Hvem ryddet opp på slagmarken?
Hva gjorde vinnerne med de falne soldatene?
Polfoto/Corbis
Franske bønder fikk på 1800-tallet den tvilsomme oppgaven å begrave døde soldater og hester – få timer etter slaget, uansett vær.
Menige soldater, krigsfanger eller lokale bønder har som regel fått i oppgave å begrave soldatene på slagmarkene. På grunn av smittefare var det avgjørende å få de døde begravd så snart som mulig etter et slag. På mange slagmarker begravde soldatene sine falne kamerater og dekket dem raskt med bare noen centimeter jord.
Deretter risset de den falnes navn og nummer på et trekors eller lignende. Under slaget ved Hastings i 1066 slo normannerne, som var fjerde generasjons vikinger fra Normandie, den engelske hæren. Flere tiår etter lå det fortsatt skjelettrester på slagmarken. Normannerne begravde sine egne og leverte ut likene av høytstående engelskmenn til pårørende.
Relaterte artikler:
- I år 1066 ble Englands skjebne avgjort i Slaget ved Hastings
- Blodbad banet vei for opprør
- 168 spanjoler erobrer inkariket
- Den store nordiske krigen
- Slaget ved Austerlitz
- Slaget om storbritannia
- Aleksander hadde falt ved Granikos?
- Harald hadde vunnet ved Hastings?
- Jødenes siste bastion
- Tyrkerne knuste Konstantinopel
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Historie nr. 13 er ute
Nytt blad: Jakten på de siste naziforbryterne, rettsmedisinens fascinerende hitsorie, Kontiki-ekspedisjonen og romernes gullgruver.
