Hvem ryddet opp på slagmarken?
Hva gjorde vinnerne med de falne soldatene?
Polfoto/Corbis
Franske bønder fikk på 1800-tallet den tvilsomme oppgaven å begrave døde soldater og hester – få timer etter slaget, uansett vær.
Menige soldater, krigsfanger eller lokale bønder har som regel fått i oppgave å begrave soldatene på slagmarkene. På grunn av smittefare var det avgjørende å få de døde begravd så snart som mulig etter et slag. På mange slagmarker begravde soldatene sine falne kamerater og dekket dem raskt med bare noen centimeter jord.
Deretter risset de den falnes navn og nummer på et trekors eller lignende. Under slaget ved Hastings i 1066 slo normannerne, som var fjerde generasjons vikinger fra Normandie, den engelske hæren. Flere tiår etter lå det fortsatt skjelettrester på slagmarken. Normannerne begravde sine egne og leverte ut likene av høytstående engelskmenn til pårørende.
- Mest leste
- Siste
Hitlerjugend ble kanonføde
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Kjøp Historiens Vendepunkter
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Gallup
Quiz: Tre kjappe om fortidens sivilisasjoner
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Prøv Historiebladet
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Ta diktatortesten
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
