Hemmeligheten bak vikingenes overlegenhet i krig var noe så enkelt som et brettspill.

© AKG Images

Tren opp krigsevnene med vikingenes eget strategispill

Mot og brutalitet gjorde vikingene uovervinnelige på slagmarken. Men bak suksessen lå timevis av strategisk trening med brettspillet hnefatafl. Vi gir deg spillet her!

27. september 2016 av Therese Haas Boisen
Vikingene var beinharde realister: Livet er en kamp som bare de sterkeste kan vinne, og derfor dreide selv fritidssyslene deres seg om krigskunst. Spillet hnefatafl var en favoritt blant vikinger, og konstruert for å minne om ekte slag.

En liten gruppe omringede krigere skal forsvare høvdingen sin mot en stor gruppe angripere. På vikingenes tid symboliserte kongebrikken – hnefi – en vikinghøvding, og hans rolle var helt annerledes enn senere europeiske kongers: De risikerte nødig livet i en krig, mens hnefien måtte delta i kampene, ellers var han ikke posisjonen verdig.

Spillet var kjent i Norden alt i jernalderen, men i vikingtiden fikk det stor utbredelse – fra
Irland til Ukraina. De fleste funnene av spillebrikker er gjort ved utgravninger av vikingboplasser i østersjøområdet. Brikkene er ofte kunstferdig skåret i tre, bein, rav eller kleberstein.

Arkeologer har funnet hnefatafl-brikker i graven hos guttebarn helt ned til 8-10-årsalderen. Det viser at spillet ble regnet som en viktig del av oppdragelsen til kriger. Beskrivelser i islendingesagaene tyder på at det var et spill for de bedrestilte i samfunnet.

Svensk botaniker fant hnefatafl i Lappland

Vikingspillet hadde vært glemt i nesten 700 år da botanikeren Carl von Linné så noen samer i ødemarken ta frem et brettspill.

Etter vikingtiden gikk hnefatafl i glemmeboken – til en ung svenske gjorde en uventet oppdagelse i 1732. 


Den 25 år gamle botanikeren Carl von Linné reiste rundt i Lappland på hesteryggen. I det nesten ukjente området håpet den senere verdensberømte forskeren å finne nye dyre- og plantearter, men Linné studerte også menneskene.

Blant annet så han samene spille et brettspill de kalte tablut, men som var helt likt det sagaene omtalte som hne­fa­tafl. Linné beskrev spillet i detalj i reisedagboken sin: «Det sentrale feltet på tablut-brettet kalles konakis eller tronen. 

Her kan bare den svenske kongen stå».

I tablut heter de lyse forsvarsbrikkene med kongen i midten «svensker», mens de mørke angriperne rundt er «moskovitter», hvilket antagelig avspeilte samenes opp-
fatning av sine russiske naboer som overfallsmenn.

Linnés avhandling om Lappland inneholdt spillereglene til tablut – og nå kunne verden igjen begynne å spille hnefatafl. 

Med svenske utvandrere kom spillet til USA, der det under borgerkrigen (1861-65) ble solgt i en modernisert versjon – «kampen for Unionen». Kongebrikken var erstattet med en «opprørsleder» som skulle forsøke å unnslippe president Lincolns unionssoldater.


Vil du trene opp dine egne kampevner? Last ned vikingenes spill her!

Carl von Linné dro på en lang ekspedisjon til samenes land sommeren 1732.
© Getty Images & SPL/Scanpix

Snapshot fra vikingtiden

I Ockelbo, 200 kilometer nord for Stockholm, fins vikingenes egen fremstilling av et hnefatafl-spill, meislet inn i en runestein. På steinen står det at den ble reist av vikingen Bläsa til minne om hans sønn Svarthövde, og at Fridälv var hans mor.

På 1200-tallet ble runesteinen brukt i et kirkebygg, og først oppdaget i 1795. Siden fungerte den som trappestein på en bondegård, før den kom tilbake til Ockelbo kirke. Uheldigvis brant kirken i 1904, og steinen sprakk. Skisser av den originale steinen gjorde det mulig å lage en kopi.

Ockelbo-steinen med hnefatafl-spillerne ble funnet i 1795.
© Berig.

De kristne stjal spillet!

Tilhengere av den nye religionen, kristendommen, lagde i 900-tallets England det hedenske vikingspillet om til alea evangelii – evangeliespillet. To lærde menn ved kong Adalsteins hoff fant opp spillet og beskrev reglene i et 117 sider langt manuskript.

Brettet hadde 17 x 17 felter, og hvert hjørne representerte et av de fire evangeliene. 48 onde angripere skulle forbi 24 forsvars-brikker for å få has på fire evangeliske brikker. Det krevde ingen latinkunnskaper å gjenkjenne spillet som en avart av hnefatafl.

Skaktafl når Skandinavia

Vikingene kalte selv spillet sitt for tafl – etter det latinske ordet tabula (bord). Låneordet la de til det nordiske hnefi (konge) for å skille det fra andre brettspill, som for eksempel kvatrutafl (backgammon), som korsfarere hadde med seg tilbake til Vest-Europa. 


Men på begynnelsen av 1200-tallet vant et nytt spill frem i Norden – sjakk, der begge spillere hadde like vilkår. Dette spillet kalte skandinavene naturligvis for skaktafl.

Norske sjakkbrikker fra 1100-tallet. Figurene ser ut som vikinger.
© AKG Images

Kanskje du er interessert i