Hva var «Medusas flåte»?

Franske Théodore Gericault malte mesterverket sitt på bakgrunn av et virkelig forlis. I 1816 gikk fregatten Méduse på grunn på en sandbanke i Atlanterhavet utenfor kysten av Vest-Afrika. 250 mann fikk plass i skipets livbåter, mens 147 andre ble satt på en tømmerflåte og tatt med på slep. Etter kort tid ga kapteinen ordre om å kappe tauene fordi flåten sinket båtene.

På flåten brøt det snart ut kamper om de knappe forsyningene. Allerede den første natten ble 20 drept eller begikk selvmord ved å kaste seg i havet. Bølgene slo inn over det søkklastede fartøyet, og bare de skipbrudne som satt midt på flåten, kunne være sikre på ikke å bli skylt på sjøen.

Etter fire dager var det bare 67 mann igjen på flåten. Sulten drev flere til kannibalisme, og alt samhold forsvant. Døde ble fortært, og de sterkeste kastet svekkede kamerater over bord.

Den tolvte dagen fikk den franske briggen Argos flåten i sikte. Da var bare 15 mann i live, og fem av dem bukket under de neste dagene. Kapteinen og resten av mannskapet i livbåtene kom seg inn til kysten og videre over land til den franske kolonien Senegal.

I Frankrike valgte 27 år gamle Gericault å forevige historien på lerretet. Resultatet ble et mesterverk som sikret ham berømmelse.