Cæsars seier gjorde Gallia til en romersk provins og Cæsar selv til keiser.

© Bridgeman

Slik vant Cæsar over gallerne

Cæsars seier over gallerne sikret ham posten som enehersker i Roma. Seieren krevde åtte års felttog og tre avgjørende slag. Vi guider deg gjennom forløpet.

6. oktober 2016

57 f.Kr.: Cæsar snudde taktisk brøler til rungende seier

Romerne velger en dårlig leirplass, og unnlater å sette ut vakter da de skal bygge en forskansning ved elva Sambre. Katastrofen truer.

I år 57 f.Kr. er felttoget mot gallerne i ferd med å utvikle seg til en katastrofe.

I strid med all militærlogikk har Cæsar valgt å bygge en leir like ved en skog ikke langt fra bredden av elva Sambre. Han har til og med unnlatt å sette ut vakter. Plutselig styrter gallere frem fra skjule-stedene bak trærne.

De stormer frem mot romerne, som forvirret forsøker å finne våpnene og hjelmene de hadde lagt fra seg under arbeidet.

Cæsar rir modig rundt på slagmarken for å få overblikk over situasjonen. Han greier å snu det truende nederlaget til en knusende seier.

Slaget sender sjokkbølger gjennom området. Mange stammer ber straks om fredsavtaler med de tilsynelatende uovervinnelige romerne.

56 f.Kr.: Oppfinnsomhet knuser gallisk flåte

Krig på åpent hav mot en stamme av dyktige sjøfolk volder Cæsar alvorlige problemer. Men med stor oppfinnsomhet finner han en metode til å gjøre fiendens skip totalt kampudyktige.

Stammefolket veneterne fra det som i dag er Bretagne, er dyktige sjøfolk og vanskelige å kue. Det opprørske folket bor i befestede havnebyer på det ytterste av utilgjengelige odder.

Hver gang romerne er like ved å innta en av borgene fra landsiden, legger veneterne ganske enkelt fra land, og seiler til en annen odde for å forskanse seg der.

Cæsar er fast bestemt på å hevne to romerske offiserer som er tatt til fange. Offiserene var kommet til området for å samle forsyninger hos de lokale stammene.

Cæsar innser at han må ut på sjøen for å slå veneterne. Generalen får bygd en flåte av
tradisjonelle, romerske krigsskip, og henter erfarne roere fra den romerske provinsen i Sør-Frankrike.

Veneternes farkoster er langt bedre egnet til krig på åpent hav, men Cæsars oppfinnsomhet redder seieren. Den romerske flåten påfører veneterne et katastrofalt nederlag på deres egen hjemmebane.

Stort sett alle kampdyktige menn dør, og uten flåte kan ikke de overlevende flykte. Stammen er tvunget til å overgi seg. For å statuere et eksempel lar Cæsar stammens eldreråd henrette, og selger alle andre som slaver. 

52 f.Kr.: Beleiring sementerer seieren

Gallerlederen Vercingetorix’ opprør er en trussel mot Cæsars styrker. Legionærene er utmattet etter harde slag og lange marsjer. Likevel velger Cæsar å forfølge den galliske hæren til byen Alesia, for å utkjempe et siste slag.

Den romerske generalen har 40 000 legionærer til rådighet. Nå står de overfor Vercingetorix’ 80 000 krigere inne i byen og en kjempemessig hær av gallere som kommer til hjelp utenfra.

Vercingetorix og hans menn har forskanset seg ved byen, som ligger på et høydedrag. Et direkte angrep vil være selvmord for de tallmessig underlegne romerne, og Cæsar bestemmer seg for å sulte fienden ut.

Han gir ordre om at byen skal omringes av en fire meter høy og 18 kilometer lang palisade. Gjerdet har tårn for hver 25. meter, sju leirer og 23 fort fordelt langs byggverket. 

Foran palisaden blir det anlagt flere rekker med spisse stokker, feller, nedgravde metallspyd og tre brede vollgraver med bratte sider. Da Cæsar oppdager at gallerne har klart å sende bud etter hjelp utenfra, gir han ordre om at det skal reises et lignende forsvarsverk utenfor palisaden.

Det gigantiske byggeprosjektet sikrer Cæsar seieren. Resten av gallerne gir opp kampen og flykter. Dagen etter rir Vercingetorix inn i den romerske leiren på sin mest staselige hest. 

Han stiger av og legger våpnene sine foran føttene på Cæsar, som dermed har fullført sitt store prosjekt. Gallia er nå en romersk provins.

Kanskje du er interessert i