Selv makedonerkongen Aleksander den store delte ut medaljer til sine offiserer, frender og vasaller omkring 330 f.Kr. Et gammelt skrift beskriver dem som «gylne knapper». I Roma delte både keiser, hær og marine ut en lang rekke dekorasjoner, for eksempel medaljer av gull, sølv og bronse. Både den enkelte legionæren og hele enheter kunne få hederstegn hvis de kjempet tappert.
Opp gjennom middelalderen hendte det at konger, adelige og religiøse overhoder delte ut medaljer. Men de kom for alvor på moten i renessansen, der lærde og kunstnere også begynte å hylle hverandre med premier.
Antall dekorasjoner økte kraftig under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. De ble delt inn i ordener, hederstegn og medaljer. Adelige, offiserer, statssjefer og senere forretningsfolk kunne opptas i ordener – brorskap inspirert av middelalderens ridderordener. Hederstegn ble gjerne tildelt for lang og tro tjeneste i militære eller sivile statsembeter, mens krigshelter fikk medaljer som belønning for innsatsen.
De fleste tapperhetsmedaljer stammer fra 1800-tallet. Jernkorset og Sovjetunionens helt deles ikke ut lenger.
Æreslegionen, Frankrike

Victoriakorset, Storbritannia

Jernkorset, Tyskland

Sovjetunionens Helt, Sovjetunionen

Æresmedaljen, USA

Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.