Hvor langt kom vikingene?

Fra plyndringen av klosteret på Lindisfarne i 793 og 200 år frem dukket vikingskip opp langs kysten over store deler av Europa. Noen ganger kom de som handelsreisende, men ofte var de ute på rene plyndringstokt.

En stor flåte seilte i 859 mot sør fra Seinen i Frankrike og gjennom Gibraltarstredet. Vikingene herjet på kysten av det nåværende Marokko og beseiret en muslimsk hær før de fortsatte lenger inn i Middelhavet. Flåten overvintret i Rhône-elven, og i 860 ble de italienske byene Pisa og Luna plyndret.

Vikingene ble keiserens leiesoldater

Russlands elver var lenge ferdselsåre for handelsfolk og krigere fra Skandinavia på vei sørover. I 860 herjet en vikingflåte i området rundt Konstantinopel – hovedstaden i Østromerriket. Nordboerne imponerte, og keiser Basil 2. opprettet i 988 en garde av såkalte «væringer» – bemannet med leiesoldater fra Skandinavia.

Den første bosetningen på Grønland tilskrives Eirik Raude på slutten av 900-tallet. Arkeologiske funn derfra er datert til 986. Ifølge sagaene seilte etterkommerne hans videre mot vest og oppdaget ukjente områder – blant annet Vinland. Rester av en vikingbosetning fra rundt år 1000 ble gravd ut av Helge Ingstad på Newfoundland i 1960-årene. På den amerikanske østkysten er det også funnet runeinskripsjoner og skandinaviske mynter.

Mot nord

I 874 bosatte de første vikingene seg på Island. De slo seg også ned på Grønland i 986.

Mot øst

Via de russiske elvene kom vikingene til både Svartehavet og Det kaspiske hav.

Mot sør

I år 859 ble Middelhavet hjemsøkt av vikinger. De plyndret blant annet byene Pisa og Luna i Italia.

Mot vest

Vikinger kom til Newfoundland rundt år 1000 og utforsket muligens også østkysten av Nord-Amerika.