Veien til Valhall

I løpet av tusen år utviklet nordboernes tro seg fra en primitiv naturreligion inspirert av sørlige stammer til et virvar av sagn fra hele verden. Som supplement til de opprinnelige germanske gudene hentet vikingene helveteshunder fra gresk mytologi og dommedagsforestillinger fra kristendommen.

Ridende valkyrier hentet de falne hjem til gudenes hall – Valhall. Historiene om Tor og vikingenes tro er skrevet 200 år etter vikingtiden.
Bridgeman
Ridende valkyrier hentet de falne hjem til gudenes hall – Valhall. Historiene om Tor og vikingenes tro er skrevet 200 år etter vikingtiden.

Historiene om vikingenes univers – om den faderlige guden Odin, tordenguden Tor og om de stolte krigerne som ender i Valhall – har blitt fortalt gjennom generasjoner. I virkeligheten vet ingen om overleveringene svarer til nordboernes tro. Historiene om åsatroen er nemlig først nedskrevet 200–300 år etter at vikingtiden var over. De er skrevet ned av kristne forfattere som bygde beretningene på muntlige overleveringer. Men ut fra arkeologiske funn og krønikeskrivernes skrifter anslår historikere at den første åsatroen – som oppsto rundt år 100 e.Kr. – var et sammensurium av sagn og religioner hentet hos nabostammer, både i det romerske imperiet og så langt unna som i India.

Fra de germanske stammene overtok nordboerne for eksempel historiene om skjoldmøyene – bevæpnede kvinner som i mytologien kjemper side om side med mannlige krigere. Historikere mener at sagnet om skjoldmøyene med tiden utviklet seg til vikingtroens valkyrier; kvinnelige krigere til hest som henter de falne og flyr dem til Valhall for å feste med Odin. Vikingene så på Odin som dødens gud. På Sleipne, Odins raske hest med åtte bein, fraktet han de døde frem og tilbake mellom vikingtroens ni verdener. Fra de fortaptes Hel til de utvalgtes Valhall. Mens Odin er en videreutvikling av en tidlig germansk guddom – Wodan – som opptrer i en lang rekke nordeuropeiske religioner, er tanken om det lyse, paradislignende Valhall sannsynligvis kommet til langt senere.

Noen historikere mener at vikingene kopierte eldgamle indoeuropeiske forestillinger om et himmelsk dødsrike. Men de fleste mener at det var først med kristendommens påvirkning fra rundt 500-tallet at Valhall fant sin plass i norrøn mytologi. Vikingenes forestillinger om Hel er langt eldre. Hel er dødsriket for de som ikke faller i kamp. I denne mørke, kalde verdenen venter Garm – helveteshunden, som hyler hver gang en ny skjebne nærmer seg rikets porter. Hunden har tydelige paralleller til blant annet Kerberos, den greske dødshunden som hindrer de fordømte i å flykte fra Hades, underverdenen i gresk mytologi.

Fra midten av 500-tallet blir de kristne forestillingene om døden den klart største inspirasjonen i vikingenes tro. Det er mest tydelig i historiene om dommedag – i vikingenes verden kalt ragnarok – som både i Bibelen og i vikingeskriftene innvarsles av naturkatastrofer og ender med en gjenfødt verden.

Aktuelt blad: Fra familiefar til massemorder

Nytt blad: Rudolf Höss var bøddel i Auschwitz, men privat levde han et helt vanlig familieliv.

Nøl ikke, kjøp julegaven allerede nå

Abonnement: Panikk over julegavene? Alt nå kan du få unna de første. Gi et abonnement på Historie fra kr 199,-.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev hver uke fra Historie.

Meld deg på og motta:

  • De beste artiklene
  • De eldre, ennå aktuelle nyhetene
  • Ukens quiz

Gallup

Skalljakke og tre numre av Historie bare kr 89,50

Abonnement: Kjøp tre numre av Historie og få en nano-skalljakke med på kjøpet. Spar kr 949!

Kast et nøye blikk på Historie

Abonnement: Bestill tre numre av Historie og få en kikkert med på kjøpet til kr 79,50.

Historiens vendepunkter

Historie: Få et topp tilbud på den populære bokserien om historiens vendepunkter.

Illustrert Vitenskap

Quiz Battle: test din viten

Quiz og test: Quiz Battle er enkelt å lære, men vanskelig å mestre.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications