsar fór frem på slagmarken

Særlig tre store slag var avgjørende for den romerske hærførerens politiske karriere:

  • Slaget ved Alesia
    Cæsars seier over de galliske stammene sikret ham erobringen av hele Gallia i 52 f.Kr. og flyttet den romerske republikkens grenser mot nord opp til Rhinen.

  • Slaget ved Thapsus
    I 46 f.Kr. vant Cæsar en avgjørende seier da han under borgerkrigen fra 49 til 45 f.Kr. slo sine motstandere i vår tids Tunisia. Utfallet brakte Cæsar et stort skritt nærmere å bli enehersker i Roma.

  • Slaget ved Munda
    Bare et år etter vant generalen karrierens mest avgjørende militære seier. Han vant borgerkrigens siste slag i Spania og ble deretter utnevnt til diktator i Roma. 

Ta en høy pris for deg selv

En gruppe sicilianske pirater tok i 75 f.Kr. Cæsar til fange på Egeerhavet. 

Ifølge den greske forfatteren Plutark lo romeren da piratene forlangte en løsesum på 20 talenter sølv – tilsvarende rundt 500 kilo. «De ante ikke hvem de hadde tatt til fange», fortalte Cæsar.

I stedet krevde han at løsesummen skulle settes opp til 50 talenter. En så stor utbetaling ville imponere politiske motstandere i Roma.

De lettere overraskede piratene gikk uten videre forhandling med på det økte beløpet, og Cæsar sendte mannskapet av gårde for å skaffe sølvet. 

Plutark forteller at den kommende eneherskeren i mellomtiden oppførte seg mer som piratenes leder enn deres fange – for eksempel brukte han tiden på å skrive taler som han forlangte at de hørte på.

Cæsar utstedte egne mynter etter makt­overtakelsen i Roma.

© Tnterfoto/Imageselect

Finn en rollemodell når du er ung

Selv om Gaius Julius Cæsar ble født inn i en adelig familie i år 100 f.Kr., lå det ikke i kortene at han en gang skulle bli enehersker i den romerske republikken. 

Han vokste opp i enkle kår på østsiden av Roma, nær det senere Colosseum, og faren hans oppnådde aldri mer enn en stilling som prokonsul i provinsen Asia – dagens vestlige Tyrkia.

I stedet fant Cæsar inspirasjon til et politisk toppliv hos et annet familiemedlem – onkelen Gaius Marius. 

Onkelen var en av de mest meritterte romerske statsmenn og generaler i samtiden, som blant annet sto for å reformere og utvide den romerske hæren. 

Hele sju ganger ble han valgt til konsul i Roma – byens høyeste politiske embete.

Cæsar startet i den romerske hæren, men vendte i 78 f.Kr. tilbake til Roma der han begynte sin politiske karriere ved å arbeide som advokat.

Sikt alltid etter å være nummer én

Sammen med sine legionærer skulle Cæsar i 61 f.Kr. krysse De franske Alper. Hæren var på vei mot Hispania Ulterior – den romerske provinsen i Midt- og Sør-Spania som Cæsar var valgt til guvernør for.

Underveis passerte hæren på et tidspunkt en relativt liten, falleferdig landsby. Synet fikk Cæsars menn til å le, og én av dem utbrøt sarkastisk:

«Det er ingen tvil om at du også her vil finne folk som bare går etter en høythengende stilling. Også her vil det være kamp om førsteplassen og rivalisering blant store menn».

Utsagnet vakte ytterligere latter blant de andre soldatene mens de marsjerte forbi den søvnige landsbyen. Cæsar lo ikke. Ifølge Plutark snudde han seg i stedet mot den humoristiske soldaten og sa:

«Jeg forsikrer dere. Jeg ville heller vært førstemann her enn nummer to i Roma».

Velg dine kamper

Cæsar brukte mesteparten av karrieren i tjeneste for den romerske republikken. Da senatet prøvde å tvinge ham til å gi opp sin militære makt, sto generalen derfor overfor sitt livs vanskeligste beslutning.

Da gallerkrigene var over i 50 f.Kr., beordret senatet Cæsar hjem til republik­ken, der han skulle gi opp sin militære makt. 

Men Cæsar nektet å adlyde hvis ikke rivalen og senatets foretrukne, Pompeius, også ga opp sin hær.

10. januar 49 f.Kr. sto Cæsar derfor sammen med sine 6000 legionærer ved elva Rubicon i det nordøstlige Italia. Elva skilte den galliske provinsen i nord som Cæsar regjerte, fra den romerske republikken i sør, der senatet med general Pompeius sto i spissen.

Cæsar visste at det ville utløse en borgerkrig hvis han krysset elva. Senatets hær var i tillegg dobbelt så stor – men på den andre siden hadde Cæsars tropper mer erfaring i kamp. 

Et nederlag ville koste ham alt, men adlød han senatet, ville han sannsynligvis miste sin militære og politiske makt. 

Imens han vurderte sin beslutning, hørte Cæsar ifølge Plutark en gjeter spille en lyd på fløyta si som normalt var et signal til troppene om å forflytte seg videre:

«La oss ta det som et tegn fra gudene. Terningen er kastet!» ropte Cæsar angivelig da han krysset elva.

Dermed begynte borgerkrigen. Selv om oddsene innledningsvis ikke var på Cæsars side, seiret han til slutt i striden og fikk senere tittelen diktator.

Ved å krysse elva Rubicon satset Cæsar alt for å bli enehersker i Roma.

© Alamy/Imageselect

Gå i bresjen

Selv om Cæsar var øverstbefalende for mer enn 50 000 soldater – samt led av migrene og epilepsi – levde han som en menig soldat under sine felttog. 

«Han marsjerte endeløst, spiste enkel mat, sov under åpen himmel og holdt ut enhver lidelse», forteller Plutark.

Ifølge Plutark fikk Cæsar styrke av å presse seg selv. 

En ytterligere gevinst var lojaliteten fra soldatene, som fulgte ham i tykt og tynt. 

Det gjorde dem til litt av en superhær: Uansett vær og mangel på mat marsjerte de raskere enn alle andre, fordi lederen deres gikk i fremste rekke. 

En romersk hær marsjerte normalt rundt 14 km om dagen, mens Cæsars kunne tilbakelegge 30 km.

Se nøye på konkurrentene

Under invasjonen av De britiske øyer i 55 f.Kr. stiftet Cæsars tropper bekjentskap med bruken av stridsvogner i krig. 

I sine erindringer beskriver han hvordan de britiske vognmennene «kjører i alle retninger og kyler kastespyd, mens hestene og bråket fra hjulene skaper stor forvirring».

Cæsar maktet å bevare fatningen, og slo britene – på tross av at de hadde over 4000 stridsvogner. 

Selv om han var fascinert, valgte Cæsar bort de hjulbårne krigsmaskinene. 

I stedet tok han med seg en annen oppfinnelse fra England. Under borgerkrigen kopierte han en båt av tre, flettverk og skinn som han hadde sett hos britene. 

Med den kunne hæren hans krysse en elv i Spania og få fatt i forsyningene.

Få enda flere historier fra antikken

Ligg deg til topps

Noen ganger avgjøres politiske og militære kamper på soverommet – en lekse Cæsar lærte som ung og gjorde bruk av i sin karriere.

Allerede som 16-åring lærte Cæsar seg hvor stor makt som kunne oppnås på soverommet.

Ekteskapet med adelskvinnen Cornelia ble inngått for å forsterke alliansen mellom brudens far, Lucius Cornelius Cinna, og Cæsars onkel, Gaius Marius. 

De to politikerne knyttet dermed et tettere bånd og styrket opposisjonen mot diktatoren Sulla.

I 48 f.Kr. viste Cæsar at han hadde lært av opplevelsen da han innledet et forhold til den egyptiske dronning Kleopatra. 

Hun skulle fungere som en brikke i et maktspill mellom Cæsar og hennes bror, Ptolemaios 13. 

Den unge kongen hadde hals­hogd Cæsars fiende Pompeius i håp om å oppnå vennskap med den romerske generalen.

Cæsar gråt imidlertid over sin døde rival, og for å få hevn slo han seg i stedet sammen med Kleopatra mot kongen. 

Sammen vant de over Ptolemaios’ tropper under slaget ved Nilen i 47 f.Kr., og Kleopatra satte seg på Egypts trone.

Mye tyder imidlertid på at relasjonen ikke bare var en praktisk foranstaltning – men at Cæsar var begeistret for henne. De to fortsatte forholdet, og Kleopatra besøkte Cæsar flere ganger i Roma.

Forholdet til Kleopatra resulterte angivelig i en sønn – Cæsarion – men Cæsar anerkjente aldri offisielt farskapet.

© Bridgeman Images/Musee des Beaux-Arts

Tenk alltid gjennom beslutningene

I motsetning til rivalen Crassus var Cæsars avgjørelser som regel veloverveide – og ikke preget av følelsesladde impulser. Og når han hadde tatt et valg, vek han ikke en tomme.

Julius Cæsar

  • I 52 f.Kr. tvinger Cæsar sine tropper over fjellkjeden Cevennene, som er dekket av et to meter dypt lag snø. Den alternative ruten overrasker hans galliske fiender, og de beseires derfor raskt.

  • Før han krysser Rubicon i 49 f.Kr., vurderer Cæsar mulighetene nøye. Som romer smerter det ham å skulle føre krig mot staten, men han ser ingen annen utvei.

  • Under borgerkrigen samme år marsjerer Cæsars hær fra Italia til Pyrenéhalvøya på bare 27 dager, der de vinner en stor seier og erobrer de spanske provinsene.


Marcus Licinius Crassus

  • I år 80 f.Kr. deler Cæsar, Pompeius og Crassus makten i Roma – det såkalte triumviratet. Crassus’ sjalusi over Cæsars suksess i gallerkrigene truer imidlertid alliansen, for han ønsker selv å bli hedret for sine militære evner.

  • Da Crassus utnevnes til guvernør for provinsen Syria i 54 f.Kr., lover han å gjøre provinsen rik, men starter i stedet en krig med Parterriket.

  • Crassus har ikke studert parternes styrke og blir drept sammen med tusenvis av sine menn.

Les mer

Bill Yenne: Julius Caesar: Lessons in Leadership from the Great Conqueror, Palgrave Macmillan, 2012. Alan Axelrod: Julius Caesar – CEO, Sterling Publishing, 2012.

Kanskje du er interessert i