Loch Ness: Hvem så uhyret først?

«Nessie» omtales første gang i verket Vita Columbae – Columbas liv – skrevet av abbed Adomnán på den skotske øya Iona rundt år 700.

I år 563 hadde den irske helgenen St. Columba reist til Skottland for spre Guds ord blant de hedenske piktene. Han grunnla kirken på Iona, og dro herfra inn i det skotske høylandet.

På en av sine reiser møtte Columba ifølge Adomnán noen folk i ferd med å begrave et lik. De fortalte at den døde var blitt offer for monsteret som levde i den langstrakte og dype sjøen Loch Ness. Resolutt befalte helgenen en mann i følget sitt å svømme over til motsatte bredd. Da uhyret viste seg, gjorde Columba korsets tegn og befalte det ikke å komme nærmere. Beistet stoppet brått, og forsvant tilbake i dypet.

Loch Ness-uhyret var borte i 1000 år

Uhyret i Loch Ness holdt seg deretter ute av syne i over 1000 år, frem til George Spicer og hans kone i 1933 fortalte at de hadde sett et langt, slangelignende vesen ved bredden av sjøen. Andre beskrev snart lignende opplevelser, og allerede i 1934 ble et fotografi av «Nessie» offentliggjort.